NO853772L - Fremgangsmaate for etablering av en kommunikasjonskanal, modem-kommunikasjonssystem og mikroprossesorstyrt modem. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører synkrone modem-kommunikas jonssystemer, og mer spesielt høyhastighets flerpunkts avspørrings-kommunikasjonssystemer.

En hyppig utførelsesform av modem-kommunikasjonssystemer som kalles et flerpunkts avspørrings-kommunikasjonssystem, kombinerer et enkelt hovedmodem forbundet med dataterminal-utstyr (DTE) og en rekke fjernmodemer som hvert har sitt eget dataterminalutstyr. Hovedmodemet under styring av det tilsvarende dataterminalutstyr vil avspørre det fjerntliggende dataterminalutstyr gjennom de tilsvarende fjernmodemer, ett om gangen. Avspørringen blir utført ved å sende en adressekode som det tilordnede fjerntliggende dataterminalutstyr vil gjen-kjenne, og frembringe et signal som forespørsel om å sende (RTS) til fjernmodemet, hvoretter fjermodemet vil signalere til hovedmodemet ved å sende tilbake et kvitteringssignal. Før etterfølgende data kan utveksles, må hvert modem som vanligvis innbefatter en intern linjeutjevner, optimaliseres for å tilveiebringe den maksimale datastrøm og minst mulig signalfeil før datautvekslingen. Dette blir vanligvis tilveiebragt ved at det før datautvekslingen forekommer en innreguleringssekvens eller innkjøringssekvens med forutbestemte signaler og at modemet justeres for å maksimalisere nøyaktigheten av disse forutbestemte signaler.

En stor del av tiden blir modemsystemet brukt til avspør-ring av fjerntliggende systemer hvor lengden av de data som skal utveksles, er ganske kort. Den tid som er nødvendig for å utjevne og justere de respektive kommuniserende modemer over-stiger imidlertid ofte lengden på tiden av selve datautvekslingen. Under slike forhold blir kommunikasjonssystemet dårlig ut-nyttet og ueffektivt. Ytterligere økning i datakommunikasjons-hastigheten krever ytterligere eller utvidede tidsperioder for utjevningsregulering. Resultatet er at forbedringen i modemets dataoverføringshastighet blir redusert av den innledende modem-innkjøringssekvens, og dermed elimineres fordelen ved høyhastig-hets modemer i mange anvendelser.

Høyhastighets, flerpunkts avspørrings-kommunikasjonssystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et kommunikasjonssystem som innbefatter et hovedmodem og en rekke fjern- eller slave-modemer som har senderutjevnere som på for-hånd utjevner de signaler som overføres over datakanalen. Sender-forutjevnerne omfatter videre lagringsanordninger hvor de koeffisienter som brukes, blir beholdt når de først er valgt i løpet av en innledende, lang innkjøringssekvens. Deretter anvender slavemodemene på nytt de sender-rutjevningskoeffisienter som er tilordnet den spesielle kanal, sammen med en ^hurtig" innkjøringssekvens for finjustering av kommunikasjonsmodemene. Den foreliggende oppfinnelse benytter en innledende lang inn-kjøringssekvens på 2,4 sekunder der utjevnerkoeffisientene for en kanal fra et fjernmodem til hovedmodemet blir tilveiebragt ved hjelp av mottagerutjevneren i hovedmodemet og sendt til fjernmodemet for bruk i dets senderutjevner. Deretter blir mottagerkretsene i hovedmodemet justert ved hjelp av en sterkt forkortet hurtig innkjøringssekvens på 8,1 millisekunder forut for all overføring av data fra fjernmodem til hovedmodem.

Disse og andre trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå tydeligere av den følgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med tegningene, hvor: Figur 1 er et blokkskjema over et hovedmodem og et fjernmodem ; Figur 2 er et blokkskjema som viser flerpunkts-avspør-rings-arrangementet ifølge den foreliggende oppfinnelse; Figur 3 er et blokkskjema over modemet ifølge oppfinnelsen; Figur 4A er en lang innkjøringssekvens som tilveiebringes til alle fjernmodemer ved oppstarting av hovedmodemet; Figur 4B og 4C er representasjoner av fortsettelsen av den lange innkjøringssekvens på sende-anmodningssiqnalet (RTS) til det fjerntliggende dataterminalutstyret; og Figur 5 er et tidsskjema som viser den hurtige innkjørings-sekvens ifølge oppfinnelsen.

