Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Per Holck 1. mars 2020. Artikkelen endret 555 tegn fra forrige versjon.

Slimhinne er en fuktig hinne som kler en indre overflate av et organ, eller et «innvollsrør» som i luftveiene, spiserøret og urinveiene.

Slimhinnen består i prinsippet av et epitellag og et underliggende bindevevslag (lamina propria mucosae), elastiske fibre samt glatt muskulatur i varierende grad (lamina muscularis mucosae). I eller under epitelet, som kan være én- eller flerlaget, er det slimproduserende intraepiteliale eller subepiteliale kjertler som fukter og "smører" overflaten. Det løse bindevevslaget gjør slimhinnen forskyvelig i forhold til det fastere underlaget (tela submucosa). Ofte finner vi også lymfatisk vev i slimhinnen. I kroppsåpningene går slimhinnen over i det ytre, forhornede hudlaget. Bukhinnen (peritoneum) representerer en spesiell type slimhinne.

Generelt danner slimhinnen et beskyttende og friksjonsreduserende cellelag. Spesielt i tarmen gjør slimet det lettere for tarminnholdet å passere. I luftveiene vil støvpartikler og bakterier kunne feste seg i slimet og bli transportert ut av flimmerhår, noe som er særpreget for luftveisepitelet. Det dannes også slim som lukker mormunnen.