Hestehov, hestehov (tegning, blomst og stengler) (bilde)
hestehov (tegning, blader) (bilde)
flerårig urt i kurvblomstfamilien. 5–20 cm høy, med hestehovformede blad og skjellet stengel med en enkelt, gulblomstret kurv. Jordstenglene er sterkt grenet, med utløpere i flere etasjer. Hestehoven er en av de tidligste og mest populære vårblomstene, stengelen med blomstene skyter opp allerede i mars–april, og først senere vokser bladene frem. Det er på leirjord hestehov trives best, og på dyrket mark kan den bli et meget ondartet ugress som helt dekker grunnen og som det er meget vanskelig å utrydde. Det kreves enten flere gangers radrensing hvert år i en egnet kultur flere år etter hverandre, eller sprøyting en gang i året i kornåkrer, der både middel, dose og tidspunkt er spesielt rettet mot hestehoven, gjerne i flere påfølgende år det også. I Norge er hestehov nokså vanlig i hele landet, bare noe sjeldnere på Sør- og Vestlandet. I fjellet går den opp til 1300–1400 moh.
Hestehov er en gammel medisinplante, det latinske navnet Tussilago betyr hostefordriver. Bladene og stundom også blomstene ble samlet og tørket. Drogen inneholder slim, bitterstoffer og garvestoffer og ble særlig brukt i hostemidler. Planten inneholder imidlertid også kreftfremkallende stoffer, og hestehov brukes ikke lenger som medisinplante.