Et forenklet kommunikasjonssystem ifølge den foreliggende oppfinnelse som omfatter et modempar, er vist på figur 1, hvor et hovedmodem (50) kommuniserer med et fjernmodem (52). Fjernmodemet (52) som kan drives som et slavemodem isforhold til et hovedmodem (50), omfatter en sender (62) som kommuniserer med mottagerdelen (60) i hovedmodemet (50). Senderen (64) i hovedmodemet kommuniserer likeledes med slavemodemets (52) mottager 66 for å muliggjøre en toveis overføring av data over en trans-misjonslinje med veier 68 og 70. Veiene 68 og 70 tilveiebringes vanligvis ved hjelp av en toveis datakanal under anvendelse av kvadraturmodulasjon som er velkjent på området og ikke blir diskutert her. Før data fra dataterminal~utstyret blir over-ført, sender den fjerntliggende senderen som til å begynne med er ukompensert eller ikke utjevnet, en sekvens med innkjørings-signaler eller innreguleringssignaler til mottageren 60 i hovedmodemet 50. Mottageren 60 selvsynkroniserer og omfatter en utjevner 72 som selvregulerer seg over perioden til innkjørings-signalene, typisk en periode på en brøkdel av et sekund, idet reguleringen blir beskrevet ved hjelp av utjevnerkoeffisienter og mottager-tidsverdier. Deretter blir koeffisientverdiene 72 overført til hovedmodemets 50 sender 64 og sendt til slavemodemets 52 mottager 66. Koeffisientene blir så lastet inn i en senderutjevner 74 som kan forhåndsutjevne det signal som sendes av senderen 62. Senderen 62 i slavemodemet 52 innbefatter et forhåndsutjevnet overføringssignal som eliminerer det krav at hovedmodemets<7>50 mottager skal utjevne det mottatte signal for å tilveiebringe en feilfri mottagelse av data. Overføringen fra slavemodemets 52 sender 62 blir foregrepet av en kort innkjørings-sekvens hvor mottageren 60 finjusterer sine arbeidsparametre, slik som mottagerdata og bærebølge-tidsinnstilling og fase. Deretter fortsetter utvekslingen av DTE-data.

I den foretrukne flerpunkts avspørringsanordning som er

vist på figur 2, kommuniserer hovedmodemet 50 med en flerhet fjernmodemer 52, 54 og 56, som kan drives som slavemodemer med hensyn til hovedmodemet 50. Selv om det ikke er noen begrens-ning i antall mulige fjernmodemer i kommunikasjonsnettet, imøte-ser den foreliggende oppfinnelse maksimalt 99 slike fjernmodemer. Hovedmodemet 50 såvel som hvert fjernmodem 52, 54 og 56 har hver respektive dataterminal-utstyr (DTE) 51, 53, 55 og 57 tilknyttet. Alle modemer i systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse er under streng kontroll av de respektive dataterminalutstyr. Inn-ledningen av forbindelse og reaksjonen på denne blir dirigert av de respektive dataterminalutstyr. Spesielt avspør dataterminalutstyret i hovedmodemet hver av dataterminalutstyrene ved å overføre deres respektive adressesignal. Hovedmodemet 50 om-

danner så det spesielle adressesignal til signaler mottatt av hvert fjernmodem 52, 54 og 56, hvor alle tilknyttede dataterminalutstyr 53, 55 og 57 mottar hver overført adresse. Ved mottagelse av sin egen adresse reagerer dataterminalutstyret med en anmodning om å sende (RTS) til det respektive modem, som så sender et kvitteringssignal til hovedmodemet, som blir mottatt av det styrende dataterminalutstyr. Ifølge den foretrukne ut-førelsesform av oppfinnelsen blir de koeffisienter som er tilveiebragt av hovedmodemet for hvert fjernmodem 52, 54 og 56, mottatt av det spesielle slavemodem og lagret i et spesielt lagersted, vist som 74 på figur 1. Når slavemodemet 52 inn-leder en påfølgende kommunikasjonssekvens, behøver de kommuniserende modemer bare å utveksle en kort "hurtig" innkjørings-signalsekvens for å tilveiebringe den nødvendige finavstemning av mottageren i hovedmodemet. Deretter påbegynnes utvekslingen av DTE-data.

