Potens er innen matematikk et produkt av like faktorer, det vil si et tall eller uttrykk som er multiplisert med seg selv gjentatte ganger. n-te potens av tallet a skrives an og betyr a multiplisert med seg selv n ganger. Dette kalles også a opphøyd i n-te. Tallet a kalles potensens rot, og n er eksponenten, som her er et naturlig tall (1, 2, 3, ...).
Annen potens kalles vanligvis kvadratet av a, og tredje potens kalles for kuben. For eksempel er 42 lik 4·4 = 16 kvadratet av tallet 3, mens 23 er 2·2·2 = 8 er kuben av tallet 2.
Betegnelsesmåten for potens ble innført av René Descartes. For potenser gjelder blant annet regnereglene an·am = an+m og (an)m = an·m.
Potensbegrepet kan utvides til vilkårlige rasjonale eksponenter ved at man definerer \(a^1 = a, \, a^0 = 1, \, a^{-p} = \frac{1}{a^p}, \, a^{\frac{p}{q}} = \sqrt[q]{a^p}\).
Ved hjelp av grenseoverganger defineres potensen for eksponenter som er reelle tall og ikke naturlige tall. For dette utvidede potensbegrepet gjelder samme regneregler som for heltallige eksponenter. Ved hjelp av identiteten xn = enlnx kan man også generalisere potensbegrepet til eksponenter som er komplekse tall.
Funksjonen y = xn kalles ofte potensfunksjonen.
Potens i geometrien
Begrepet potens brukes også i geometrien. Har man gitt et punkt P utenfor eller innenfor en sirkel og trekker en sekant til sirkelen gjennom P, vil produktet man får, når lengden langs sekanten fra P til første skjæringspunkt med sirkelen multipliseres med lengden fra P til det andre skjæringspunktet, være det samme for alle sekanter gjennom P. Dette produktet kalles punktets potens med hensyn til sirkelen.