NO120832B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for fremstilling av fibrer.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en anordning til fremstilling av fibrer av termoplastisk materiale og mere bestemt fremstilling av fibrer av uorganiske materialer, som glass, slagg eller smeltbar sten.

Ifølge oppfinnelsen ledes en strøm av glass eller annet termoplastisk, fiberdannende materiale i kontakt med en spinneanordning eller rotor, som roterer med tilstrekkelig omdreiningstall til å slynge ut det fiberdannende materiale fra rotasjons-aksen ved sentrifugalkraft, hvorved materialet overføres til langstrakte legemer eller primærfibrer eller tråder. De således dannede fibrer eller legemer gripes av en gassblåst for å trekkes ut til fibrer.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til å fordele termoplastisk, fiberdannende materiale i retning utad elle radielt i forhold til et sentrum eller en rotasjonsakse, slik at forbedret fordeling av materialet fåes i en sone, i hvilken primærfibrer, tråder eller langstrakte legemer av jevn type dannes av materialet.

Et annet formål med oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til å fremstille fibrer ved at sentrifugalkrefter bringes til å innvirke på flytende, fiberdannende materialer for dannelse av primære tråder og uttrekking av disse tråder til fine fibrer ved anvendelse av en primær gassblåst, idet anordningen omfatter en sekundær glassblåst som griper fibrene for å øke eller på-skynne uttrekningen av materialet til fibrer i primærblåsten.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en spinneanordning for dannelse av primærfibrer eller langstrakte legemer av fiberdannende materialer ved ut-nyttelse av sentrifugalkrefter, idet anordningen omfatter midler som er bevegelige av rotoren for å lede eller avgi smeltet, fiberdannende materiale i kontakt med rotoren.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere under henvisning til teg-ningene. Fig. 1 er et skjematisk vertikalsnitt, som viser en type av en ny anordning for gjennomføringen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et vertikalt snitt i større måle-stokk av en del av anordningen ifølge fig. 1. Fig. 3 er et delvis tverrsnitt i hovedsaken etter linjen 3—3 i fig. 2. Fig. 4 er et sideriss av et munnstykke for dannelse av en blåst som fordeler materialet. Fig. 5 er et sideriss som viser en annen

type munnstykke.

Fig. 6 er et sideriss som viser en annen

type munnstykke.

Fig. 7 er et sideriss av ytterligere en

annen type munnstykke.

Fig. 8 er et vertikalsnitt som viser en modifisert utførelsesform av en ny anordning for fordeling av fiberdannende materiale. Fig. 9 er et vertikalsnitt som viser en annen type av en anordning som fordeler materialet og danner primærfibrer. Fig. 10 er et partielt vertikalsnitt som viser en modifisert utførelse av en rotor. Fig. 11 er et vertikalsnitt gjennom ap-paratet og viser en fremgangsmåte og midler til anbringelse av beleggmateriale på de uttrukne fibrer. Fig. 12 er et horisontalsnitt i hovedsaken etter linjen 12—12 i fig. 11. Fig. 13 er et riss i likhet med fig. 11 og viser midler for forandring eller modifi-sering av de uttrukne fibres bevegelsesretning. Fig. 14 er et vertikalsnitt som viser en fremgangsmåte til å fordele det fiberdannende materiale fra flere strømmer av samme. Fig. 15 er et tverrsnitt i hovedsaken etter linjen 15—15 i fig. 14. Fig. 16 er et vertikalsnitt som viser en annen utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen som fordeler materialet. Fig. 17 viser en modifisert utførelses-form av anordningen som fordeler materialet. Fig. 18 er et snitt som viser en annen utførelsesform av anordningen til fordeling av materialet. Fig. 19 er et snitt i likhet med fig. 18 oe viser en utførelsesform av en anordning til fordeling av flere strømmer av fiberdannende materiale. Fig. 20 er et snitt som viser en annen utførelsesform av en anordning til fordeling av materialet. Fig. 21 viser et snitt i likhet med fig. 13, og viser en anordning for å bringe ytterligere, uttrekkende krefter til å virke på det fiberdannende materiale. Fig. 22 er et delvis tverrsnitt som viser en annen utførelsesform av en anordning for fordeling av det fiberdannende materiale.

Fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen egner seg spesielt til fremstilling av fibrer av termoplastiske, dvs. i varme oppmykbare materialer, som glass, smeltbar sten eller slagg, der primærfibrer eller langstrakte legemer av materialet dannes ved sentrifugalkrefter og gripes og trekkes ut til relativt fine fibrer av en gassblåst med stor hastighet. Skjønt fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen spesielt egner seg til fremstilling av fibrer av termoplastiske, uorganiske materialer, kan den også anvendes for andre formål.

Fig. 1—4 viser en forherd 12 som er forbundet med en ikke vist smelteovn, i hvilken glassmasse eller annet termoplastisk, fiberdannende, uorganisk materiale over-føres til flytende tilstand, danner et forråd av smeltet materiale 14 i forherden 12, som vist i fig. 1. En bøssing eller mateanordning 16 er anordnet under og festet i for-

herdens bunn samt tar imot smeltet glass 14 eller liknende fra forherden 12 gjennom

en kanal 17. Mateanordningen 16 er forsynt med et munnstykke eller et utløp 18, gjennom hvilket en strøm 20 av glass mates ut, eller avgis.

Inntil og under forherden 12 er anordnet en ramme 24 som er forsynt med en hul tapp 26, i hvilken hensiktsmessige, ikke viste lågere er montert. I disse lågere er lagret en aksel 30, som er roterbar omkring en i hovedsaken vertikal rotas jons-aksel. Akselens 30 nedre ende er gjenget ved 32 for påskruing av navdelen 34 til et roterbart legeme, rotor eller spinneanord-nin 35. Rotoren er anordnet til å rotere med akselen 30 på grunn av den gjengede forbindelse mellom akselen og navet 34 eller andre midler for å forbinde akselen med rotoren.

Akselen 30 er forsynt med remskiver 31, hvilke drives av remmer 33 fra en motor 35 montert i rammen 23, slik at rotoren 35 drives med relativt høyt omdreiningstall.

Rotoren er forsynt med en bunn 37 og en øvre, konisk vegg 38. Bunnen 37 og veggen 38 er fast forbundet med en sylindrisk vegg eller et periferisk bånd 40, slik som vist i fig. 1 og 2. Rotorens bunn 37 er hensiktsmessig utformet med en sentral åpning 42 for å lette gassenes passasje fra rotoren og for i hovedsaken å utjevne eller balan-sere spenningene i bunnen 37 og den øvre vegg 38 på grunn av rotasjonen med høyt omdreiningstall ved høy temperatur, så at deformeringen av rotoren herved minskes.