Figur 3 er et blokkskjema 50A av enten hovedmodemet 50 eller ett av slavemodemene 52, 54 og 56 ifølge oppfinnelsen. Modemet mottar et signal ved inngangen 82 av et båndpassfilter 84, som slipper gjennom de frekvenser som er av interesse og forkaster signaler utenfor det ønskede frekvensbånd. Båndpassfilterets"84 utgangssignal blir mottatt av en automatisk forsterkningsregu-lerings-krets 86 som normaliserer det mottatte signal til et mer eller mindre konstant nivå, som så blir digitalisert ved hjelp av en analog/digital-omformer 88. Det digitaliserte signal blir så mottatt av en frontende-prosessor (FEP) 90, som omfatter et apparat for å utføre en Hilbert-transformasjon av bestemte mottatte data, diskrete Fourier-transformasjoner, en bærebølge-rdeteksjonskrets og signaldemodulasjon. Dessuten tilveiebringer frontende-rprosessoren 90 et styresignal til AGC-kretsen 86 for å holde signalet ved et ønsket amplitydenivå over varierende betingelser. En ytre signalprosessor (SPP) 92 er forbundet med frontende-prosessoren 90 og omfatter den adaptive utjevner, fasegjenvinnings-elementene, beslutnings-punkt-generatoren og andre nødvendige funksjoner, slik som for gjenvinning av mottagerbærebølgen. Elementene i modemet 50As mottagerdel 60 som er beskrevet så langt, er vanlig kjent på området og Blir ikke diskutert her. Spesielt er frontende- prosessoren 90 og den ytre signalprosessor 92 tilveiebragt ved hjelp av programstyring av en integrert krets, Part nr. 7720, fremstilt av NEC, Japan.Programstyringen for realisering av de ovenfor beskrevne funksjoner ligger vel innenfor fagområdet til en fagmann på kommunikasjons- og modem-området og som kjenner Part nr. 7720, hvis anvendelse og referansemateriale hermed er innbefattet. De resulterende demodulerte datasctgnaler som frembringes av frontende-prosessoren 90 blir sendt gjennom mottagerstyringen 80, og spesielt en prosessor 94, og så til dataterminalutstyret (ikke vist). Prosessoren 94 arrangerer signalbitene i et spesielt seriemessig signalformat som kan mottas av det tilknyttede dataterminalutstyr.

Mottager-styrekretsen 80 innbefatter prosessoren 94 og en tilknyttet RAM- og PORT-ekspansjonskrets 96, Part nr. 8155 fra Intel Corporation, Sunnyvale, California, som kommuniserer med senderstyringen 100 i modemets 50A senderkrets 70A. Som beskrevet ovenfor tilveiebringer mottagerutjevneren som befinner seg i frontende-prosessoren 92, en utjevnerfunksjon med et antall tilhørende utjevnerkoeffisienter. Koeffisientene blir mottatt av styreprosessoren 94 i et hovedmodem og overført til PORT-ekspanderkretsen 96 for overføring til senderstyringens

100 prosessor 102. Overføringen av utjevnerkoeffisientene i et 8-bits format blir tilveiebragt over ledere 110 for på-følgende overføring. Koeffisientene omfatter en sekvens av vei-vekttall for en T/2-utjevner med 15 uttak. I tillegg til koeffisientverdiene sender den mottatte styrekrets 80 og spesielt prosessoren 94, signaler til sender-styreprosessoren 102, som dirigerer den etterfølgende overføring og realiseringen av koeffisientene i henhold til vektor-avbrudd for å dirigere etterfølgende behandling av data i prosessoren 102, idet operasjonen av avbrudds-tjenesterutiner eller programmer er velkjent på mikroprosessor-området. Koeffisientene blir lagret for senere bruk. Operasjonen med lagrede koeffisienter er beskrevet mer detaljert i US-patentsøkhad nr. 582.453. Når modemet drives som et hovedmodem, kan hovedmottagerens utf. jevnerkoeffisienter sendes som data til et slavemodem med én gang de er tilveiebragt i hovedmodemets senderkrets 100, som en fase i den lange innføringssekvens som er beskrevet nedenfor.

