NO143424B - Termostabilt, sammensatt sprengstoff med et innhold av syntetisk bindemiddel og fremgangsmaate for dets fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et termostabilt, sammen-

satt sprengstoff med et innhold av syntetisk bindemiddel,

og det særegne ved sprengstoffet i henhold til oppfinnelsen er at det inneholder høyst 98 vektprosent krystallinsk sprengstoff med høy detonasjonshastighet og minst 2 vekt-

prosent av en termoherdbar silikonharpiks hvor forholdet mellom antall hydrokarbon-sidekjeder knyttet til silisium-

atomer og antallet silisiumatomer er mellom 0,9:1 og 1,8:1

og foretrukket mellom 1:1 og 1,6:1, idet sprengstoffet eventuelt på i og for seg kjent måte er blitt underkastet en formgivning under trykk.

Oppfinnelsen vedrørte også en fremgangsmåte for fremstilling

av det nevnte sprengstoff, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at 1) det krystallinske sprengstoff med høy detonasjonshastighet

eller en blanding av krystallinske sprengstoffer med høy detonasjonshastighet omhylles under vann i en forpolymer av et termoherdbare silikon-bindemiddel tilsatt katalysator,

idet det under omhyllingsfasen innføres minst 2 vektprosent silikonharpiks og høyst 98 vektprosent krystallinsk spreng-

stoff med høy detonasjonshastighet i forhold til den totale vekt av det ønskede sammensatte sprengstoff,

2) det oppnådde press-støpepulver tørkes og fornettes, og

3) det nevnte formettede press-støpepulver underkastes eventuelt på i og for seg kjent måte en formpressing.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-

kravene.

Fremstilling av sammensatte sprengstoffer med høy spreng-

virkning er løst for lang tid tilbake på forskjellige måter. Man kan f.eks. innblande et sprengstoff med høy sprengvirkning og med høyt smeltepunkt i en smeltet masse av et sprengstoff med lavt smeltepunkt og støpe den oppnådde deigaktig masse ved helling. Den franske patentansøkning nr. 7205726 illustrerer et sammensatt sprengstoff fremstilt ved denne metode. Man kan også erstatte spreng-

stoffet med lavt smeltepunkt med et syntetisk material som ennå ikke er fornettet og som herdes ved hjelp av herde-midler og katalysatorer. Det franske patentskrift 2 225 979 illustrerer en slik prosess, på samme måte som det tyske patentskrift 1 172 590.

Istedet for å anvende helling har man foreslått å støpe under trykk en blanding av et sprengstoff med stor sprengvirkning og et syntetisk bindemiddel (voks eller harpiks). Disse prosesser og de derved oppnådde produkter er utfør-lig beskrevet spesielt i den franske patentskrifter 2 119 127 og 2 135 534 og i det amerikanske patentskrift 3 173 817.

De syntetiske bindemidler som idag anvendes innenfor området av den sistnevnte prosess er f.eks. polyuretanene, poly-alkylenhalogenidene, polyakrylamidene og silikonene. Ved alle prosesser med sammentrykking er det uomgjengelig nødvendig at bindemidlet skal være smeltbart på den måte at det etter trinnet med omhylling av sprengstoffkornene ved kontakt av disse korn med en vandig dispersjon av det nevnte bindemiddel, kan man ved sammentrykking under varme og passering gjennom en myk tilstand meddele den ønskede form og densitet til det sammensatte sprengstoff, under gode betingelser med hensyn til reproduserbarhet og sikkerhet. Av denne grunn har alle hittil anvendte bindemidler vært termoplastiske. Denne type fremgangsmåte og denne type bindemiddel har imidlertid ulemper som man hittil ikke har klart å eliminere. Man nøler nemlig med å sammen-trykke blandinger med lite innhold av bindemiddel og meget høyt innhold av sprengstoff med høy sprengvirkning som f.eks. heksogen eller oktogen under meget høyt trykk, så meget mer som sammentrykkingen gjennomføres i varm tilstand, vanlig mellom 70 og 110°C ved hjelp av dyre presser som er utstyrt med oppvarmingsinnretninger.

