yrkesskade

Yrkesskade er personskade, sykdom eller dødsfall som er resultat av en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke menes en plutselig eller uventet ytre hendelse som en person har vært utsatt for i arbeidet. Visse yrkessykdommer og klimatiske og epidemiske sykdommer blir også regnet som yrkesskade.

Belastningssykdommer i muskel-/skjelettsystemet, eller psykiske påkjenninger som har utviklet seg over tid, blir ikke regnet som yrkesskade.

Skaden må være inntruffet mens skadelidte var i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Skader som skjer på skole og i forbindelse med militærtjeneste, faller inn under yrkesskader.

Arbeidstakere som rammes av yrkesskade, har rett til særfordeler fra folketrygden og fra yrkesskadeforsikring tegnet av arbeidsgivere.

De samlede ytelsene fra folketrygden og fra yrkesskadeforsikringen skal i prinsippet gi en skadelidt full erstatning for økonomisk tap og for utgifter i forbindelse med skaden. Dessuten kan den skadelidte få ménerstatning for varige og betydelige skadefølger av medisinsk art. Denne erstatningen skal gi kompensasjon for ulemper som ikke fører til økonomisk tap, men som kan virke hemmende i dagliglivet.

Dersom yrkesskaden fører til at arbeidstakeren dør, har de etterlatte som vedkommende forsørget, krav på løpende ytelser fra folketrygden og standardisert erstatning fra yrkesskadeforsikringen. Ytelsene fra folketrygden er noe gunstigere enn trygdens ordinære ytelser til etterlatte.

Dødsfall ved yrkesulykke og yrkesskade regnes etter forskriftene i Helsepersonelloven som unaturlig dødsfall som skal meldes til politiet. Politiet bør i alminnelighet sørge for at det gjøres rettslig likundersøkelse.