Alternativt kan hovedmodemets utjevnerkoeffisienter når de er mottatt som data ved hjelp av mottagerkretsen 80, når modemet drives som et fjernmodem, igjen overføres ved hjelp av vektor-avbrudd til slavemodemets senderkrets 100 for implementering i senderutjevneren 120. For effektiv og hurtig kommunikasjon mellom mottager- og sender-kretsene, henholdsvis 80 og 100, er det nødvendig at overføringen av koeffisienter på lederne 110 og vektorsignaler blir tilveiebragt praktisk talt samtidig. Vektorsignalene som sendes på leder 112 har en forutbestemt puls-sekvens fra senderporten P3.1 (til taktinngangen) i sender-styreprosessoren 102 samtidig med overføringen av koeffisient-verdier på lederne 110. Taktinngangen som er realisert i Intel 8039-prosessorkrets, inkrementerer en teller hvis verdi tilveiebringer avbruddsvektoren for etterfølgende overføring fra prosessoren 102 av koeffisientene på lederne 110. Det vises her til drift- og instruksjons-manualene til prosessorens 94 og 102 samt port-ekspanderkretsen 96, Part nr. 8155. Ved mottagelse av vektorsignalene tilbakesender sender-styreprosessoren 102 et kvitteringssignal på leder 114 til mottager-styreprosessoren 94.

Sender-styreprosessoren 102 mottar data fra det tilsvar--ende dataterminalutstyr (ikke vist) og overfører dataene i modi-fisert form til en etterfølgende digital prosessor for å tilveiebringe de nødvendige senderfunksjoner som nå er beskrevet, og omfatter Part nr. 7720 fra NEC, Japan.

Datasignalet blir mottatt selektivt gjennom en data-scrambler 104 i avhengighet av en velgerbryter 106, hvor scrambleren 104 tilveiebringer koding i henhold til en forutbestemt pseudo-tilfeldig tallsekvens, noe som er velkjent på området. Signalet blir mottatt av en punktgenerator 108 for å tilveiebringe en konstellasjon av datapunkter som har tilsvarende entydige fase- og amplitude-karakteristikker beskrevet ved hjelp av I- og Q-signalverdier. Det spesielle punkt som gene-reres, blir bestemt å tilsvare verdien av de signaler som skal overføres, innbefattet innkjøringssekvensen og de flere data-bit fra det tilknyttede dataterminalutstyr. I- og Q-signalene som frembringes av punktgeneratoren, blir selektivt mottatt

ved hjelp av et formende filter 122 i avhengighet av virkemåten til en bryter 124 for å innbefatte utjevneren 120, i avhengighet

av det spesielle driftssekvens-trinn som er under utførelse, og som diskuteres nedenfor under henvisning til figurene 4A-4C og figur 5. Resulterende signaler fra det formende filter 122 blir mottatt av en signalmodulator 124 som tilveiebringer den spesielle kvadraturmodulasjon for overføring til det eksterne utstyr. En tonegenerator 126 blir imidlertid selektivt tilveiebragt ifølge bryteren 128 for intermodem-signalering, som diskutert nedenfor. Signalene fra enten modulatoren 124 eller tonegeneratoren 126 blir så omformet til analog form ved hjelp av en digital/analog-omformer 130 og så koblet til overførings-veien på leder 132 ved hjelp av en forsterker 134 for korrekt signalnivå og isolasjon.

En typisk lang innkjøringssekvens er vist på figurene 4B og 4C. En foreløpig lang innkjøringssekvens er vist på figur 4A, som inntreffer når hovedmodemet først blir slått på. Sekvensen på figur 4A begynner med en taus periode eller av-periode 150 på 20 millisekunder fulgt av en signaltone ved 1700 Hz ved periode 152, som svarer til utvelgelsen av tonegeneratoren 106 på figur 3. Deretter blir første og andre toner T-^og T 9 over-ført ved 154 og 156, fulgt av en sekvens på 128 baud med signaler i henhold til CCITT spesifikasjon V.29, Segment 2, ved 158. Over en periode på 384 baud blir deretter en sekvens med signaler ifølge V.29, Segment 3, overført til det mottagende fjernmodem mottager i løpet av perioden 160. Deretter blir en sekvens med signaler i henhold til CCITT V.29, Segment 4, med varighet 48 baud overført i løpet av perioden 162. Sekvensen med signaler på figur 4A som innbefatter intervaller 150 til 162, blir tilveiebragt av hovedmodemet til alle fjerntliggende slavemodemer som er tilknyttet, og blir slått på når hovedmodemet til å begynne med slås på. Deretter blir brukerdata omfattende avspørringsadresser for det tilsvarende fjerntliggende dataterminalutstyr, sendt til alle mottagende modemer, slik som slavemodemene 52, 54 og 56 på figur 2.