De oppnådde presslegemer vil på grunn av de termoplastiske egenskaper av bindemidlet bl.a. ha en meget svak mekanisk styrke så snart temperaturen ved utnyttelsen blir litt høyere.

Endelig har man nylig i de franske patentskrifter 2 241 514 og 2 268 770 foreslått å fremstille et press-støpepulver, som utgjøres av sprengstoffgranuler omhyllet i et ikke-fornettet bindemiddel, hvoretter dette press-støpepulver komprimeres og de derved oppnådde presslegemer fornettes tilslutt. Disse prosesser er lite tilfredsstillende da de spesielt medfører enten inkorporering av flegmatiserende midler, eller en nedsettelse av egen-sprengvirkningen, eller at man må anvende en oppløsning av bindemidlet i et brennbart eller giftig organisk løsningsmiddel. Videre oppnås ved disse prosesser presspulver som ikke er fornettet og som da er utilstrekkelig stabilisert og ikke kan lagres for bruk etter langvarig lagring. Det forhold at fornettingen finner sted etter komprimeringen utelukker praktisk utnyttelse av polykondenserbare harpikser og medfører realisering av et stort antall varmekammere for anbringelse av et allerede omstendelig fremstilt og kraftig komprimert produkt, som er mer eksplosivt enn press-støpepulveret.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av sammensatte sprengstoffer med høyt innhold av sprengstoff med høy sprengvirkning og som har en ytterst god mekanisk styrke ved høye temperaturer.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen har som vesentlig fordel at den gjennomføres ved hjelp av utstyr som ikke er dyrt og at den gjennomføres under betingelser med hensyn til sikkerhet som er forbedret i forhold til tidligere prosesser, idet omhyllingen alltid foretas under vann, som er kjent for å være en meget sikker operasjon, og at ellers tilformingen ved kompresjon gjennomføres i kold tilstand. Sprengstoffet i henhold til oppfinnelsn har sprengvirkning som nærmer seg virkningen av det tilsvarende rene sprengstoff og har utmerkede mekaniske egenskaper ved forhøyede temperaturer.

Andre fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den etter-følgende detaljerte beskrivelse hvor man anvender uttrykkene: "sprengstoff med stor sprengvirkning" og "sprengstoff med høy detonasjonshastighet" om hverandre.

Fremgangsmåten gjennomføres praktisk ved at man omhyller

et krystallinsk sprengstoff med stor sprengvirkning eller en blanding av krystallinske sprengstoffer med høy sprengvirkning i en forpolymer av et termoherdende silikon-bindemiddel tilsatt en katalysator ved hjelp av en i og for seg kjent teknikk for omhylling under vann, hvoretter man tørker og'fornetter det derved oppnådde press-støpepulver og tilslutt foretas en komprimering i kald tilstand av det fornettede press-støpepulver.

Omhyllingstrinnet er i prinsippet ikke forskjellig fra

den klassisk anvendte teknikk. Dette trinn skiller seg derimot radikalt fra den tidligere teknikk ved at man i stedet for en termoplastisk harpiks anvender en termoherdende harpiks på basis av polysiloksaner. Man danner f.eKs.

en omrørt dispersjon i vann av krystallene av sprengstoff med stor sprengvirkning, eventuelt tilsatt modifiserende midler for å påvirke de mekaniske eller kjemisk egenskaper av det sammensatte sprengstoff. Denne dispersjon, som foretrukket inneholder en vektdel ladning pr. 2 til 3 vekt-deler vann, bringes deretter til en temperatur på omtrent 75°C og tilsettes en oppløsning av forpolymer av silikonharpiks tilsatt katalysator, i et organisk løsningsmiddel som er inert for forpolymeren. Etter fjernelse av løsnings-midlet f.eks. ved avdestillering under redusert trykk kjøles

omhyllingssuspensjonen, filtreres og avvannes. Man kan like godt gjennomføre omhyllingen uten å anvende et løsningsmiddel for forpolymeren.

Etter dette omhyllingstrinn foretas tørking og fornetting

av de omhyllede korn. Temperaturen ved tørkingen avhenger av betingelsene for selve fornettingen til harpiks og mengden av anvendt katalysator, men en temperatur på omtrent 70°C gir vandligvis gode resultater i løpet av en tid som er brukbar ved masseproduksjon. Under tørkingen påskyndes fornettingen vanligvis kraftig på grunn av den gunstige innvirkning av temperaturen. For å fremme fornettingen kan man f.eks. fordelaktig for visse harpikser med stort innhold av sprengstoff og/eller lite innhold av katalysator anvende en høyere temperatur, f.eks. 130°C.

