Tengrisme
(Omdirigert fra «Tengriisme»)
Tengrisme (også skrevet Tengriisme), er en sentralasiatisk religion. Det som kjennetegner tengrisme er at det er en blanding av sjamanisme, animisme, totemisme, og både polyteisme og monoteisme,[1][2][3][4][5] samt forfedrekult. Historisk sett var tengrisme den dominerende religionen blant tyrkiske og mongolske folkeslag, samt ungarere, xiongnuere og hunerne.[6][7] Religionen var statsreligion for seks tidligere tyrkiske stater: Göktürk-khaganatet, Avar-khanatet, Det vesttyrkiske khaganatet, Det storbulgarske riket, Det første bulgarske riket og Khazarriket. I Irk Bitig er Tengri nevnt som «Türük Tängrisi» («Tyrkernes gud»).[8]
Etter Sovjetunionens fall har en gjenopplivning og vekkelse av religionen skjedd, og tengrisme har blitt støttet av mange intellektuelle sirkler innad i forskjellige tyrkiske nasjoner i Sentral-Asia, som Tatarstan, Burjatia, Kirgisistan og Kasakhstan, i årene etter Sovjetunionens fall.[9] Religionen er fortsatt aktivt utbredt, og undergår en organisert gjenopplivning i Sakha, Khakasia, Tuva, og andre tyrkiske nasjoner i Sibir. Burkhanisme er en bevegelse som stammer fra tengrisme, og er utbredt i Altaj.
«Khukh» og «Tengri» betyr «blå» og «himmel» på mongolsk, og moderne mongoler ber fortsatt til «Munkh Khukh Tengri» («Evige blå himmel»). Derfor blir Mongolia ofte poetisk referert til som «Den evige blå himmels land» (mongolsk: Munkh Khukh Tengriin Oron). I dagens Tyrkia er tengrisme også kjent som «Göktanrı dini» (Himmelgudreligion),[10] med det tyrkiske «Gök» («himmel») og «Tanrı» («gud») omtrent det samme som det mongolske «khukh» («blå») og «Tengri» («himmel»), henholdsvis.
Kjernepunkter innen tengrisme
[rediger | rediger kilde]- Det finnes én suveren Gud: Tengri. Han er den ukjennelige Ene som vet alt, noe som er grunnen til at tyrkere og mongoler sier «kun Tengri vet» (gagtskhuu Tenger medne). Han bedømmer folkets gode og dårlige handlinger, og derfor sier det at «Tengri vil bli sur om du synder» (Tenger khilegnene). Tengri kan velsigne en person rikelig, men kan også ødelegge den han misliker. Han handlinger kan ikke bli forutsett, og hans veier er uransakelige.
- Tengri er hjernen og kraften bak all natur. Alt er til syvende og sist styrt av han, fra været til nasjoners og enkeltpersoners skjebne, og derfor sier Djengis Khan i Altan Tobtsji: «Jeg har ikke blitt hersker takket være mitt eget mot og styrke, jeg har blitt hersker takket være kjærligheten fra våres mektige far Tengri. Jeg har beseiret mine fiender takket være vår far Tengris assistanse. Jeg har ikke blitt Khan takket være min altomdekkende dyktighet. Jeg har blitt hersker takket være kjærligheten fra vår far Khan Tengri. Jeg har beseiret fremmede fiender takket være nåde fra vår far Khan Tengri.»
- Det finnes mange ånder, eller engler, foruten Tengri. Disse åndene er forskjellige, og de kan være både gode, slemme, eller en blanding. De kan være guder som bor i den øverste himmelverden, vandrende onde ånder fra underverden, landets, vannters, stjernenes, planetenes, eller forfedrenes ånder. De kan lede forskjellige stammer eller forskjellige nasjoner. Under Tengri har disse åndene alle sammen begrenset innflytelse, men det er nesten umulig for vanlige folk å kontakte dem. Kun utvalgte kan gjøre dette, og disse kan også gjøre det samme som disse åndene, som å sende ødeleggende tordenvær overfiendtlige soldater (som i Mongolenes hemmelige historie).