Det periferiske bånd eller den sylin-driske vegg 40 er utformet med rekker av små åpninger eller hull 44, gjennom hvilke smeltet, fiberdannende materiale ledes utover eller slynges i form av langstrakte legemer eller primærfibrer 45 av materiale, som avgis i rotoren gjennom sentrifugalkrefter, som frembringes på grunn av rotorens rotasjon. Den perforerte vegg 40 danner en sirkulær sone, fra hvilken de primære tråder eller langstrakte legemer dannes.

En brenner 50 er anordnet inntil og omgir rotoren 35. Denne brenner er av innvendig forbrenningstype for frembringelse av en gassblåst for trekking eller strekk-ing av legeme eller primærfibrene til fine fibrer. Brenneren er hensiktsmessig ringformet og forsynt med et metallhus 53, som på innsiden er foret med meget ildfast materiale 55. Den ildfaste forings innerside begrenser en ringformet sone eller forbrenningskammer 58.

Rør eller ledninger 60 som er fordelt rundt om brenneren er anordnet til å lede eller avgi en blanding av brensel og luft til forbrenningskammeret 58, i hvilket blandingen forbrennes i hovedsaken fullstendig. Den blanding, som tilføres gjennom rørene eller ledningene 60, passerer gjennom flere relativt små kanaler eller hull 62 i brennerens vegg. Den perforerte veggdel danner en skjerm, som hindrer alt for tidlig ten-ning av blandingen i tilførselsrørene 60.

Blandingen av brensel og luft innføres i kammeret 58 ved relativt lavt trykk av ca. 0,2—0,7 kp/cm-. De brennende gasser i forbrenningskammeret 58 ekspanderer sterkt, oppheter den ildfaste foring til glødning og påskynner forbrenningen samt forplant-ningen av flammen i kammeret.

Bunnveggen i den ildfaste foring, som omgir forbrenningskammeret, er forsynt med et innsnevret munnstykke eller en kanal 64, gjennom hvilken de meget varme forbrenningsgasser fra brennkammeret 58 ledes ut i form av en gassblåst med stor hastighet. Munnstykket 64 er hensiktsmessig ringformet og er anordnet i hovedsaken konsentrisk med rotorens periferiske bånd 40. Blåstens temperatur kan være 1650° C eller høyere, dvs. en temperatur langt over glassets mykningspunkt.

Primærfibrene eller legemene 45 av fiberdannende materiale ledes utover og inn i blåsten til munnstykket 64, hvorved materialet i det samme trekkes ut til fine fibrer 6G ved innvirkning av den sterke blåst. Disse fibrer beveger seg nedover i form av et stort sett sylindrisk legeme, hvilket i det følgende kalles fiberknippe 68.

Man kan anvende et hvilket som helst gassformet brensel, som metan, butan eller propan, som brensel i den blanding som forbrennes i kammeret 58. Ifølge fig. 3 beveger de langstrakte legemer eller fibrer seg, som slynges ut fra rotoren, i en bane som er betinget av de virksomme sentrifugalkrefter på grunn av rotorens rotasjon og den retarderende innvirkning av den omgivende luft eller atmosfære. Disse krefter bringer legemene 45 til å bevege seg i krumme baner, slik som vist i fig. 3.

Anordningen omfatter et middel eller en fremgangsmåte til å lede en strøm av glass eller annet fiberdannende materiale i kontakt med innsiden av veggen eller det periferiske bånd 40 i rotoren. For å bevirke en tilfredsstillende dannelse av langstrakte legemer eller primærfibrer, må materialet bringes i kontakt med rotorens periferiske bånd på så kort tid som mulig og på slik måte, at sterkere avkjøling av strømmene under deres bevegelse til rotorens innerside hindres.

Ved den konstruksjon som er vist på figurene 1—4, ledes eller fordeles materialet fra strømmen 20 til rotorens periferiske vegg ved hjelp av en strøm av fluidum eller gass. Som vist spesielt i fig. 2, strekker en gassledning 70 seg gjennom rotorens 35 nav. Røret 70 er i den nedre ende forsynt med et munnstykke 72 med en åpning 74, gjennom hvilken trykkgass blåses ut.

Røret 70 er forbundet med et tvers-gående rør 78, som står i forbindelse med et forråd av trykkluft eller annen trykkgass, slik at rørene leder trykkluft eller trykkgass til munnstykket 72. En kjølemantel 21 kan være anordnet til å motta et sirkule-rende kjølemiddel, som vann, hvilket ledes inn i mantelen gjennom et innløpsrør 23 og ledes bort gjennom et utløpsrør 25.

Munnstykket 72 er anordnet slik i forhold til glasstrømmen 20, at strålen eller blåsten av luft eller annet materiale fordelende medium treffer glasstrømmens ende-sone og trekker med seg, leder eller fører glasset radielt i forhold til rotorens rota-sjonsakset slik at glasset slynges mot innsiden av rotorens 40 periferiske vegg. Den gjennom munnstykket 72 utblåste luft eller annen gass forstøver eller oppdeler glasset på små legemer, hvilke fordeles over veggens 40 hele bredde, slik at glasset dekker åpningene 44 i rotorveggen 40. Det glass eller liknende, som avgis mot rotorens vegg, danner en film eller et sjikt 80, som under innvirkning av sentrifugalkreftene spres over hele båndet 40 og over åpningene 44 i veggen 40. Ved denne metode oppretthol-des et sjikt av smeltet eller flytende glass eller annet fiberdannende materiale i rotoren ved dennes periferiske sone, slik at primærfibrer eller langstrakte legemer 44 av ens type kan dannes kontinuerlig fra alle åpninger 44 under rotasjon og frem-matning av den fordelende luft eller gass gjennom åpningen 74.

Det munnstykke, fra hvilket luft- eller gasstrålen trer ut, er stillestående i den i fig. 1 og 2 viste anordning, slik at glasset ledes i en stort sett rett bane til den sirkulære sone av båndet eller veggen 40. Ved anvendelse av den i fig. 1—3 viste konstruksjon føres det smeltede glass eller liknende fra strømmen radielt utover av gassblåsten eller gasstrømmen til rotorens periferi og beveger seg med stor hastighet under innvirkningen av gasstrømmens store hastighet. Herved føres glasset i den kort-este bane i kontakt med rotoren på så kort tid som mulig og ved minst mulig tap av varme til den omgivende luft.

Rotoren 35 drives med et omdreiningstall av 3000 omdr/min eller høyere og de sentrifugalkrefter som virker på filmen eller sjiktet av glass eller liknende på innsiden av rotorens bånd 40, sprer glasset over det periferiske bånd, slik at sjiktet får i hovedsaken jevn tykkelse, selv om glasset fra strømmen 20 slynges i en rett bane mot rotorens periferiske vegg.

