Etter det intellektuelle samarbeidet som resulterte i Den hellige familie (1845) og Den tyske ideologi (skrevet i 1846, men publisert først i 1932), var Marx og Engels i 1847 med på å stifte en komité i Brussel tilknyttet den London-baserte arbeiderbevegelsen De rettferdiges forbund (League of the Just). Forbundet var en internasjonal, sosialistisk kampgruppe, først opprettet i 1836 av tyske arbeidere i eksil i Paris, som i 1839 måtte flykte fra Frankrike etter å ha støttet et mislykket kuppforsøk. Under Marx' og Engels' betydelige innflytelse endret gruppen snart navn til Kommunistenes forbund. På tampen av 1847, under forbundets andre konferanse der representanter fra forskjellige deler av Europa deltok, ble det vedtatt at Marx og Engels skulle skrive dets programerklæring i form av et manifest for kommunismens grunnprinsipper og politiske retningslinjer.
Manifestet ble ført i pennen utelukkende av Marx i løpet av januar 1848, skjønt han hentet inspirasjon fra Engels' skrift Kommunismens grunnsetninger (1847) samt deres tidligere samarbeid. De står derfor begge som forfattere. Det ble først publisert anonymt i tysk språkdrakt i London den 21. februar 1848. Det ble kjent at Marx og Engels sto bak teksten med den engelske oversettelsen i 1850.
Selv om Manifestet ble utgitt under februarrevolusjonen i 1848 og hurtig ble oversatt til flere språk, hadde det forsvinnende liten innvirkning på de umiddelbare politiske hendelsene og ville falle i glemsel gjennom 1850-tallet. De europeiske opprørene i 1848 ble slått hardt ned på av styresmaktene, og Kommunistforbundets nystiftede avis Neue Rheinische Zeitung i Köln, som Marx var redaktør for, ble forbudt i 1849 etter bare ett år i drift. Marx dro i eksil til London, og flere av Kommunistforbundets medlemmer ble dømt til fengsel for opprørsk aktivitet i 1852, hvilket førte til forbundets oppløsning.
Det var først på 1860-tallet at Manifestet tiltok i politisk viktighet i sammenheng med Marx' innflytelse i Den første internasjonale. Internasjonalens programerklæring, også kalt inauguraladressen, var det Marx som utarbeidet med sterk inspirasjon fra Manifestet. I 1872, i kjølvannet av Pariserkommunen i 1871, kom en rekke nyutgivelser av Manifestet, også i USA for første gang. Det ble også lovlig å publisere det i Tyskland. Marx og Engels omdøpte det da fra Det kommunistiske partiets manifest (Manifest der Kommunistischen Partei) til Det kommunistiske manifest (Das Kommunistische Manifest).
Langsmed den voksende arbeiderbevegelsen og sosialismens og kommunismens utbredelse i partipolitikken på slutten av 1800-tallet og inn i 1900-tallet økte også Manifestets utgivelsesrytme og berømmelse. Etter oktoberrevolusjonen i 1917, da kommunismen for første gang ble en revolusjonær styreform på statsnivå med marxisme-leninismen som teoretisk anker, befestet Manifestet sin betydning i verdenshistorien.
Den første oversettelsen til norsk ble utgitt i 1918 av Arbeiderpartiet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.