Forgylling, kunsten å overtrekke en flate med gull. Til forgylling benyttes hovedsakelig bladgull, men billigere slagmetall kan også brukes. Overflaten som skal forgylles må være grundert med flere lag grundering, som består av kritt og lim. Over denne legges en bolus, som består av leire og gelatinlim (tidligere harelim). Bolusen fuktes med «netzvann», en blanding av vann og sprit, før bladgullet legges på med en myk, langhåret pensel. Til slutt poleres overflaten med en polersten av agat. Dette kalles blankforgylling.
Ved mattforgylling bestrykes krittunderlaget med en tørrende olje. Når denne er nesten tørr, legges bladgullet/slagmetallet på, og det poleres ikke.
Forgylling av bokbind
Forgylling av bokbind foregikk tradisjonelt med eggehvite som bindemiddel. I dag benyttes gull, som er ferdig preparert med en varmefølsom limfolie. Gullet preges inn i skinnet med oppvarmede stempler.
Forgylling av porselen
Forgylling av metallgjenstander
Forgylling av metallgjenstander utføres som oftest ved elektrolyse i kaliumgullcyanidbad og med anoder av rent gull, rustfritt stål, platina eller andre materialer. Forgylling kan også utføres ved pådamping av gull i vakuum; denne metoden er godt egnet for påføring av meget tynne gullbelegg og kan brukes både for metaller og for ikke-metalliske materialer.
Lueforgylling
Lueforgylling eller brennforgylling var den vanlige metoden for forgylling av metaller helt til elektrolysemetoden ble tatt i bruk i første halvdel av 1800-tallet. Lueforgylling består i at kvikksølv og gullpulver røres sammen til en masse; etter at massen er pålagt gjenstanden, utsettes denne for sterk ild. Kvikksølvet fordamper, og derved festes gullet til underlaget. Metoden er nå forbudt som helsefarlig på grunn av de giftige kvikksølvdampene.