Det har vist seg, at trykkluft utgjør et billig og effektivt middel til fordeling av glasset. Man kan imidlertid også benytte andre gasser eller krefter for dette formål. De varme forbrenn ingsgasser kan således blåses fra røret 70 gjennom åpningen 74 for fordeling av glasset. Under visse drifts-forhold kan det være fordelaktig å benytte en meget hurtig strøm av intensivt varme gasser, som rettes mot glasstrømmen 20, så glasset holdes ved høy temperatur. Vanndamp kan også anvendes som et middel til fordeling av materialet. De forbrukte gasser kan ledes til atmosfæren ved åpningen 42 i rotorens 35 bunn.

Brennerens 50 brennkammere 58 kan være oppdelt ved radielt anordnete, ikke viste skillevegger, idet også munnstykket 64 kan være oppdelt, slik at det dannes flere bueformede, sirkulært anordnete slisser eller passasjer. Mens det ved dannelse av fine fibrer av primærfibrene 45 er fordelaktig å anvende en meget hurtig strøm-mende stråle av intenst varme gasser, kan en ringformet, uttrekkende blåst også dannes av andre gasser, slik som vanndamp eller trykkluft.

De uttrukne fibrer beveger seg nedover i form av et hult knippe eller et sylindrisk slør 68 og oppsamles på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Som vist i fig. 1 kan fiberknippet 68 rettes mot oppsam-lingsflaten gjennom et hylster eller en skjerm 85. Ved utførelsesformen ifølge fig. 1 er et perforert, endeløst bånd 90 lagt rundt ruller 92, av hvilke en vises i fig. 1, slik at transportørens øvre parti 94 danner den flate, på hvilken fibrene fra knippet oppsamles.

Under transportørens øvre del 94 og midt foran fiberknippet er der en blikk-beholder 96, som danner et kammer 97. Dette er ved en ledning 98 forbundet med en sugevifte eller annen kilde for under-trykk. Ved denne utførelsesform medvirker undertrykket i kammeret 97 til opp-samling av fibrene på flaten 94 og ved hjelp av samme bortledes også forbrukte gasser fra uttrekningsblåsten fra brenneren 50.

De oppsamlede fibrer danner en matte M, som kan impregneres med et bindemiddel, hvis man ønsker at matten skal bli sammenhengende. Fibermatten kan pres-ses eller filtes sammen ved at den ledes mellom valser 99. Hvis matten behandles med et bindemiddel, kan dette herdes ved at matten ledes gjennom en opphetnings-ovn eller herdningsovn, hvilken ikke er vist.

Glasset eller liknende taper noe varme under bevegelsen fra mateanordningen 16 til den sirkulære sone inntil rotorveggen 40 og under dannelsen av primærfibrene eller de langstrakte legemer 45. Disse er derfor høyviskose, når de trer inn i uttrekningsblåsten fra munnstykket 64. Varmen fra blåsten av de intensivt varme gasser fra brennerkammeret 58 myker opp de bevegelige legemer og ved blåstens hastighet trekkes de oppmykede legemer ut til fine fibrer. Hvis andre gasser med lavere temperatur, slik som trykkluft eller vanndamp anvendes som uttrekning- eller fiberdannende middel, bør temperaturen på glass-massen i forherden økes, så det smeltede glass som ledes til rotorens 35 periferiske sone har lav viskositet. Trådene eller legemene med lav viskositet kan trekkes ut til fibrer med en glassblåst av vanndamp eller trykkluft som har lavere temperatur enn glasset.

Forskjellige typer av munnstykker kan anvendes for å rette en gasstrøm eller luftblåst mot glasstrømmen 20 for å lede denne til rotorens 35 periferi. Fig. 5 viser et munnstykke i likhet med det som er vist i fig. 4S der den rektangulære munnstykkeåpning 101 er kortere enn åpningen 74 ifølge fig. 4.

Munnstykkeåpningen 101 kan være anbrakt i en propp som er fastsveiset i rørets 103 del 102, som strekker seg i stort sett vinkelrett mot røret 103. Med en relativt trang sliss eller åpning 101 spres luften eller gasstrømmen ikke ut så meget som en luftstrøm fra et munnstykke med større bredde, slik som vist i fig. 4. En gassblåst, som blåses ut gjennom åpningen 101 kommer således ikke til å spre glasset eller det fiberdannende materiale, som påvirkes av blåsten, til rotorens indre periferi.

Fig. 6 viser en modifisert utførelses-form av munnstykket. Ved denne utførel-sesform er rørets 103' del 102' forsynt med

en bueformet åpning eller gasspassasje 105, gjennom hvilken blåses ut en gassblåst

med tilsvarende tverrsnittsform. Blåstens

konkave sone er anordnet til delvis å omgi det smeltete glass eller fiberdannende ma-

teriale samt begrenser og understøtter glasset, mens blåsten leder samme til rotorens indre periferi. Fig. 7 viser en annen utførelsesform av et munnstykke, som kan anvendes ved dannelsen av en gasstrøm eller blåst som leder materialet. Ifølge denne utførelses-form er rørets 103" del 102' forsynt med en V-formet åpning 107. Denne er anordnet til å danne en blåst med V-formet tverrsnitt, som under styring av det smeltete glass eller annet fiberdannende materiale begrenser og understøtter glasset på samme måte som den blåst som dannes av den i fig. 6 viste munnstykkeåpning 105. Fig. 8 viser en annen utførelsesform av midlet for fordeling av det ved opphetning oppmykede fiberdannende materiale, som smeltet glass, i en rotor i kontakt med en periferisk sone i rotoren, fra hvilken primærfibrer eller langstrakte legemer dannes under innvirkning av sentrifugalkraften. Anordningen omfatter en rotor 35a, som er montert på en aksel 32a og anordnet til å drives av en motor på den i fig. 1 viste måte. Konsentrisk med rotoren 35a er det anordnet en brenner 50a av den i fig. 1 og 2 viste type.

Brenneren 50a er forsynt med en trang åpning 64a, gjennom hvilken en meget het og med stor hastighet strømmende blåst av forbrente gasser eller forbrenningsprodukter fra brennerens forbrenningssone eller -kammere 58a blåses ut. Den ringformede blåst fra brenneren påvirker primærfibrer eller langstrakte legemer 45a av glass eller annet ved oppvarming oppmyket materiale, hvilke beveger seg utover under innvirkning av sentrifugalkreftene gjennom åpninger 44a utformet i rotorens periferiske bånd eller vegg 40a.

Utførelsesformen ifølge fig. 8 er forsynt med et organ 110 som treffes av strømmen 20a av glass eller liknende og samvirker med en gasstrøm eller gassblåst. Glasset fra organet 110 rettes mot rotorens vegg 40a. Midlet for å bringe glasset eller liknende i kontakt med rotoren kan drives uavhengig av rotoren 35a.

