Valhall

«Valhall» har flere betydninger.

Geita Heidrun beiter på treet Lærad som vokser på Valhalls tak, den største festhallen i Åsgard. Heidrun forsyner Valhalls einherjer med mjød. Illustrasjon fra SÁM 66, et islandsk manuskript om norrøn mytologi skrevet av Jakob Sigurðsson ca. 1766.

Valhall (Valhǫll, «de falnes hall», av «val» = slagmark) er i norrøn mytologi æsenes festhall i den store og mektige borgen Åsgard. Midt i denne borgen ligger den frodige Idavollen. Her har gudene bygget store, storslåtte haller, og den aller flotteste av disse er Valhall hvor de har sine gilder. Det er hit valkyriene kommer med einherjene, krigere som har falt i krig.

I den kjempemessige Valhall er det Odin som hersker, og kjempemessig må Valhall være om det skal være plass til alle vikingene som har falt i strid. Valhall har 540 dører, og hver dør er så bred at 960 einherjer kan gå side om side gjennom den.

Krigerne som kommer til Valhall, skal kjempe for Odin under ragnarok.

I Valhall blir galten Særimne spist hver dag. Over natten våkner han til live igjen, og kan slaktes på nytt neste dag. Geita Heidrun, som beiter på treet Lærad på Valhalls tak, forsyner krigerne med mjød.

I Atlekvida brukes ordet «valhall» om «høvdinghall» generelt. I vers 2 står det om «tause menn» som drakk vín i valhollu (vin i valhallen), og i vers 14 står det at drakk Atli vín i valhollu.

• 
  «Valhall», maleri fra 1896 av Max Brückner (1836-1919). Motivet viser Åsgård på himmelberget og Bifrost, himmelbrua mellom æsenes og menneskenes verden.
• 
  «Valhall», illustrasjon fra en bok om Ragnar Lodbrok fra 1800-tallet.
• 
  Valhall der valkyrier serverer einherjene, og Odin sitter i høysetet, flankert av en av ulvene sine. Illustrasjon av Emil Doepler (1855–1922) i Walhall, die Götterwelt der Germanen utgitt ca. 1905.

Eksterne lenker

• (en) Valhöll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons