Panoramarøntgen

Panoramarøntgen utføres i dag digitalt, hvilket innebærer at bilder kan lagres og vises elektronisk. Digital radiografi har fordeler i forhold tidligere tiders bruk av røntgenfilm i og med rask bildeprosessering, redusert stråledose og enklete lagring og deling av bildene.

Panoramarøntgen er ofte aktuelt ved:

• Vurdering av tann- og kjeveutvikling hos barn og unge.
• Undersøkelse av tilstedeværelsen og lokalisasjonen av visdomstenner og deres posisjon i forhold til andre strukturer.
• Identifisering av tann- og kjeveinfeksjoner, cyster, svulster og andre patologiske tilstander
• Behandlingsplanlegging, for eksempel ved tannimplantater, kjeveortopedisk behandling og andre kirurgiske inngrep.
• Påvise skader og brudd i kjevebenet etter traumer.

Panoramarøntgenapparatet består av en røntgenkilde og en detektor som beveger seg i en halvsirkel rundt pasientens hode. Røntgenstrålene passerer gjennom kjevepartiet og projiseres på detektoren. Bildet som fremkommer er en todimensjonell fremstilling av både over- og underkjeven, inkludert tennene og omkringliggende strukturer.

Før undersøkelsen må pasienten fjerne smykker, briller og andre metallgjenstander som kan forstyrre bildet. Pasienten vil bli bedt om å bite på en plastbit for å stabilisere kjeven og holde den i riktig posisjon under eksponeringen.

Panoramarøntgen medfører en minimal stråledose. Gravide som skal til panoramarøntgen bør likevel informere tannlegen eller radiologen om graviditeten slik at unødig bestråling av fosteret kan unngås, særlig i første trimester.

Panoramarøntgen ble først introdusert på 1960-tallet og har siden blitt en standard prosedyre innen odontologi. Dagens digitale panoramarøntgen gir høy bildekvalitet og redusert stråledose sammenlignet med tidligere versjoner av apparatet.

• røntgenundersøkelse
• odontologi
• tannlege