Som vist i fig. 8 er organet 110 anordnet i en horisontal stilling eller en stilling vinkelrett mot glasstrømmen 20a og er utformet med en øvre, plan flate i glass-strømmens 20a vegg. Organet 110 er utformet med et nav 112, som er montert innstillbart i vertikal stilling på en aksel 114 som er drevet av en motor 115. En skrue 113 eller et annet låsemiddel kan anvendes for å låse navet 112 i den inn-stilte stilling på akselen 114.

Motoren 115 bæres av en ramme 117 ved hjelp av en arm eller strever 118. Denne er hensiktsmessig meget tynn i vertikalret-ning, slik at den er til minst mulig hinder for de fibrer 66, som forlater blåsten fra brenneren 58a i uttrukket tilstand. Den elektrisk drevne motor 115 er forbundet med et hensiktsmessig manøvreringsappa-rat 120 for regulering eller bestemmelse av akselens 114 og organets 110 rotasjonsretning og omdreiningstall.

Inn mot organet 110 og glasstrømmen 20a er det en munnstykkenippel 123 med en åpning, gjennom hvilken en trykkluft-eller gassblåst rettes. Nippelen 123 er tilsluttet enden av et fast rør 125 som er tilsluttet en kilde for trykkluft, vanndamp eller annen gass under trykk. Nippelen er hensiktsmessig innstillet skrått, som vist i fig. 8, for å rette strømmen eller blåsten av luft eller annen gass mot glasstrømmen 20a omtrent ved kontakten med organet 110.

Strømmen eller blåsten av trykkluft har tilstrekkelig stor hastighet til å trekke med seg og drive det smeltede glass i side-retning eller radielt i forhold til rotorens rotasjonsaksel mot den sirkulære sone, som begrenses av veggen 40a.

Når motoren 115 er i gang, driver den organet 110, slik at blåsten fra nippelen 123 sammen med innvirkning av sentrifugalkreftene på grunn av organets 110 rotasjon bevirker at glasset hurtig slynges mot innsiden av veggen 40a.

Platen eller organet 110 kan eventuelt få stå stille, etter avaktivering av motoren 115, hvorved blåsten fra munnstykket 123 utnyttes som det eneste drivorgan for trekking av glasset mot innsiden av rotorveggen 40a. Ved hjelp av manøvreringsappa-ratet 120 kan platen 110 bringes til å rotere i en hvilken som helst av retningene og med ønsket omdreiningstall for å oppnå den mest effektive avgivelse eller fordeling av glasset mot veggen 40a.

Organet 110 er montert innstillbart i høyderetning i forhold til rotoren 35a for å lette hensiktsmessig fordeling av glasset på et slikt nivå, at man får et sjikt av glass til de forskjellige rekker åpninger 44a i den periferiske vegg 40a, slik at det er tilstrekkelig glass til å danne primærfibrer eller legemer 45a fra alle åpninger. Nippelens 123 stilling kan innstilles ved å heve og senke røret 125.

Fig. 9 viser en modifisert utførelses-form av rotoren til økning av det antall primærfibrer eller langstrakte legemer av glass eller liknende, som avgis i en uttrekkende blåst. Rotoren 130 er forsynt med et gjenget nav 132, «som er montert på den gjengete ende av den rørformige aksel 32b som bærer rotoren.

Rotoren er utformet med en periferisk veggdel 134, som er betydelig bredere enn den periferiske vegg på rotoren 35 ifølge fig. 2, og to vertikalt over hverandre perforerte soner 136 og 137. Rotoren er forsynt med en horisontal skillevegg 140, som er forbundet med rotorens periferiske vegg 134 på et sted mellom sonene 136 og 137 på den periferiske vegg samt danner et øvre kammer 142 og et nedre kammer 144 i rotoren.

Skilleveggen 140 er ringformet og danner en åpning 147 for å lette innføring av en strøm av fiberdannende materiale i det nedre kammer 144. De periferiske vegg-soner 136 og 137 er utformet med rekker av munnstykker eller åpninger 148 og 149, gjennom hvilke glass eller liknende slynges ut på grunn av de sentrifugalkrefter som oppstår på grunn av rotorens rotasjon, under dannelse av primærfibrer eller langstrakte legemer 150 og 154.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 9 avgis en glasstrøm 20b til kammeret 142, og glasset eller liknende i strømmen slynges tvers gjennom rotoren av en glassblåst som blåses ut fra et munnstykke 143 forbundet med den nedre ende av et rør 145. Gassblåsten fra munnstykket 143 kan utgjøres av trykkluft, vanndamp eller annen trykkgass fra en hensiktsmessig kilde, hvilken gass inn-fores i åpningen gjennom røret 145.

Glasset eller liknende samles i en film 146 på innsiden av rotorens vegg 136.

En annen strøm 20c av glass eller liknende avgis gjennom den hule aksel 32b kammeret 142 og i det nedre kammer 144 i rotoren. I kammeret 144 er innskutt et rør 155, som leder en gass, f. eks. trykkluft eller vanndamp til et munnstykke 156, fra hvilket gassen blåses i form av en blåst, som virker mot enden av glasstrømmen 20c og retter eller slynger glasset transver-selt til kontakt med innsiden av rotorens periferiske veggdel 137. Glasset eller liknende samles som en film 157, idet sjiktet 146 og 157 holdes mot veggene 136 og 137 ved innvirkning av sentrifugalkrefter.

Blåstene fra åpningene 143 og 156 retter, driver eller slynger det smeltede, fiberdannende materiale i kontakt med rotorens periferiske soner under minst mulig av-kjøling av det fiberdannende materialet. Det materiale som treffer innsiden av de sirkulære soner, som dannes av rotorens vegger 136 og 137, har således lav viskositet og befinner seg i lettbevegelig tilstand, slik at sentrifugalkreftene bringer materialet til å flyte rundt veggenes 136 og 137 innside for å danne et i hovedsaken jevnt tykt belegg av materiale inntil åpningene 148 og 149, gjennom hvilke materialet drives av sentrifugalkreftene for å danne langstrakte legemer eller primærfibrer 150 og 154.

Primærfibrene eller legemene 150 og 154 slynges i enderetning inn i banen for en ringformet gassblåst av gasser, som blåses ut gjennom en trang åpning 158 gjennom et forbrenningskammer 160 i en ring-formig brenner 162, som er anordnet i hovedsaken konsentrisk med rotoren.

En brennbar blanding ledes inn i brennerens 162 forbrenningskammer 160 på samme måte som i fig. 2, og denne blanding forbrennes i hovedsaken fullstendig inne i kammeret 160, hvorved de intensivt hete forbrenningsgasser danner uttrekningsblåsten. Åpningene 148 og 149 kan ha forskjellig diameter, slik at det dannes pri-mærtråder 150 og 154 med forskjellig tykkelse.