Ved aktivering av et spesielt adressert dataterminalutstyr slik som DTE-59, blir et sende-anmodningssignal generert og får den fjerntliggende sender til å påbegynne en tone ved 1700 Hz og varighet 25 baud ved 170 på figur 4B, som når den mottas av hovedmodemets mottager ved 172, frakobler kretsene til dataterminalutstyret, og hovedmodemet svarer med en innledende av-periode på 20 millisekunder fulgt av et signal ved 1700 Hz henholdsvis ved 174 og 176. Signalet på 1700 Hz blir mottatt av det fjerntliggende slavemodem ved 178, hvor den fjerntliggende mottager detekterer bærebølgen og justerer signalnivået ved å aktivere AGC-kretsen. Det fjerntliggende slavemodem sender toner T-^og T_ til hovedmodemet ved 173 og 175 for å indikere den ønskede signaloverførings-hastighet,

og for å indikere at en lang innkjøringssekvens er ønsket.

Hovedmodemet tilveiebringer en lang kvitteringstone ved intervall 184, som blir mottatt av fjernmodemets mottager ved 186. Deretter reduserer hovedmodemet signaloverførings-hastigheten til en datahastighet på 7200 bps ved 188. Deretter påbegynner hovedmodemet en sekvens ifølge V.29, segment 2, med varighet 896 baud ved 190, som blir brukt til å inn-regulere fjernmodemets mottager-utjevner ved intervall 192.

I mellomtiden har det fjerntliggende slavemodem overført signaler som omfatter en sekvens av alternerende signaler med en konstant sekvens og alternerende fase i løpet av intervall 194, som blir mottatt av hovedmodemets mottager ved intervall 196 for å tilveiebringe frekvensforskyvning.

Etter en periode på omkring 800 baud med varierende signaler ved 194 tilveiebringer fjernmodemet en sekvens signaler ifølge W.29, segment 3 med en varighet på omkring 1 sekund ved 19 8. Hovedmodemets mottager detekterer overgangen mellom segment 2 og segment 3 ved 200, og konvergerer deretter (ved 201) utjevnerkoeffisienten for hovedmodemets mottager i løpet av overføringen av signalene ifølge V.29, segment 3, i løpet av intervall 198. Hovedmodemets sender påbegynner deretter den alternerende signalsekvens ved 202. Hovedmodemet overfører så sine mottager-utjevnerkoeffisienter til sin senderkrets ved 204, og begynner å sende koeffisientene ved 206 til fjernmodemets mottager ved 208. Koeffisientene blir overført til fjernmodemets mottagerkrets ved 210 i løpet av sekvensen med alternerende signaler ved 202. Når de siste koeffisienter er overført ved 212 og nøyaktig mottatt ved 214, signalerer fjernmodemet til hovedmodemet ved hjelp av en taus periode på 20 millisekunder fulgt av en sekvens med alternerende signaler med varighet 211 baud, som brukes av hovedmodemets mottager til å tilveiebringe en grov-synkronisering av mottager-tidsstyring-en ved 220.

På figur 4C overfører fjernmodemets mottagerkrets koeffisientene ved hjelp av vektoravbrudd til sin senderkrets for innføring i dens senderutjevner i løpet av intervallet 230 som begynner ved periode 234, og frembringer en forhåndsutjevnet alternerende utgang fra fjernsenderen. Hovedmodemets mottager måler en endring i mottagertakten eller taktforskyvningen ved 234. Den resulterende tids- eller taktmåling blir overført.til hovedmodemets sender ved 236 og overført i løpet av intervall 238 til fjernmodemets mottager ved 240, som så overføres til fjernmodemets senderutjevner ved tiden 24 2. Deretter begynner f jter nmo derne ts sender en av-periode ved 244 på 20 millisekunder, fulgt av en hurtig innkjøringssekvens ved 246, som diskuteres nedenfor. Deretter blir brukerdata overført fra fjernmodemet til hovedmodemet i løpet av en periode 248.

