Henrik Krummedike

Henrik var sønn av den danskfødte ridderen og riksråden Hartvig Krummedike og arvet med tvilsom hjemmel Hartvigs store norske jordegods. Selv om han tilbrakte ungdomsårene i Danmark, etablerte han seg derfor som myndig mann i Norge. Henrik oppfattet seg likevel gjennom hele livet øyensynlig som både norsk og dansk. Henrik var, som sin far, handlekraftig og dyktig både som politiker og godsbygger, og hadde en høyt utviklet evne til å forene private interesser med unionsmonarkens i Norge. Han spilte en sentral rolle for å sikre unionskongens kontroll over Norge i de første tiårene av 1500-tallet.

Både Hartvig og Henrik ser ut til å ha provosert sine norske standsfeller på grunn av sin posisjon som unionskongens favoritt i Norge. Samtidig ser Henrik ut til å ha hatt et godt forhold til bøndene. Han arvet fra faren et personlig fiendskap med Alv Knutsson (fra slekten Tre Roser), en konflikt som ble videreført til Alvs sønner, Knut og Odd. Henrik ble lensherre på Akershus i 1487 og på Båhus i 1489. Samme år ble han også medlem av det norske riksrådet.

Henrik ble beleiret på Båhus av opprørslederen Knut Alvsson i 1502, men fikk unnsetning av hertug Christian, den senere kong Christian 2. Henrik ble allerede i samtiden tillagt ansvaret for at Knut Alvsson ble drept under et forhandlingsmøte på Oslo havn samme år, og ble så forhatt for denne ugjerning at kongen måtte forflytte ham til Danmark. Her fikk Henrik forlening og ble tatt opp i det danske riksrådet uten at han meldte seg ut av det norske.

Henrik var dansk gift og bygde opp et stort dansk godskompleks i tillegg til sitt norske. I Danmark framstod Henrik mer standslojal i politiske spørsmål enn hva han hadde gjort i Norge. Han distanserte seg fra kongemakten og ble en kraftig motstander av Christian 2., som fratok Henrik alle lenene hans i Norge og Danmark. Henrik gjenvant lenene og støttet opprøret mot Christian 2. i 1523. Samme år greide Henrik, som Frederik 1.s utsending, å sikre det sønnafjelske Norge for kongen.

Det norske riksrådet forsøkte imidlertid å gjøre en endelig slutt på Henriks posisjon i Norge i 1524, ved å frata ham alle norske len og medlemskap i riksrådet. Dessuten ble Henrik nektet å bosette seg i Norge på nytt. Begrunnelsen for de drastiske tiltakene var den store makten Henrik hadde hatt i Norge under kongene Hans og Christian 2., manglende avgiftsinnbetaling fra sine mange norske len, dessuten påstått urettvis opptreden både mot geistlige og verdslige herrer og mot allmuen.

Da Frederik 1. hadde sikret seg større innflytelse i Norge og samholdet innenfor det norske riksrådet hadde brutt sammen, fikk Henrik tilbake sine norske len i 1528. Året etter fulgte han tronfølgeren Christian, den senere kong Christian 3., som ledet en dansk adelsdelegasjon med betydelige troppestyrker til Oslo for møte med det norske riksrådet. Målet var å øke og befeste kong Frederiks makt i Norge.

Kort før han døde i 1530, fikk Henrik også oppleve at svigersønnen, den danske adelsmannen Eske Bille, ble høvedsmann på Bergenhus. En forlening som Henrik hadde rådet Eske å ta i mot.

• Henrik Krummedike i Norsk biografisk leksikon
• Norge i senmiddelalderen