På grunn av denne måte å danne primærfibrer med forskjellig tykkelse for ut-slyngning i uttrekningsblåsten, vil de uttrukne fibrer som dannes av de forskjellig tykke legemer, få forskjellig diameter.

Den fibermasse som fåes ved anvendelse av anordningen ifølge fig. 9 kan således bestå av uttrukne fibrer med forskjellig tykkelse dannet av primærfibrer med forskjellig tykkelse.

Den i fig. 9 viste anordning kan drives med stor kapasitet og fibrenes tykkelse kan i stor utstrekning reguleres ved forandring av størrelsen av åpningene 148 og 149 i rotorens periferiske vegg. Hvis man således ønsker trukne fibrer med i hovedsaken samme diameter, kan åpningenes 148 og 149 vidde avpasses for dette formål.

En annen faktor som innvirker på tyk-kelsen av de uttrukne fibrer som dannes

ved anvendelse av anordningen ifølge fig.

9 er forskjellen mellom primærfibrenes 154

og primærfibrenes 150 avstand fra åpningen 158.

De primærfibrer som befinner seg nær-mest åpningen trekkes vanligvis ut over et lengere stykke av blåsten og danner derfor fibrer, som er lange og tynne. Ved mulig-heten til å forandre størrelsen av åpningene 148 og 149 til forutbestemmelse av primærfibrenes eller -legemenes 150 og 154 tykkelse, blir det mulig å regulere de av disse legemer eller tråder uttrukne fibrers tykkelse, slik at man får fibermatter med forskjellig tetthet og elastisitet.

Fig. 10 viser en modifisert utførelses-form av rotoren. Rotoren 170 er utført med en periferisk vegg 172 med rekker av åpninger 174, gjennom hvilke glass eller liknende fra en strøm 20b ledes under innvirkning av sentrifugalkrefter på grunn av rotorens rotasjon til dannelse av primærfibrer eller langstrakte legemer. Materialet i strømmen 20b kan slynges eller ledes mot den innvendige, sirkulære sone, som begrenses av veggen 172, med en gassblåst, f. eks. en luftblåst, som kommer ut fra en åpning 176, eller med et annet middel som vises i de andre figurer.

Veggens 172 innside er forsynt med sirkulære, forhøyede ribber eller skillevegger 180 som er anordnet mellom tilgren-sende rekker av åpninger 174. Ribbene 180 danner periferiske kanaler 181. Det finnes en kanal for hver rekke av åpninger. Denne kanal danner et middel til å oppsamle fiberdannende materiale, slik at det dannes et sjikt av slikt materiale med betydelig tykkelse inntil hver rekke av åpninger, slik at det finnes tilstrekkelig smeltet materiale eller glass for hver rekke av åpninger.

De sentrifugalkrefter som utvikles på grunn av rotorens rotasjon, holder materialet i de kanaler som dannes av ribbene 180. Glasset eller liknende slynges utover under innvirkning av sentrifugalkreftene gjennom åpningene 174 under dannelse av primærfibrer eller langstrakte legemer, hvilke slynges i enderetning gjennom en gassformet uttrekningsblåst på den i fig. 1 og 2 viste måte. Den ribbekonstruksjon som vises på veggen 172 i rotoren 170 ifølge fig. 10 kan også tilpasses ved de andre typer av rotorer som er beskrevet her.

Fig. 11 og 12 viser en anordning av den i fig. 1 og 2 angitte type forsynt med midler for anbringelse av et beleggmiddel eller bindemiddel på de i anordningen dannede fibrer. Som vist i fig. 11 og 12 er en rotor 35e festet på en rørformet aksel 30e som er lagret roterbart på den i fig. 1 viste måte.

En strøm 20e av glass eller liknende avgis inne i rotoren og drives eller ledes radielt av en gassblåst, f. eks. trykkluft, som blåses fra en åpning 72e, anordnet ved enden av et lufttilførselsrør 70e. Veggdelen 40e er forsynt med åpninger 44e, gjennom hvilke glasset eller liknende slynges av sentrifugalkreftene under dannelse av primærfibrer som avgis i enderetning i en ringformet gassblåst fra en brenner 50e. Fibrene 66e beveger seg nedover som et stort sett sylindrisk knippe.

Roterens bunn 37e er forsynt med en åpning 42e, gjennom hvilket strekker seg et rør 185. På rørets 185 ene ende er festet en del 186 som bærer et munnstykke 188. Dette er hensiktsmessig forsynt med flere periferisk fordelte åpninger eller utløp 190, som er anordnet til å sprøyte ut et beleggmateriale eller et bindemiddel på det sy-lindriske fiberknippe 68e. Ved påføring av bindemiddel eller beleggmiddel på fibrene fra en sone, som er konsentrisk med rotorens rotasjonsaksel, oppnås en i hovedsaken jevn fordeling av bindemidlet på fibrene. Denne konstruksjon gjør det videre mulig å tilføre bindemidlet gjennom røret 185, som er anordnet inne i akselen 30e, horved man unngår en hindring av fibrenes bevegelse bort fra uttrekningssonen.

Fig. 13 viser en utførelsesform som likner den ifølge fig. 11. Den er dog modifisert til å omfatte en anordning for forandring av fiberknippets form eller bevegelsesretning. Rotorens 35f sirkulære vegg 40f er forsynt med åpninger 44f, gjennom hvilke glass eller liknende fra en strøm 20f beveger seg utover under innvirkning av de på grunn av rotoren dannede sentrifugalkrefter for å danne primærfibrer eller langstrakte legemer 45f. Disse primærfibrer trekkes ut til henholdsvis fine fibrer av en blåst, som trer ut gjennom en trang åpning utformet i veggen til en brenner 50f.

Materialet i strømmen 20f rettes eller drives radielt under innvirkning av luft eller en annen gass fra en åpning 72f anordnet i enden av røret 70f. Materialet i strømmen 20f ledes således til en periferisk eller sirkulær sone på innsiden av rotorens vegg 40f. Det smeltede materiale flyter eller spres over veggens 40f innside for å mates ut gjennom åpningene 44f ved innvirkning av sentrifugalkreftene.

Et rør 195 i likhet med røret 185 er i sin nedre ende forsynt med et munnstykke 197, i hvilket er festet et organ 199 med flere radiale anordnede utløp 201. Disse er anordnet til å rette gassblåster, slik som stråler av trykkluft eller vanndamp, slik at de treffer fiberknippet 68f og åpner eller ekspanderer dette. Når fiberne i knippet 68f oppsamles på denne måte, som f. eks. vist i fig. 1, danner de en elastisk og luftig masse eller matte av fibrer med stor iso-leringsevne og effektiv lyddempningsevne. Skjønt separate tilførselsrør 70f og 195 for

tilførsel av trykkluft vises i fig. 13, kan rørene 70f og 195, hvis samme fluidum an-

vendes for å føre eller drive glasset radielt i rotoren 35f og for å påvirke fiberknippet 68f, slås sammen og forbindes med en eneste kilde for trykkluft eller en annen trykkgass.