Til slutt anbringes press-støpepulveret i en vanlig sprengstoff presse eller en pastillpresse, idet det ikke er vanlig at disse er forsynt med et oppvarmingssystem for pulveret som skal komprimeres. Det trykk som utvikles er minst 1000 bar og utgjør foretrukket mellom 2500 og 4000 bar. Temperaturen ved kompresjonen er omgivelsenes temperatur, men kan selvfølgelig være forskjellig uten at man dermed oppnår noen uventet fordel.

Alle silikonharpikser som kan termoherdes til tredimensjonale strukturer kan i prinsippet anvendes innenfor oppfinnelsens ramme hvor fornettningstemperaturen er lavere enn spaltings-temperaturen for sprengstoffet med høy sprengvirkning.

De polysiloksaner som er beskrevet i de amerikanske patentskrifter 3 453 156 og 2 949 352 er ikke egnet da de gir mono- eller bi-dimensjonele makromolekylære strukturer som stort sett er termoplastiske. Det samme gjelder for de silikonharpikser som er omhandlet i det franske patentskrift nr. 2 109 102.

De harpikser som spesielt er anvendelige for utøvelse av oppfinnelsen er de harpikser som oppnås ved kondensasjon av polysiloksan-forpolymerer som inneholder basisgrupperingen

hvor A og A' er metyl- og/eller metylgrupper, acykliske al-kenylgrupper, monocykliske arylgrupper, alkylarylgrupper eller aralkylgrupper slik at polysiloksankjedene bærer hydrokarbonsubstituenter eller polysiloksaner av den samme type, idet hver ende av polysiloksankjeden kan være avsluttet med en eventuelt reaktiv hydroksylgruppe. Disse polysiloksan-forpolymerer er foretrukket kraftig forgrenet og har molekylvekter foretrukket mellom 1000 og 10000 og for å lette deres anvendelse. Polysiloksaner hvor mole-kylvekten er lavere enn 1000 eller over 10000 kan anvendes, men disse forpolymerer har da en konsistens som vanligvis er for flytende eller for fast, særlig når graden av forgreining er meget høy eller meget liten, idet dette kan representere en ulempe under fremstilling eller med hensyn til egenskapene. Innholdet av forgreining kan • defineres ved forholdet Ai/Si hvor Si representerer antall silisiumatomer i kjeden og Ai antallet av sidekjeder av de nevnte typer. Dette forhold er naturligvis mellom 0 og 2 og ligger nærmere 0 når polysiloksankjeden er forgrenet, dvs. når silisiumatomene i hovedkjeden bærer kjeder som omfatter grupperingen

eller sagt på annen måte at silisiumatomer er trefoldig

eller firfoldig knyttet til polysiloksankjeder. Av denne grunn anvendes forpolymer-polysiloksaner hvor forholdet Ai/Si er mellom 0,9:1 og 1,8:1 og foretrukket mellom 1,0:1

og 1,6:1.

Foretrukket er hydrokarbonkjedene metyl- eller fenylgrupper. Ved at visse grupper A og A<1> spesielt er fenyl, inneholder

en foretrukket harpiks et antall av disse slik at forholdet mellom antall hydrokarbonkjeder som utgjøres av fenylgrupper og antall silisiumatomer er lavere enn 0,9:1 og foretrukket lavere enn 0,8:1. Det er likevel mulig å gå utenom disse verdier under innvirkning på de faktorer som bestemmer fornettingen, dvs. spesielt innholdet av katalysator og temperaturen for nettdannelsen. Selve polymeri-seringen er en inter- eller intramolekylær polykondensasjon mellom hydroksylgruppene, og

forpolymerer som inneholder omtrent 5% av fri OH-grupper gir betingelser for nettdannelsen som industrielt er meget fordelaktige, idet innholdet av OH-grupper på mellom 0,5

og 5% alt etter naturen av forpolymeren og dens struktur føres til tilfredsstillende harpikser.

