Versj. 24
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 15. desember 2021. Artikkelen endret 7 tegn fra forrige versjon.

Lobbyvirksomhet er en aktivitet som innebærer at interesseorganisasjoner, bedrifter, pressgrupper og enkeltpersoner forsøker å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten. I noen tilfeller forekommer det også at offentlige eller statlige virksomheter forsøker å påvirke andre deler av staten. Alternative betegnelser på den samme aktiviteten er lobbyisme eller korridorpolitikk.

Begrepet er utledet fra ordet lobby, etter navnet på inngangshallen i det britiske parlamentet i Westminster Palace. Der har representanter for ulike interesser siden 1800-tallet kunnet oppholde seg i et håp om å møte parlamentsmedlemmer som er villige til å lytte til deres budskap.

I de senere år er det blitt stadig vanligere at større virksomheter ansetter folk som har til oppgave å påvirke politiske beslutningstakere. Noen virksomheter leier også inn såkalte kommunikasjonsbyråer til å påvirke både forvaltningen, politikere og det offentlige ordskiftet.

Særlig i USA har man funnet det nødvendig med spesielle lover for å sikre en viss kontroll med lobbyvirksomheten. I USA brukes også ordet lobby som betegnelse på selve pressgruppen, for eksempel den såkalte våpenlobbyen (the gun lobby), som kjemper mot ulike forsøk på å regulere omsetningen av håndvåpen.

Innenfor EU er det vanlig med lobbyvirksomhet som ikke bare er rettet mot politikere, men også mot byråkratiet. Denne virksomheten er delvis formalisert gjennom ulike former for forhandlinger og høringer.

En person som driver med lobbyvirksomhet kalles ofte en lobbyist, men denne betegnelsen kan i noen sammenhenger oppfattes å være nedsettende. Ansatte i kommunikasjonsbyråer, som bistår oppdragsgivere i sine forsøk på å påvirke beslutningstakere, kan med en mer nøytral betegnelse omtales som kommunikasjonsrådgivere, men denne betegnelsen er til gjengjeld også en mer unøyaktig eufemisme. I norsk sammenheng har ansatte i kommunikasjonsbyråer som regel en tilbaketrukket rolle som tilretteleggere for påvirkning, og det er i de fleste tilfeller oppdragsgiverne selv som står for den direkte kontakten med beslutningstakere og andre som de ønsker å påvirke.

Lobbyvirksomhet har i Norge og andre land vært gjenstand for politisk debatt om hvorvidt denne virksomheten skal reguleres. Et vanlig krav fra forkjempere for regulering av lobbyvirksomhet er opprettelse av såkale lobbyregistre, der det blir registrert og offentliggjort hvilke kontakter politikere har med representanter for ulike interessegrupper. I Tyskland ble et slikt register opprettet med virkning fra 1. januar 2022, og her må regjeringsmedlemmer og medlemmer i Forbundsdagen registrere hvem de har samtaler med. Lignende krav har vært fremmet i Norge og andre nordiske land, men har foreløpig ikke blitt vedtatt opprettet.