Epifyse er et endestykke på en rørknokkel som er avgrenset fra midtstykket eller skaftet, også kalt diafysen, av en bruskskive, også kalt epifyseskive. Epifyseskiven er til stede så lenge bendannelsen, det vil si veksten og utviklingen av knokkelen, foregår.
De fleste av kroppens knokler dannes i fosterlivet, omtrent fra åttende uke, på grunnlag av et bruskskjelett. Ved at blodkar med bendannende celler vokser inn i brusken, dannes det like etter fødselen benkjerner i leddområdene. Dette gir grunnlag for endochondral ossifikasjon, det vil si at brusken forbenes. De vokser gradvis, også kalt interstitiell vekst, og fortrenger brusken, med unntak av det ytterste laget, som forblir leddbrusk resten av livet. I overflaten har den ferdig utviklete epifysen et tynt lag kompakt ben, mens det indre består av svampet eller spongiøst ben, samt rød benmarg.
Epifysen vokser fast til diafysen i 16-20-årsalderen. Ved skader hos barn og unge, hvor epifyseskiven ennå ikke er forbenet, kan epifysen rives løs. Dette kalles epifysiolyse.