Brukbare katalysatorer ar blysalter av organiske fett-

syrer som f.eks. blyoktanoat. Mengden av katalysator som innføres utgjør mellom 0,1 og 10% i forhold til vekten av harpiksen og avhenger av naturen av forpolymeren, og frem-for alt mengden av denne. Innholdet av katalysator er vanligvis større når harpiksen anvendes i en større mengde i forhold til sprengstoffet med stor sprengvirkning og andre tilsetningsstoffer.

Temperaturen ved fornettingen bestemmes lett av fagmannen

i avhengighet av fremstillingsmåten og naturen av forpolymeren og sprengstoffet. Fornettingen foretas imidlertid fordelaktig mellom 60 og 140°C og foretrukket mellom 70 og 120°C. Press-støpepulveret kan imidlertid uten hindring

oppvarmes ved en temperatur utenfor dette området i ekstreme tilfeller. Likeledes er det mulig i tilfellet med et sprengstoff som er meget termostabilt som f.eks. heksanitrostilben å gjennomføre fornettingen ved 200°C.

Selv om dette ikke er nødvendig, er det mulig å gjennomføre fornettingen i flere trinn, f.eks. ved 70°C og deretter ved 120°C. Dette er spesielt tilfellet når sammensetningen omfatter metalliske eller organometalliske tilsetningsmidler som i mer eller mindre sterk grad hindrer virkningen av katalysatoren eller når harpiksen har stort fyllstoffinn-hold eller skriver seg fra forpolymeren med få fri OH-grupper.

De sprengstoffer som kan anvendes ved den foreliggende oppfinnelse er alle kjente krystallinske sprengstoffer med stor detonasjonshastighet. Blant disse kan f.eks. nevnes pentaerytrol-tetranitrat (pentrit), 2 , 4 , 6-trinitrofenylmetyl-nitramin (tetryl),cyklotrimetylen-trinitramin (heksogen eller RDX), cyklotetrametylen-tetranitramin (oktogen eller HMX), trinitrerte derivater av benzen, nitrerte alkyl-benzenderivater, nitrerte hydroksybenzenderivater (melinit, cresylit etc), nitrerte aminoderivater av benzen,

nitrerte klorderivater av benzen, nitrerte derivater av naftalen andre nitraminer enn dem som er angitt ovenfor som f.eks. nitroguanidin og etylendinitramin (EDNA), sprengstoffer som er kjent for deres termostabilitet som f.eks. heksanitrostilben (NHS)), heksanitrodifenylamin (heksyl), heksanitrodifenyl-sulfon, heksanitrodifenyl, diamintrinitrobenzen (DATNB), triaminotrinitrobenzen (TATNB), tetranitrodibenzo-tetraaza pentalen (TACOT), såvel som dinitroglykoluril med nylig påviste eksplosive egenskaper. Det gjelder å ta hensyn til termostabliliteten av sprengstoffet som skal omhylles og forbinde det med en harpiks hvor fornettingstemperaturen er termisk forlikelig. Man kan anvende alle vanlige granulometrier anvendt for press-støpte sammensatte sprengstoffer, såvel som blandinger av to eller flere krystallinske sprengstoffer med stor sprengvirkning, med samme eller forskjellig granulometri.

Foruten sprengstoffet med høy sprengvirkning kan man i harpiksen inkorporere forskjellige klassiske tilsetningsmidler i blandinger som press-støpes ved kompresjon, bestemt til å modifisere de fysiske og mekaniske og/eller detonerende egenskaper av det sammensatte sprengstoff.

Man kan f.eks. inkludere et metallpulver (aluminium, magnesium, wolfram, zirkonium, etc.) eller grafittpulver for i det siste tilfelle å nedsette følsomheten for slag i det press-støpepulver som oppnås før kompresjonen. Mengden av tilsetningsmiddel kan uten ulempe oppgå til 80% av hele vekten av sammensetningen, spesielt i det tilfelle hvor tilsetningsmidlet er et metallpulver av et tungmetall.

Mengden av harpiks i sammensetningen kan være så lav som

2% men kan være så høy som 15 vektprosent. De beste egenskaper oppnås imidlertid med harpiksinnhold mellom 4

og 7 vektprosent.