Etter at hovedmodemet sender tidsdataene ved intervall 238, begynner det en taus periode på 20 millisekunder ved 250, fulgt av en tone på 1700 Hz ved 252 som indikerer at innkjøringen er ferdig. Deretter sender hovedmodemet en første og annen tone ved 254 og 256 for å signalere til fjernmodemet den hastighet som data deretter vil bli overført ved. I løpet av intervall 258, 260 og 262 blir det deretter overført en sekvens med intervaller som omfatter signaler i henhold til CCITT V.29, Segment 2, Segment 3, og Segment 4. Deretter kan brukerdata ved 264 overføres fra hovedmodemet til fjermodemet.

Etter at senderkoeffisientene er blitt tilveiebragt for

et spesielt fjernmodem, vil etterfølgende dataoverføring kanskje ikke kreve den lange innkjøringssekvens. I så fall blir et 1700 Hz signal med varighet 3,3 millisekunder sendt til hovedmodemet ved intervall 302, fulgt av en sekvens med alternerende signaler med varighet 25+1 baud. Deretter blir et synkroniseringssignal av forutbestemt beskaffenhet sendt, fulgt av et signal som indikerer en etterfølgende datahastighet sendt ved henholdsvis perioder 306 og 308. Deretter blir ved 302 et markeringssignal overført fulgt av dataene fra fjernmodemet til hovedmodemehe ved 312.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset av den detaljerte beskrivelse av eksempelet ovenfor. Modifikasjoner og erstatninger kan foretas av fagfolk på området innenfor rammen for den foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen begrenses derfor bare av de etterfølgende krav.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for etablering av en kommunikasjonskanal mellom et hovedmodem og én av en flerhet fjernmodemer med til-hørende dataterminalutstyr, karakterisert ved overføring av en adresse fra hovedmodemet som svarer til et av dataterminalutstyrene i de respektive fjernmodemer til de flere fjernmodemer, mottagning av adressen av hvert av fjernmodemene, identifisering av adressen ved hjelp av dataterminal-utstyr som har nevnte adresse, hvor et sende-anmodningssignal blir generert, overføring av et kvitteringssignal fra én av de flere fjernmodemer ifølge sende-anmodningssignalet, mottagning av kvitteringssignalet i hovedmodemet, selektiv overføring av en lang innkjøringssekvens fra fjernmodemet, mottagning av den lange innkjøringssekvens ved det hovedmodemet som mottar sende-anmodningssignalet, justering av utjevnerkoeffisienten ved hovedmodemet, overføring av utjevnerkoeffisientene fra hovedmodemet til fjernmodemet, mottagning av koeffisientene fra hovedmodemet i nevnte fjernmodem, lagring av utjevnerkoeffisientene i fjernmodemet, utjevning av de påfølgende overførte signaler fra fjernmodemet, og overføring av en datastrøm mellom hovedmodemet og fjernmodemet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet med selektiv overføring av en lang inn-kjøringssekvens omfatter detektering av et anmodningssignal for en lang innkjøringssekvens.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at detekteringen av anmodningssignalet om en lang inn-kjøringssekvens omfatter mottagning av en lang innkjørings-anmodningstone.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved avslutning av datastrømmen, avspørring av fjernmodemene ved hjelp av hovedmodemet, hvor den adresse som svarer til et tidligere adressert dataterminalutstyr blir sendt, mottagning av adressen av dataterminalutstyret, identifisering av adressen ved hjelp av dataterminalutstyret som forårsaker generering av et sende-anmodningssignal, overføring av et kvitteringssignal fra hovedmodemet svarende til det modem som mottar sende-anmodningssignalet, mottagning av kvitteringssignalet, selektiv overføring av en kort innkjøringssekvens fra fjernmodemet, mottagning av den korte innkjøringssekvens fra hovedmodemet, justering av mottageren i hovedmodemet, og starting av datautvekslingen mellom hovedmodemet og fjernmodemet .

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at den selektive overføring av en kort innkjørings-sekvens omfatter detektering av et anmodningssignal for en kort innkjøringssekvens.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at trinnet med å detektere et anmodningssignal om en kort innkjøringssekvens omfatter mottagning av en anmodnings-tone for en kort innkjøringssekvens.

