Versj. 15
Denne versjonen ble publisert av Roger Pihl 5. mars 2015. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse og informere. Ifølge FNs estimater blir det årlig brukt ca. 3350 milliarder kroner i verden på reklame (tall fra 2004).

Reklame og markedsføring reguleres i første rekke av Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) av 16. juni 1972. I Norge er det forbud mot reklame for produkter som alkohol og tobakk og tv-reklame rettet mot barn.

Se også markedsføring, markedskommunikasjon, reklamekampanje, reklamebyrå og eventmarkedsføring.

Det skilles mellom overtalende (persuasive) reklame og informativ reklame. Mens overtalende reklame gjerne tar i bruk dramatiserende grafiske virkemidler med sikte på å påvirke folks holdninger, kjennetegnes informativ reklame ved saklig og nøytral informasjon om produktet og dets egenskaper. Ofte kan det likevel være vanskelig å skille mellom informativ og påvirkende reklame. Selv der reklamebudskapet gir inntrykk av å være saklig og nøytralt, kan valg av ord, formuleringer og grafiske virkemidler gjøre at budskapet likevel får med seg en følelsesmessig appell som påvirker mottakerne.

Den vanligste formen for reklame er annonsering i avis og andre trykte medier (avis, ukeblad, fagblad og lignende), men TV regnes for å være det mest effektive reklamemediet. Ved siden av TV (TV-spot og betalt sponsorplass til logo og firmanavn) er reklame i radio (radio-spot) og kinoreklame mye brukt – likeledes plakatreklame (trafikkreklame osv.). Ifølge tall fra Nielsen Media Research kjøpte annonsørene plass i disse mediene for nærmere 19 milliarder kroner i 2005. Ingen brukte så mye penger på reklame i 2005 som Lilleborg, Norges største annonsør av internasjonale merkevarer. Lilleborg Dagligvare brukte over 320 millioner kroner på betalt annonseplass i massemedia. (Forbruket av reklame på Internett er ikke tatt med her.)

TV3 er landets tredje største kommersielle TV-kanal, men kanalen har en langt dårligere dekning enn de to konkurrentene med vel 64 %. TVNorge kom på andre plass med nesten 90 %, mens TV 2 nådde over 97 % av landets TV-seere i 2004. (Kilde: nettstedet propaganda-as.no.)

Internettreklame er den reklamekanalen som vokser mest. Den antas (ifølge e-guiden.no) å ligge an til å være den 4. største i Norge. Det ville innebære at reklameforbruket via Internett kom opp i over én milliard kroner i 2005. Alternativene er mange, for eksempel bannerannonser med filmsnutter som dukker opp i ulike former på «world wide web», mens annonser på «finn.no» kan minne mer om tradisjonelle rubrikkannonser.

Forbrukerombudet har sammen med de andre nordiske forbrukerombudene laget noen regler for reklame på Internett når den er rettet mot barn og unge.

Eksempler på øvrige former for reklame: Brosjyrer og lignende trykksaker, reklame på busser, drosjer og husvegger, reklamefilm, DVD og direkte markedsføring som e-postreklame (spam), postordrekataloger, adressert og uadressert reklame i posten og reklame via SMS og telefon.

Er reklame som kanaliseres via mellomledd. Det kan være reklame i form av logo/merkenavn på et klesplagg (for eksempel T-skjorte) som folk går med, eller en idrettskjendis som sørger for at reklame for en sponsor blir vist på skjermen i en sportssending. Det kan også være tilfeller der en ser at en kjent skuespiller (og rollemodell) viser sitt Rolex armbåndsur eller sin Nokia mobiltelefon i en spillefilm eller et underholdningsprogram på TV. (Se produktplassering.) Bruk av opinionsleder som mellomledd bygger på en antagelse om at forbrukere kan være engstelige for å være blant de første til å adoptere et nytt produkt på markedet. Følgelig vil annonsøren først rette reklamebudskapet til personer med innflytelse i målgruppen i håp om at andre vil følge etter.

Er film som har til hensikt å skape oppmerksomhet, vekke interesse for og informere om en idé, tjeneste, et produkt eller logo/varemerke. Hensikten kan være oppbygging og vedlikehold av merkevarers image og appell (der hyppige påminnelser er et viktig virkemiddel). Reklamefilm brukes også av ideelle organisasjoner, institusjoner og offentlige etater i forbindelse med holdningskampanjer. En reklamefilm for kino kan også være en forsmak på kommende filmer (trailer). I likhet med en TV-spot kan det dreie seg om korte filmsnutter sammensatt av interessevekkende utklipp. Selv om hver av glimtene er så korte at de knapt kan oppfattes, vil de likevel kunne ha en reklameeffekt. Jf. subliminal persepsjon (ubevisst sansing av informasjon) som gjør at bilder som vises så kort tid at de ligger under terskelen for vanlig bevisst oppfattelse, likevel kan synes å ha innvirkning på en persons opplevelse, persepsjon, holdninger og atferd.

Norske reklamefilmer konkurrerer hvert år om reklamebransjens pris Gullblyanten og TV 2s pris Gullfisken. Den årlige reklamefilmfestivalen i Cannes deler ut priser i en rekke kategorier; her har norske reklamefilmprodusenter hevdet seg svært godt.

Se også reklamefilm.

Fordeling på medium av midler brukt av norske annonsører til kjøp av annonseplass - alle tall i 1000 kr:

Medium 2013 2014
Dagspresse 1491 1233
Ukeblad 246 221
Fagblad 54 41
Plakat 405 363
Direktereklame 1118 990
Kino 62 48
Radio 372 388
Fjernsyn 3331 3411
Internett 1846 2397
Andre 57 46
TOTALT 8982 9138

Kilde: Medienorge

Reklamemarkedet målt per innbygger:

Marked 2011 Mrd omsetning NOK, dollarkurs 5.60 Omsetning NOK per innbygger
Sveits 27,5 3590
Norge 15,7 3331
USA 824,4 2627
Sverige 20,9 2292
Danmark 11,8 2124
Storbritannia 111,6 1772
Finland 8,7 1647
Tyskland 116,7 1435
Frankrike 73,7 1123
Russland 45,4 329
Kina 305,2 227
India 33,9 28

Kilde: Mediacom