De termostabile sammensatte sprengstoffer som oppnås ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er da karakterisert ved at de omfatter minst 2 vektprosent av en termoherdbar silikonharpiks og høyst 9 8 vektprosent av et krystallinsk sprengstoff med høy detonasjonshastighet.

De sammensatte sprengstoffer i henhold til oppfinnelsen utgjør et betraktelig fremskritt i forhold til kjente sprengstoffer på grunn av deres store mekaniske styrke ved høye temperaturer. Man oppnår ofte trykkstyrker på

3 til 400 bar ved vanlig temperatur, 200 bar ved 100°C,

100 bar ved 150°C og omtrent 90 bar ved 250°C for bland-ingene som likevel har meget høye detonasjonshastigheter, nær detonasjonshastighetene for tilsvarende rene sprengstoffer med høy sprengvirkning.

Som sammenligning har et sammensatt sprengstoff med termoplastisk bindemiddel omfattende 90% heksogen og 10% polyvinylacetat en trykkstyrke på 600 bar ved 20°C, 150 bar ved 50°C, 45 bar ved 80°C, 25 bar ved 110°C og bare 10 bar ved 140°C.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ved forskjellige sammensetninger og viser de utmerkede egenskaper av de nye sammensatte sprengstoffer press-støpt i henholu til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1: Fremstilling av termostabilt sammensatt sprengstoff

av heksogen.

I en glassreaktor med volum 1 liter innføres 600 ml vann, 231.25 g råheksogen og 1.25 g grafitt. Dispersjonen oppnås ved hjelp av en røreinnretning med fire blader som roterer med 500 omdreininger/ minutt.

Det fremstilles en oppløsning i 50 ml toluen av 18.75 g polysiloksan-forpolymer med molekylvekt 2000, med gjennomsnittlig forhold Ai/Si på 1.25 og gjennomsnittlig 0.625 fenylgrupper pr. silisiumatom. Denne oppløsning tilsettes 0.375 g blyoktanoat (25% metall) og

den oppnådde blanding innføres i reaktoren hvor temperaturen er bragt opp i 75°C.

Ved denne temperatur avdestilleres toluenet under redusert trykk

på 460 mm kvikksølv, hvoretter reaktoren avkjøles ved sirkulering av koldt vann på dens utside og beholderinnholdet helles ut på et filter.

Filterproduktet tørkes i et tørkeskap ved 70°C i 15 timer.

Økningen i polymer isas jonsgr aden er 7 5 - 8 5% og bedømmes ved ekstraksjon av ikke-polymerisert harpiks.

Det oppnådde press-støpepulver har en ensartet granulometri mellom 1.5 og 0.3 mm.

Tallene for følsomhet overfor slag og friksjon for dette pulver er henhv. 0.65 kgm og 21.4 kgf, målt med apparatet utviklet av

Julius Peters.

Polymerisasjonsøkningen kan drives til 90 til 93% ved hjelp av en oppvarming i noen timer ved 130°C.

Press-støpepulveret komprimeres ved omgivelsenes temperatur på

20°C under'et trykk på 2460 bar, til sylindriske pastiller med 14 mm diameter og 10 mm lengde. Pastillene inneholder 92% heksogen og 8% bindemiddel. Volumvekten av de oppnådde legemer er 1.6 7 g/cm"^ i forhold til 1.82 g/cm 3 med rent heksogen. Detonasjonshastigheten er 8100 m/s. Den mekaniske trykkstyrke for pastillene er 350 bar ved omgivelsenes temperatur og er ennå 160 bar ved 160°C.

Stabilitétstest under vakuum gir en gassutvikling på 0.3 cm 3 pr.

g produkt etter 100 timer ved 130°C.

EKSEMPEL IB

Man går frem som beskrevet i eksempel 1 og anvender 2% grafitt. Koeffisienten for følsomhet mot slag er da 0.95 kgm, og koeffisienten for følsomhet overfor friksjon er 21.90 kg.

EKSEMPEL 1C

Man går frem med de bestanddeler som er beskrevet i eksempel 1 under noen endring av metoden.