Fig. 14 og 15 viser en utførelsesform, hvor flere separate strømmer av ved opphetning oppmyket, fiberdannende materiale avgis i en hul rotor og hvor blåster eller strømmer av trykkluft eller annen trykkgass anvendes til å drive, fordele eller lede materialet til en sirkulær sone eller perforert vegg, fra hvilken primærfibrer eller langstrakte legemer dannes ved de på grunn av rotorens rotasjon frembrakte sentrifugalkrefter. Rotoren 205 er montert for rotasjon på en hul aksel 207, som har større diameter enn akselen 30 og tilstrekkelig tverrsnittsareal til mottakelse av flere strømmer 210 av smeltet glass eller liknende.

Strømmene 210 av smeltet glass kan avgis fra flere mateanordninger lik mateanordningen 16, og forbundet med en hensiktsmessig forherd eller et hensiktsmessig forråd av smeltet materiale. Strømmene 210 er hensiktsmessig anordnet periferisk, som vist i fig. 15 omkring rotorens 205 ro-tasjonsakset. Inne i rotoren 205 er anordnet et organ 212 med stort sett sirkulær form, hvilket organ er forsynt med en periferisk vegg 214. Denne har en serie tråd-formete åpninger eller utløp 216, gjennom hvilke stråler eller strømmer av trykkluft eller annen gass mates ut.

Organet 212 er tilsluttet et trykkluft-rør 218, som er utplattet ved 220 inntil fiberknippet. Den utplattede del danner minst mulig hinder i banen for fiberknippets bevegelse nedover. Hver renneformig blåst som dannes på grunn av tverrsnitts-formen på åpningene eller utløpet 216 i organet 212 er anordnet til å ta imot en av strømmene 210 av glass. Ved blåstene av trykkluft eller trykkgass drives det smeltede glass radielt i forhold til rotoren, slik at glasset fra de forskjellige strøm-mene avgis i separate kvantiteter til en sirkulær sone, som begrenses eller omgis av rotorens 205 periferiske vegg 222.

Det smeltede glass eller liknende samles i et sjikt 224 på innsiden av veggen 222 på den i fig. 14 og 15 viste måte. Under innvirkning av sentrifugalkreftene på grunn av rotorens 205 rotasjon fordeles materialet gjennom åpningene 226 for å danne primærfibrer eller langstrakte legemer. Trykkluft kan ledes til munnstykke-konstruksjonen gjennom et rør 218', som vises med strekede linjer i fig. 14 og strekker seg nedover gjennom akselen 207 som bærer rotoren.

Ved konstruksjonen ifølge fig. 14 og 15 lettes hurtig tilførsel av relativt store kvanta glass til veggens 224 innside med minst mulig varmetap på grunn av den hurtige fremdrivning, som bevirkes ved trykkluftstrålene eller gassblåstene. Hver av åpningene 216 kan ha en annen form, f. eks. bueformet tverrsnitt, som vist i fig. 6, eller randformet tverrsnitt eller en annen form, som passer for frembringelse av en trykkluft- eller trykkgassblåst for effektivt å overføre glasset fra strømmene 210 til den sirkulære sone som begrenses av veggen 222.

Fig. 16 viser en annen type anordning for fordeling av en strøm av smeltet, fiberdannende materiale over en periferisk sone i en rotor. Rotoren 35g bæres av en hul aksel 30g som er montert i hensiktsmessig stilling og drives av en ikke vist motor på den i fig. 1 viste måte.

Strømmen 20g av glass eller liknende treffer et organ eller en plate 230 som er skråttstillet i forhold til strømmens 20g strømningsretning, slik at glasset avbøyes radielt i forhold til rotoren mot den perforerte, sirkulære vegg 40g. Platen eller organet 230 er utformet med et nav 232, som er festet i den øvre ende av en hul aksel 234, som drives av en motor 235 eller liknende.

Motoren 235 kan være montert på en ramme eller holder 237 som er overordent-lig tynn eller smal i tverretning, slik at den så lite som mulig hindrer de fibrer, som er dannet ved uttrekning av primærfibrene eller langstrakte legemer, som beveger seg gjennom perforeringene i veggen 40g på den i forbindelse med andre utførelsesfor-mer beskrevne måte.

Med platen eller organet 230 er det forbundet et rørformet munnstykke 240 med et utløp 242 som er anordnet til å rette en strøm av luft eller annen gass under trykk langs oversiden av organet eller platen 230. Luft- eller gassblåsten fra utløpet 242 medvirker til å drive eller danner en effektiv kraft for å drive eller lede glasset eller liknende i strømmen 20g i kontakt med veggens 40g innside. Munnstykkets 240 indre står også i forbindelse med den hule aksel 234, hvis andre ende gjennom et rør 244 er forbundet med en kilde for trykkluft eller annen trykkgass. En hensiktsmessig tetning er anordnet ved 246 mellom rørets 244 ende og den hule aksel 234 for å lette trykkluftens strømning gjennom akselen og ut på platen eller organet 230 uten at luften lekker ut mellom den roterbare aksel og det faste rør 244.

Motoren 235 kan aktiveres og reguleres med ikke viste organer for å drive akselen 244, munnstykket 240 av platen 230 i den ene eller annen rotasjonsretning og med ønsket omdreiningstall. Ved denne konstruksjon retter avbøyningsplaten 230 og trykkluft eller trykkgass fra åpningen 242 materialet radielt mot rotoren. Platens 230 og munnstykkets 240 rotasjon bevirker en forflytning av materialet i sirkulær retning, hvorved de kombinerte krefter bringer materialet til å fordeles i hovedsaken jevnt innenfor sonen for veggen 40g.

Avbøyningsplaten 230 kan om ønskes bringes til å stå stille helt enkelt ved avaktivering eller stopping av motoren 235. Røret 244 kan være forsynt med en utplattet del 248, hvis minste dimensjon er anordnet i et vertikalplan, slik at røret så lite som mulig hindrer fibrenes passasje nedover fra uttrekningssonen.

Fig. 17 viser en anordning for fordeling av materialet omfattende en hul aksel 255, som kan drives av en motor på samme måte som ved anordningen ifølge fig. 16. Et renneformet organ 257 er anordnet for å ta imot endedelen av glass-strømmen. Et munnstykke 259 ved den øvre ende av den hule aksel 255 er forsynt med en trang åpning 260, gjennom hvilken en stråle eller strøm av trykkluft eller annen trykkgass kan blåses langs rennens 257 bunn 261.

