Internasjonalt er han anerkjent for en betydelig teoretisk-metodisk innsats; noen vil kalle det et paradigmeskifte. Da Barth vendte hjem fra USA, hadde det allerede skjedd en omveltning her i landet, idet faget etnografi hadde tatt steget fra kulturhistorie og diffusjonisme til sammenlignende sosiologi. Dette var allerede godt forberedt i det fagmiljø Barth fant seg til rette i: magasinloftet på Etnografisk Museum i begynnelsen av 1950-årene. Her møtte han samtalepartnere, og her utviklet han de tanker som senere, i Bergen, skulle utkrystallisere seg til det såkalte generative og prosessanalytiske perspektiv på samfunnet. Dette innebar et skifte fra et statisk, struktur-funksjonalistisk syn til en dynamisk, aktørorientert angrepsvinkel: Hver enkelt aktør (individ eller kollektiv) er underkastet et sett begrensninger og muligheter som virker bestemmende på deres handlingsvalg. Forskerens oppgave er å analysere slike valgsituasjoner og derved avdekke mekanismene i den sosiale prosessen.
Denne måten å resonnere på, som gikk under navnet «the Bergen school of anthropology», ble en del av den faglige debatt i årene som fulgte. Mest betydning fikk tankegangen om generative modeller form i skriftene Segmentary Opposition and the Theory of Games (1959) og Models of Social Organization (1966). Barth ble det naturlige midtpunkt i dette miljøet. En viktig side ved hans virke var nettopp den miljøskapende: ved innsikt og fantasi å gi inspirasjon til å frembringe noe i fellesskap, bygd på ulike erfaringer fra mange kanter av verden. Han oppildnet kolleger og studenter til innsats globalt og ikke minst lokalt. Studentene ble oppfordret til å kaste seg over hjemlige temaer og problemstillinger, og selv ledet han symposiet som førte til utgivelsen av The Role of the Entrepreneur in Social Change in Northern Norway (1963), en bok som skulle få stor betydning for studiet av lokalsamfunn og regionalforskning mer allment.
Likevel er det hans arbeider basert på materiale fra den ikke-europeiske del av verden som er best kjent, først og fremst monografiene og artikler som Ecological relations of ethnic groups in Swat, North Pakistan (1956). Den mest siterte boken er betegnende nok Ethnic Groups and Boundaries. The Social Organization of Cultural Difference (1969), et annet samarbeidsprosjekt og produkt av et symposium. I mange år var dette standardverket innenfor temaet «etnisitet».
Etter andre verdenskrig fikk anvendt antropologi fotfeste også i Norge, og Barth var en av de første som tok på seg utredningsoppgaver vedrørende nomader og spørsmålet om bofasthet i henholdsvis Iran og Sudan. I slutten av 1990-årene fungerte han, sammen med sin kone Unni Wikan, som rådgiver for UNICEF i spørsmål om vann, sanitæranlegg og hygiene i Bhutan.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.