7. Flerpunkts modem-kommunikasjonssystem omfattende en toveis kommunikasjonslinje og et hovedmodem, karakterisert ved en mottager som har en utjevner og har karakteristikker representert ved tilsvarende utjevnerkoéffisienter, og en sender som har anordninger til å sende utjevnerkoeffisientene for hovedmodemets mottager, og minst ett fjernmodem som omfatter en sender koblet for å kommunisere med hovedmodemets mottager over kommunikasjonslinjen, omfattende en senderutjevner, og en mottager koblet for å kommunisere med hovedmodemets mottager over kommunikasjonslinjen og omfattende anordninger til å justere senderutjevneren i henhold til de mottatte utjevnerkoeffisienter, hvor ytterligere parametre for den fjerntliggende mottager deretter blir tilveiebragt lokalt.

8. Kommunikasjonssystem ifølge krav 7, karakterisert ved at minst enten hovedmodemet eller fjernmodemet omfatter tidsmessige innkjøringsanordninger som i det minste omfatter en anordning for å generere en lang innkjørings- sekvens oq en anordning for å generere en kort innkjørings-sekvens .

9. Kommunikasjonssystem ifølge krav 8, karakterisert ved at i det minste enten fjernmodemet eller hovedmodemet omfatter en sekvens-anmodningsanordning for å tilveiebringe et signal som tilsvarer den lange innkjøring og den korte innkjøring, og en anordning for selektivt å motta den lange innkjøringssekvens og den korte innkjøringssekvens.

10. Kommunikasjonssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at den lange innkjøringssekvens blir valgt innledningsvis hvor utjevnerkoeffisientene blir valgt, idet det respektive kommuniserende modem omfatter en anordning for å lagre koeffisientene og kan lagre koeffisientene etter den lange innkjøringssekvens, hvor koeffisientene blir påtrykket på nytt for påfølgende kommunikasjoner mellom respektive modemer for hvilke det anmodes om den korte innkjøringssekvens, og deretter blir generert.

11. Mikroprosessorstyrt modem, karakterisert ved at det omfatter en første mikroprosessor med et dataport-signal og en tellerutgang og som henholdsvis tilveiebringer datasignaler og sekvensemessige vektor-utgangssignaler, en annen mikroprosessor med en dataport for mottagelse av data, en teller med en tellerinngang og en vektor-avbruddsanordning hvor de mottatte data blir behandlet selektivt av den annen mikroprosessor, en første anordning for overføring av data mellom dataportene og den første og den andre mikroprosessor, og en annen anordning for overføring av det sekvensmessige vektor-utgangssignal fra den første mikroprosessor-tellerutgang til den annen mikroprosessor-tellerinngang, hvor vektor-avbruddsanordningen for den annen mikroprosessor kan gjøres virksom i avhengighet av tellerens tilstand til å behandle de data som er mottatt fra den første mikroprosessor i henhold til den sekvensmessige vektorutgang som tilveiebringes av den første mikroprosessor.

12. Mikroprosessorstyrt modem ifølge krav 11, karakterisert ved at den annen mikroprosessor mottar nevnte data og det sekvensmessige pulsutgangssignal samtidig.

13. Mikroprosessorstyrt modem ifølge krav 11, karakterisert ved en anordning for å tilveiebringe et kvitteringssignal forbundet med den første mikroprosessor og den annen mikroprosessor, hvor et kvitteringssignal blir tilveiebragt etter mottagelse av det sekvensmessige vektorsignal av den annen mikroprosessor.

14. Mikroprosessorstyrt modem ifølge krav 10, karakterisert ved en modemmottager koblet til den første mikroprosessor, og en modemsender koblet til den annen mikroprosessor .

15. Mikroprosessorstyrt modem ifølge krav 14, karakterisert ved at modemmottageren omfatter en utjevner og kan drives for å tilveiebringe velgbare utjevnerkoeffisienter, at den første mikroprosessor er anordnet for å over-føre utjevnerkoeffisientene som data der de nevnte data er identifisert i henhold til de nevnte sekvensmessige vektor-utgangs-signaler, og ved at den annen mikroprosessor er anordnet til å overføre nevnte data til senderen for overføring.

16. Mikroprosessorstyrt modem ifølge krav 13, karakterisert ved at modemmottageren kan aktiveres til å motta velgbare utjevnerkoeffisienter, at den første mikroprosessor er anordnet for å overføre utjevnerkoeffisientene til den annen mikroprosessor som data, der de nevnte data er identifisert 1 henhold til de nevnte sekvensmessige vektor-utganqs-signaler, at senderen omfatter en regulerbar utjevner, oq at den annen mikroprosessor er anordnet for å justere senderen og utjevneren i henhold til de mottatte utjevnerkoeffisienter.