Lobbyvirksomhet, lobbyisme, på norsk også kjent som korridorpolitikk, er et begrep som brukes om forsøk fra utenforstående, for eksempel interesseorganisasjoner, bedrifter og mer tilfeldige pressgrupper, på å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten. Begrepet er utledet fra ordet lobby, etter navnet på inngangshallen i det britiske Parlamentet, der representanter for ulike interesser kan oppholde seg i et håp om å møte parlamentsmedlemmer som er villige til å lytte på deres budskap.
I de senere år er det blitt stadig vanligere at større virksomheter har ansatte som har som oppgave å påvirke beslutningstakere. Noen virksomheter leier også inn såkalte kommunikasjonsbyråer til å påvirke både forvaltningen, politikere og det offentlige ordskiftet.
Særlig i USA har man funnet det nødvendig med spesielle lover for å sikre en viss kontroll med lobbyvirksomheten. I USA brukes også ordet lobby som betegnelse på selve pressgruppen, for eksempel den såkalte våpenlobbyen (the gun lobby), som kjemper mot ulike forsøk på å regulere omsetningen av håndvåpen.
Innenfor EU er det vanlig med lobbyvirksomhet rettet ikke bare mot politikere, men også mot byråkratiet, og denne virksomheten er delvis formalisert gjennom ulike former for forhandlinger og høringer.
En person som driver med lobbyvirksomhet kalles en lobbyist, men denne betegnelsen kan i noen sammenhenger oppfattes å være nedsettende. Kommunikasjonsrådgiver er en alternativ – om enn noe mer unøyaktig – betegnelse, som kan oppfattes som mer nøytral.