Harpiksen og katalysatoren bringes i oppløsning i 75 cm 3 aceton ved omgivelsenes temperatur. Denne oppløsning helles sakte (15 minutter) inn i suspensjonen av sprengstoff og grafitt som befinner seg ved omgivelsenes temperatur.

Økningen i polymerisasjon er 83% etter tørking i 15 timer ved 70°C. En varmebehandling i 1 time ved 130°C bringer den opp i 93%.

Egenskapene for det oppnådde produkt er analoge med egenskapene

for produktet oppnådd i eksempel 1.

EKSEMPEL 2: Fremstilling av sammensatt sprengstoff på basis av

heksogen og aluminium.

Fremstillingen av press-støpepulveret skjer analogt med fremstillingen i écsempel 1, men det innføres følgende vektmengder:

65% heksogen omkrystallisert fra cykloheksanon

30% passivert aluminium (granulometri tilsvarende 35% av metallet passert gjennom en sikt 40^um)

5% polysiloksan-forpolymer som i eksempel 1

0.1% blyoktanoat.

Pulveret tørkes i 15 timer ved 70°C. Det oppnås et pulver med ensartet granulometri, med følsomhet overfor slag på 0.31 kgm og følsomhet overfor friksjon på 18.6 kg.

Et pulver oppnådd etter vanlig tørking er polymerisert til 40%,

idet aluminium inhiberer den katalytiske virkning av blysaltet. Pulveret oppvarmes videre ved 130°C og polymerisasjonsgraden er

70% etter 1 time og 82% etter 4 timer.

Pulveret komprimeres etter tørking og fornetting ved omgivelsenes temperatur 18°C under 3280 bar.

Det oppnås pastiller med samme dimensjoner som i eksempel 1 med volumvekt 1.89 g/cm 3og detonasjonshastighet 7.800 m/s.

Deres mekaniske trykkstyrke er 300 bar ved 18°C og 90 bar ved

150°C.

Ved stabilitetsprøven under vakuum opptrer gassutvikling med 0.5 cm^ pr. gram produkt etter 100 timer ved 130°C.

EKSEMPEL 3: Fremstilling av sammensatt sprengstoff med heksanitrostilben .

Ved samme fremstillingsmåte som angitt i eksempel 1 fremstilles en blanding omfattende:

95.5% heksanitrostilben

0.5% grafitt

4.0% av den samme silikonharpiks som i eksemplene 1 og 2 0.08% blyoktanoat.

Presstøpepulveret er riktig granulert og dets følsomhet mot slag

er 0.81 kgm og mot friksjon 28.6 kgf.

Økningen i polymerisasjonen er 90% etter en oppvarming i 4 timer ved 130°C.

Pulveret er bemerkelsesverdig stabilt opp til 260°C og gassutviklingen er 3.5 cm"Vg etter 10 ukers opphold ved denne temperatur.

Pulveret presses under trykk 3000 bar ved temperatur 18°C. Det oppnås pastiller med volumvekt 1.65 g/cm"<*> med detonas jonshastighet 6.800 m/sek.

Den mekaniske trykkstyrke av pastillene er 110 bar ved 18°C og

er praktisk stabil opptil 250°C hvor den ennå er 85 bar.

EKSEMPEL 4

Man går frem som beskrevet i eksempel 1 med følgende bestanddeler:

Mengden av løsningsmiddel er proporsjonal med anvendt mengde bindemiddel.

Man gjennomfører en tørking ved 70°C i 15 timer hvoretter press-støpepulveret oppvarmes i 1 time ved 130°C.

I dette stadium er egenskapene for sprengstoffet som følger:

Det gjennomføres så en kompresjon under 3.280 bar og det oppnås et sprengstoff med følgende egenskaper:

EKSEMPEL 5

Man går frem som beskrevet i eksempel 1 med følgende bestanddeler:

Det gjennomføres en tørking ved 70°C i 15 timer og deretter en varmebehandling av press-støpepulveret i 1 time ved 130°C. Det oppnås da et sprengstoff med følgende egenskaper:

Det gjennomføres deretter en kompresjon under 2.460 bar og oppnås et sprengstoff med følgende egenskaper:

EKSEMPEL 6

Det anvendes en harpiks med følgende egenskaper:

Man går frem som beskrevet i eksempel 1 med følgende bestanddeler:

Det gjennomføres en tørking ved 70°C i 15 timer og deretter en varmebehandling av press-støpepulveret i 1 time ved 130°C. Det oppnås da et sprengstoff med følgende egenskaper:

Det gjennomføres så en kompresjon under 3.280 bar og det oppnås et sprengstoff med følgende egenskaper:

EKSEMPEL 7

Det anvendes en silikonharpiks i 80% oppløsning i toluen med følgende egenskaper:

Det dreier seg om en mindre fornettet harpiks enn anvendt i de foregående eksempler.

Det gås frem som beskrevet i eksempel 4 med følgende bestanddeler:

Det gjennomføres en tørking ved 70°C i 15 timer og deretter en varmebehandling av press-støpepulveret i 1 time ved 130°C.

Sprengstoffet har da følgende egenskaper:

Det gjennomføres en kompresjon under 1640 bar og det oppnås et sprengstoff med følgende egenskaper:

Claims (8)

1. Termostabilt sammensatt sprengstoff med et innhold av syntetisk bindemiddel, karakterisert ved at det inneholder høyst 98 vektprosent krystallinsk sprengstoff med høy detonas jonshastighet og minst 2 vektprosent av en termoherdbar silikonharpiks hvor forholdet mellom antall hydrokarbon-sidekjeder knyttet til silisiumatomer og antallet silisiumatomer er mellom 0,9:1 og 1,8:1 og foretrukket mellom 1:1 og 1,6:1, idet sprengstoffet eventuelt på i og for seg kjent måte er blitt underkastet en formgivning under trykk r

2. Sprengstoff som angitt i krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom antallet av hydrokarbon-sidekjeder som utgjøres av fenylgrupper og antallet silisiumatomer i harpiksen er mindre enn 0,9:1 og foretrukket mindre enn 0,8:1.

3. Sprengstoff som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den forholdsvise mengde av termoherbar silisiumharpiks utgjør mellom 4 og 7% regnet på vekten av blandingen.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av det termostabile sammensatte sprengstoff som er angitt i krav 1, karakterisert ved at

1) det krystallinske sprengstoff med høy detonasjonshastighet eller en blanding av krystallinske sprengstoffer med høy detonasjonshastighet omhylles under vann i en forpolymer av et termoherdbart silikon-bindemiddel tilsatt katalysator, idet det under omhyllingsfasen innføres minst 2 vektprosent silikonharpiks og høyst 98 vektprosent krystallinsk sprengstoff med høy detonasjonshastighet i forhold til den totale vekt av det ønskede sammensatte sprengstoff,

2) det oppnådde press-støpepulver tørkes og fornettes, og

3) det nevnte formettede presstøpepulver underkastes eventuelt på i og for seg kjent måte en formpressing.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at det som forpolymer anvendes et polysiloksan med molekylvekt mellom 200 og 10 000, som inneholder enheter av typen hvori A og A' er metyl- og/eller etylgrupper, acykliske alkenyl-kjeder, monocykliske arylkjeder, aralkyl-, alkylaryl- eller polysiloksankjeder som eventuelt er avsluttet med hydroksyl-grupper omfattende enheten hvori A og A' har den ovennevnte betydning, idet forholdet mellom antall hydrokarbonsidekjeder og antallet silisiumatomer utgjør mellom 0,9:1 og 1,8:1 og foretrukket mellom 1,0:1 og 1,6:1.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at det anvendes et polysiloksan hvor forholdet mellom antallet av hydrokarbon-sidek jeder som utgjøres av fenylgrupper og antallet silisiumatomer er lavere enn 0,9:1 og foretrukket lavere enn 0,8:1 og at innholdet av hydroksyl i harpiksen utgjør mellom 0,5 og 5% og foretrukket ca. 5%.

7. Fremgangsmåten som angitt i krav 4-6, karakterisert ved at katalysatoren anvendes i en mengde på mellom 0,1 og 10 vekt% av harpiksen.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 4-7, karakterisert ved at temperaturen under nettdannelsen holdes på mellom 60 og 200°C, og foretrukket mellom 70 og 120°C, og at trykket under koldkompresjonen holdes over 1000 bar.