Paven benådet snart Galilei. Han fikk lov til å bo i sitt hjem i Arcetri ved Firenze hvor han forfattet den før nevnte boken Samtale om de to nye vitenskaper, som inneholder Galileis viktigste undersøkelser på mekanikkens område. På grunn av forbudet mot skriftene hans, måtte venner av ham få den trykt i Nederland og omhyggelig holde det hemmelig at Galilei selv ønsket dette.
Galilei ble til slutt blind og døv. Hans elever Vincenzo Viviani (1622–1703) og Evangelista Torricelli (1608–1647), som fikk lov til å oppholde seg hos ham, skrev ned hans tanker for ham.
Da døden kom, var han i ferd med å diktere sine anskuelser om lovene for støt. Hans støv ble i 1737 bisatt i kirken Santa Croce i Firenze. Galileis samlede verker er utgitt av den italienske staten (Edizione nazionale) under redaksjon av Antonio Favaro i 1890–1908. Et utdrag av 100 brev som han hadde skrevet til sin eldste datter Maria Celeste, som var nonne, ble utgitt anonymt i 1870. Først i 1992 ble Galilei rehabilitert av den katolske kirke.
Galileis virksomhet fikk stor betydning, ikke bare for den naturvitenskapelige utviklingen, men også for filosofien. Hans teorier og metoder ga sterke impulser til fremveksten av det generelle materialistisk-mekanistiske verdenssynet som dominerte både naturoppfatning og metodesyn hos filosofer som René Descartes (1596–1650) og Thomas Hobbes (1588–1679). Galilei er blant en av de første i nyere tid som formulerer læren om primære og sekundære sansekvaliteter.
Kommentarer (2)
skrev Anja Zwicky
svarte Kaare Aksnes
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.