Luftstrålen driver det smeltete, fiberdannende materiale langs rennen, fra hvilken materialet avgis mot innsiden av en rotor. Rennens 257 sidevegger medvirker til å begrense luft- eller gasstrømmen samt den strøm av glass eller liknende, som fordeles mot innsiden av rotorens periferiske vegg. Akselen 255 kan bringes til å rotere gjennom aktivering av en med denne forbundet motor. Fordelerorganets rotasjonsretning og omdreiningstall kan be-stemmes ved regulering av motorens rotasjonsretning og omdreiningstall.

Fig. 18 viser en modifikasjon av den i fig. 16 viste anordning. En motors 235' motoraksel 234' strekker seg oppover inn i en rotor 35h. Akselens 234' øvre ende er forsynt med eller utformet med et rør-krokliknende organ eller bøyet rør 265, hvis øvre ende 266 er anordnet til å ta imot en strøm 20h av glass eller liknende, som mates ut fra det krumme rørs 265 nedre ende 267.

Akselen 234' er i den øvre ende utformet med en del 269, som danner en kanal

eller passasje 270 og står i forbindelse med det indre av røret 265 gjennom en sliss eller trang åpning 272. Dennes begrensnings-vegger er avfaset eller heller nedover mot det indre av det krumme rør 265. Den hule aksel 234' kan være forbundet med en kilde for trykkluft eller annen trykkgass. Trykk-luften strømmer gjennom akselen og passasjen 270 samt blåses med stor hastighet gjennom den trange åpning 272 ut og nedover inn i røret 265. Trykkluftstrømmen påvirker glasset eller liknende fra strøm-men 20h og driver glasset fra rørets 265 ende 267 i kontakt med innsiden av rotorens vegg 40h.

Rotoren 235' kan aktiveres for å drive akselen 234' og det bøyede rør 265 i en eller annen retning med ønsket omdreiningstall for å bevirke effektiv overføring eller fordeling av det fiberdannende materiale over den sone som begrenses av rotorens vegg

40h. I denne konstruksjon av organet, som

fordeler materialet, drives materialet under innvirkning av sentrifugalkrefter på grunn av rotasjonen av røret 265 og under innvirkning av den gasstrøm som utgår fra åpningen 272 samt på grunn av tregheten i den nedover flytende strøm 20h.

Fig. 19 viser en fordelingsanordning for materialet, som er spesielt utformet til å fordele flere strømmer av fiberdannende materiale på forskjellige nivåer inn i en rotor. En aksel 275 strekker seg oppover i rotoren 35j og er anordnet til å drives av en ikke vist elektrisk motor eller liknende. I akselen 275 er det festet et organ 277 for fordeling av materialet, hvilket organ er anordnet inne i rotoren 35j og utformet med en konkav, kjegleformet del 279. En sone på den konkave del slutter i en del 280, mens en annen sone slutter i en del 281, som ligger på lavere nivå enn delen 280.

Rotoren 35j er festet på og anordnet til å drives med en bærende, hul aksel 30j. Flere strømmer 283 og 284 av glass eller annet fiberdannende materiale innføres fra en hensiktsmessig, ikke vist mateanordning i det indre av akselen 30j. Strømmene 283 og 284 er anordnet i avstand fra organets 277 rotasjonsaksel, som vist i fig. 19. De konkave overflatesoner på organet 279, som slutter på to forskjellige nivåer 280 og 281, innvirker på glasset i strømmene 283 og 284, slik at det fordeles utover eller radielt i forskjellige nivåer i rotoren 35j. Med denne type av materialfordelingsorganer fordeles glasset eller liknende direkte over en større flate på den periferiske sone 40j i rotoren, slik at jevn fordeling av materialet inntil rotoren 40j lettes og endog større mengde glass eller liknende avgis til åpningene 44j, fra hvilke primærfibrer eller langstrakte legemer av fiberdannende materiale dannes ved innvirkning av sentrifugalkreftene på den måte som er forklart i forbindelse med utførelsesformen ifølge fig. 1—3.

Fig. 20 viser en annen type anordning for fordeling av ved opphetning oppmyket, fiberdannende materiale. Den i fig. 20 viste rotor 35k har samme konstruksjon som den i fig. 1 og 2 viste. Rotoren har en periferisk vegg 40k som er perforert og forsynt med rekker av åpninger 44k, gjennom hvilke det fiberdannende materiale strømmer ut under innvirkning av sentrifugalkreftene for å danne primærfibrer eller langstrakte legemer. Rotoren er festet på en rørformet aksel 30k, som drives av en motor på den i fig. 1 viste måte.

I rotoren 35k er det et organ 290 med en traktformet del 292 som er anordnet til å ta imot en strøm 20k av glass eller liknende. I diametralt motsatte retninger fra organets 290 sentrale del strekker det seg rørformede deler eller materialfordelingsorganer 294, som i fig. 20 vises å være to i antall.

Organet 290 er forsynt med et hult nav 296, som er montert på enden av en akesl 298, som drives av en elektrisk motor 300 uavhengig av rotoren 35 k. Konstruksjonen er utført således at organet 290 kan drives i en eller annen rotasjonsretning i avhengighet av motorens 300 rotasjonsretning. Navet 296 er festet på motorakselen 298 ved hjelp av en låsskrue 297 eller på annen måte.

Ved anvendelse av anordningen ifølge fig. 20 aktiveres motoren 300 for å drive akselen 298 og organet 290 med tilstrekkelig omdreiningstall for å drive materialet fra strømmen 20k utover gjennom røret 294 under innvirkning av sentrifugalkreftene. Omtrent halvparten av glasset eller liknende fra strømmen 20 ledes utover gjennom hvert av rørene 294. Det glass e. 1. som fordeles gjennom organet 290 samles således på innsiden av veggen 40k i et i hovedsaken jevntykt sjikt. Ved den utførelses-form som er vist i fig. 20, utnyttes de sentrifugalkrefter som utvikles på grunn av organets 290 rotasjon, for å drive eller lede materialet fra organet 290 til veggen 40k.

Organet 290 kan stilles inn langs med akselen 298 for hevning eller senkning av sonen for fordeling av materiale, som beveger seg bort fra rørenes 294 ender, slik at materialet mottas på innsiden av veggen 40k og en passende mengde fiberdannende materiale fordeles til åpningene 44k for dannelse av primærfibrene eller de langstrakte legemer. Ved den i fig. 20 viste anordning kan en relativt kraftig glass-strøm innledes i den traktformede del 292, ettersom materialet senere avgis eller drives utover gjennom to eller flere rør. Mens bare to rørformede organer 294 er vist i fig. 20, kan man anvende flere rørformede ma-terialfordelere, som er fordelt med jevn vinkelavstand, slik at det roterbare organ 290 blir balansert.

