OL eller de olympiske leker er en multisportskonkurranse som avholdes hvert fjerde år. OL veksler mellom sommerleker og vinterleker. Norge har arrangert olympiske vinterleker to ganger; Oslo i 1952 og Lillehammer 1994. Lekene var opprinnelig forbeholdt amatører, men i 1988 åpnet IOC for profesjonelle idrettsutøvere, og i dag er skillet så og si borte. Kvinner deltok første gang i OL i 1900, i tennis og golf. Siden da har flere og flere OL-idretter blitt åpne for kvinner. OL i Sotsji 2014 er første vinter-OL der kvinner deltar i hopprenn. De paralympiske lekene for utøvere med funksjonsnedsettelser holdes rett etter de olympiske lekene.
De olympiske lekenes moderne historie
De olympiske lekene var opprinnelig idrettskonkurranser i det gamle Hellas som ble regelmessig arrangert i nesten 1200 år. De moderne olympiske leker ble skapt etter initiativ av franskmannen Pierre de Coubertin. Han er kjent som mannen bak OL-ringene, OL-flagget, den olympiske ed og det uoffisielle olympiske valgspråket: Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Ol-ringene symboliserer brorskap og vennskap mellom de fem verdensdelene.
Sommerleker
Coubertin tok initiativ til en internasjonal kongress i Paris 1894 med utsendinger fra flere land, hvor man besluttet å arrangere olympiske leker etter antikkens mønster i Athen 1896.
OL skulle deretter arrangeres hvert fjerde år, som første året i, og feiringen av, en olympiade – en fireårs periode slik de gamle grekere brukte begrepet. Samtidig ble Den internasjonale olympiske komité, IOC, stiftet med 14 medlemmer. Den skulle lede en olympisk bevegelse uavhengig av nasjonale og økonomiske interesser, selv velge sine medlemmer, samt bestemme program, tid og vertsby for lekene og overvåke at deltagerne var amatører. Nasjoner som sluttet seg til den olympiske bevegelse, opprettet etter hvert nasjonale olympiske komiteer underlagt IOCs regler, bl.a. Norges Olympiske Komité i 1905.
Vinterleker
Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Konkurransene ble opprinnelig kalt «internasjonal vintersportsuke», men fikk offisiell status som olympiske vinterleker to år senere.
Ol i kunstformer
I perioden 1912–48 ble det utdelt medaljer innen ulike kunstformer i forbindelse med sommerlekene, i alt 45 gull-, 53 sølv- og 49 bronsemedaljer i arkitektur, skulptur, malekunst, litteratur og musikk. Nordmannen Holger Sinding-Larsen ble tildelt sølvmedalje for byplanlegging i 1920.
Medaljer og mestvinnende utøvere
Tradisjonen med å gi medaljer i gull, sølv og bronse til de tre beste utøverne i en OL-idrett begynte i 1904. Svømmeren Michael Phelps fra USA er verdens mestvinnende utøver i sommer-OL. Norske skiløper Bjørn Dæhlie er verdens mestvinnende utøver i vinter-OL. Den første nordmannen som tok OL-gull var Gudbrand Skatteboe i 1906. Norge har tatt totalt 460 medaljer i OL siden de moderne lekene begynte.
Politiske forhold
De olympiske lekene har vært gjenstand for politisk konflikt gjennom 1900-tallet. Etter første verdenskrig var Tyskland, Østerrike, Ungarn, Bulgaria og Tyrkia utestengt fra OL i Antwerpen i 1920. OL i Berlin i 1936 ble truet av boikott på grunn av Hitlers rasepolitikk. Tyskland og Japan var utestengt fra OL i 1948. Sør-Afrika var utestengt fra OL i perioden 1964 til 1988 på grunn av apharteid. Gjennom den kalde krigen var Sovjetunionen og Kinas deltagelse i OL gjenstand for boikott og politisk kontrovers.
Antikkens olympiske leker
Oldtidens idrettsleker ble holdt i Olympia i landskapet Elis på nordvestkysten av Peloponnes, Hellas. Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer, som er bevart hos Evsebios av Caesarea, setter årstallet til 776 f.Kr. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre. De ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som 'olympiader'. Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.Kr. De ble arrangert siste gang 393, da de ble forbudt av den romerske keiser Theodosius på grunn av deres hedenske, religiøst pregede karakter.
Opprinnelig varte lekene bare én dag og omfattet én øvelse: dromos, som var kappløp over én stadionlengde (1 stadion = 192,27 m). Senere (fra 728) kom løp over to stadier, med tverrvending midtveis, og langdistanseløp over opptil 24 stadier, dvs. vel 4600 m (dolikhos). Boksing, bryting, pankration (en kombinasjon av boksing og bryting) og femkamp (pentathlon, omfattet løp, bryting, lengdehopp, diskoskast og spydkast) ble også øvelser, samt kappridning og kappkjøring med stridsvogner. Lekene varte etter hvert i fem dager.
Seierherrene fikk opprinnelig bare en ærespris, som var en kvist eller en krans fra et hellig oliventre. Fremtredende idrettsstjerner ble dessuten æret med statuer innenfor det hellige tempelområdet (Temenos) eller på sitt hjemsted. Lekene var nemlig religiøse sammenkomster med omfattende ofringer i templene til guden Zevs og hans hustru Hera, og seierherrene ble betraktet som bærere av guddommelig kraft, som brakte velsignelse fra gudene til deres hjemsted. Senere fikk lekene et mer profesjonelt preg med bl.a. pengepremier til vinnerne.
Listen over seierherrer tyder på at spartanerne var de fremste idrettsmenn i det gamle Hellas. Fra starten av kunne bare frie greske borgere delta i lekene, altså ingen utlendinger eller slaver. Senere ble de åpnet også for grekere fra koloniene rundt Middelhavet. I 80 f.Kr. lot den romerske feltherren Sulla en del av lekene flytte til Roma som ledd i sin triumf, deretter var lekene også åpne for romerske borgere. Kvinner fikk ikke delta.
Utvalgt litteratur
Bergeland, Inge: Olympiske vinterleker 1924-1994 : høydepunkter, resultater og medaljevinnere, 1998
Bjørnsen, Knut, red.: Den offisielle boken fra de XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994, 1994
Dalby, Åge m.fl.: Olympiske sommerleker 1896-2004, 2004
Guttmann, Allen: The Olympics : a history of the modern games, 2nd ed., 2002
Jorsett, er. & Aage Møst: Boken om de olympiske vinterlekene, 1991
Jorsett, Per: 100 år med olympiske leker : Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok, 1996
Spivey, Nigel: The ancient Olympics, 2004,
Stolt, Åke: Ingen lek utan eld : en olympisk krönika från Aten till Aten, 2004
Swaddling, Judith: The ancient Olympic Games, updated ed., 2004