Fig. 21 viser en fiberdannende anordning forsynt med midler for å frembringe krefter til uttrekning av fibrene, hvilke krefter medvirker til eller øker uttrekningen av materialet til fibrer ved den primære uttrekningsblåst. Rotoren 35m er av den type som er vist ved 35 i fig. 1 og er forsynt med en periferisk vegg 40m med åpninger, gjennom hvilke primærfibrer eller legemer 45m trekkes eller dannes under innvirkning av sentrifugalkraften, som utvikles på grunn av rotorens rotasjon. En strøm 20m av glass eller annet materiale drives eller ledes til sonen for veggen 40m som ved en blåst av luft eller annen gass fra en åpning 42m.

Rotoren 35m drives av en motor på den i fig. 1 viste måte. Rotoren omgis av en ringformet brenner 50m med et kammer 58m, i hvilket en brennbar blanding forbrennes i hovedsaken fullstendig, idet for-brenningsproduktene avgis gjennom en trang åpning 64m i kontakt med primærfibrene eller legemene 45m. Ved innvirkning av blåsten av forbrenningsprodukter uttrekkes primærfibrene eller legemene til fibrer 66m. De av blåsten uttrukne fibrer 66m beveger seg bort fra uttrekningssonen i form av et stort sett sylindrisk knippe 68m av fibrer.

Under visse forhold, som hvis lengere fibrer ønskes, kan man bruke ytterligere ut-trekningskrefter for å understøtte virknin-gen av hovedblåsten fra brenneren 50m. Til dette formål anordnes en brenner 305 eller liknende for frembringelse av en gassblåst med stor hastighet, hvilken blåst virker mot fibrene 66m. Denne brenner anordnes under

og inntil rotoren 35m. Brenneren 35 kan

være av typen med innvendig forbrenning

og anordnet til å ta imot en brennbar blanding gjennom et tilførselsrør 307. Blandingen forbrennes i et brennkammer i brenneren.

Brenneren 305 er forsynt med en bunn 309 med slisser eller åpninger 310, som hensiktsmessig er anordnet i en sirkulær sone konsentrisk med rotorens rotasjonsaksel og

gjennom hvilke de meget varme forbrenningsgasser mates ut som bast med stor

hastighet. De vegger som omgir åpningene

eller slissene 310 er anordnet til å rette

blåstgassene i kontakt med fibrene 66m og

i disses hovedsakelige bevegelsesretning.

De på fibrene virkende blåster fra åpningene 310 utøver en uttrekkende kraft på

fibrene, hvilken kraft medvirker til uttrekning av de fibrer 66m, som er dannet i pri-mærblåstens uttrekningssone. De blåster

som dannes av brenneren 305 kan ha større

hastighet enn blåstene fra brenneren 50m,

slik at materialet trekkes ut over et lengere

stykke eller med større hastighet, slik at

man kan få lange, fine fibrer.

Fig. 22 viser en annen anordning for

dannelse av en luft- eller gassblåst for fordeling av smeltet, fiberdannende materiale

i en rotor. Et rør 320 strekker seg inn i en

rotor 35n og bærer et munnstykke eller

blåstanordning 312 inne i rotoren. Munnstykket 312 omfatter et ringformet hus 314,

som danner en horisontalt anordnet passasje 316. Denne dannes av koniske vegger

318 og 319. Veggen 318 er anordnet i avstand fra og overlapper veggen 319 ved dens

ene ende, slik at det dannes en ringformet

åpning 320, som står i forbindelse med det

ringformete kammer 322 i huset 314.

En strøm 20n av glass eller annet fiberdannende materiale fra en mateanordning flyter i hovedsaken parallelt med røret

320' og inntil passasjen 316. Trykkluft eller

annen trykkgass ledes til kammeret 322

gjennom røret 320' og avgis som en ringformet blåst med stor hastighet gjennom

passasjen 316 i retning av de ringformede

veggenes 318 og 319 konvergens mot rotorens 35n periferiske, perforerte vegg 40n.

Glasset fra strømmen 20n trekkes ut

eller rettes inn i passasjen 316 av den sug-ing som frembringes av trykkluftblåsten

fra det ringformede munnstykke 320, idet

glasset av blåsten drives mot innsiden av

rotorens vegg 40n. De forbrukte gasser fjer-nes ved den sirkulære åpning 42n i rotorens

bunn. Materialet ved veggen 40n slynges

av sentrifugalkreftene gjennom åpningene

44n for å danne langstrakte legemer eller

primærfibrer.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til å fremstille fibrer av termoplastiske, uorganiske materialer, særlig glass, ved hvilken en strøm av

materialet bringes til å flyte fra et forråd, materialet i strømmen avbøyes og oppsam- les på innsiden av en roterende hul rotor samt slynges utover ved hjelp av sentrifugalkraft gjennom hull anordnet i sideflaten av det roterende legeme for dannelse av langstrakte tråder av materialet, karakterisert ved at avbøyningen av materialstrøm-men mot rotorens innside frembringes ved at strømmen utsettes innenfor det roterende legeme for direkte innvirkning av side-krefter, uavhengig av rotorens rotasjon.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at materialstrømmen påvirkes innenfor det roterende legeme av en gassblåst for avbøyning av materialstrøm-men mot den roterende flate.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at materialstrømmen utsettes innenfor det roterende legeme for innvirkningen av både en gasstrøm og sentrifugalkrefter for å drive materialet i be-røring med den roterende flate.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at materialstrømmen bringes til å treffe et innenfor det roterende legeme anordnet legeme som roterer uavhengig av rotorens hastighet og at en gassblåst rettes mot materialstrømmen for å avbøye den og å drive materialet fra det innenfor rotoren anordnede roterende legeme mot innerflaten av rotoren.

5. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge påstandene 1—4, omfattende en hul rotor (35) med et kammer, i hvilket en strøm av fiberdannende materiale avgis, hvor rotoren har en indre veggflate med perforeringer (44), gjennom hvilke det fiberdannende materiale slynges ut i form av langstrakte legemer, karakterisert ved et avbøyningsorgan (70), som er anbrakt inne i rotorkammeret og er anordnet til å rotere uavhengig av rotoren til å rette strømmen til berøring med den perforerte vegg.

6. Apparat ifølge påstand 5, karakterisert ved at avbøyningsorganet (70) er forsynt med et utløp (72) for utblåsing av en gasstrøm, som driver materialet fra strøm-men mot den perforerte vegg.

7. Apparat ifølge påstand 6, karakterisert ved at det av rotoren uavhengige av-bøyningsorganet er anordnet til å slynge materialet fra strømmen mot den perforerte vegg.

8. Apparat ifølge påstand 6, karakterisert ved at avbøyningsorganet (70) har form av et rør som strekker seg inn i rotoren.