- Åndene kan skade mennesker, eller være videreformidlere av en beskjed eller profeti om fremtiden. I Mongolenes hemmelige historie sies det at Nord-Kinas land- og vannånder var sinte grunnet massakren av lokalbefolkningen, og rammet Ögedei Khan med en sykdom som ødela hans taleevne. I samme bok forteller en ånd kalt Zaarin en profeti om den Djengis Khans fremtidige ankomst.
- Det finnes ingen eneste religion. Menneskeheten har ikke nådd full opplysning. Uansett vil ikke Tengri la det skyldige være ustraffet, og de dydige ubelønnet. De som er edle i ånd og rettskafne i tankene er godtatt av Tengri, selv hvis de følger en annen religion. Tengri har gitt forskjellige stier for mennesket. En mann kan være buddhist, kristen, eller muslim, men kun Tengri kjenner de rettskafne. En mann kan endre hans stammetroskap, men kan fortsatt være rettskaffen. Stammeskikker kan endres om de skader mennesker, noe som er grunnen til at Djengis Khan fjernet mange tidligere mongolske skikker, for å sikre en stødig regjering.
- Alle mennesker er svake, og derfor er mangler tolerert. Forskjellige religioner og skikker skal tolereres. Som nomadenes liv er folks liv vanskelig nok, og underlagt naturens press. Ingen er perfekte i Tengris øyne, og derfor sa Djengis Khan: «Hvis det finnes ingen måte å hindre drukkenskap, kan en mann bli full tre ganger i måneden; hvis han overstiger denne grensen gjør han seg straffbar. Hvis han er full kun to ganger i måneden så er det bedre, og hvis kun én så er det enda bedre. Hva bedre kan det være enn at han ikke drikker i det hele? Men hvor kan vi finne en mann som aldri drikker? Hvis, derimot, en slik mann blir funnet, så fortjener han all respekt.»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bergounioux (ed.), Primitive and prehistoric religions, Volume 140, Hawthorn Books, 1966, s. 80. Tengrianism is a reflection of the Russian term, Тенгрианство. It is reported in 1996 ("so-called Tengrianism") in Shnirelʹman (ed.), Who gets the past?: competition for ancestors among non-Russian intellectuals in Russia,Woodrow Wilson Center Press, 1996, ISBN 978-0-8018-5221-3, [Tengrisme fra Google Books s. 31] in the context of the nationalist rivalry over Bulgar legacy. The spellings Tengriism and Tengrianity are later, reported (deprecatingly, in scare quotes) in 2004 in Central Asiatic journal, vol. 48-49 (2004), [Tengrisme fra Google Books s. 238]. The Turkish term Tengricilik is also found from the 1990s. Mongolian Тэнгэр шүтлэг is used in a 1999 biography of Genghis Khan (Boldbaatar et. al, Чингис хаан, 1162-1227, Хаадын сан, 1999, [Tengrisme fra Google Books s. 18]).
- ^ R. Meserve, Religions in the central Asian environment. In: History of Civilizations of Central Asia, Volume IV, The age of achievement: A.D. 750 to the end of the fifteenth century, Part Two: The achievements, s. 68:
- "[...] The ‘imperial’ religion was more monotheistic, centred around the all-powerful god Tengri, the sky god."
- ^ Michael Fergus, Janar Jandosova, [Tengrisme fra Google Books Kazakhstan: Coming of Age], Stacey International, 2003, s.91:
- "[...] a profound combination of monotheism and polytheism that has come to be known as Tengrism."
- ^ H. B. Paksoy, Tengri in Eurasia, 2008
- ^ Napil Bazylkhan, Kenje Torlanbaeva in: Tengrisme fra Google Books Central Eurasian Studies Society, Central Eurasian Studies Society, 2004, s.40
- ^ "There is no doubt that between the 6th and 9th centuries Tengrism was the religion among the nomads of the steppes" Yazar András Róna-Tas, Hungarians and Europe in the early Middle Ages: an introduction to early Hungarian history, Yayıncı Central European University Press, 1999, ISBN 978-963-9116-48-1, [Tengrisme fra Google Books s. 151].
- ^ [Tengrisme fra Google Books Hungarians & Europe in the Early Middle Ages: An Introduction to Early ... - András Róna-Tas] Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Besøkt 19. februar 2013. - ^ Jean-Paul Roux, Die alttürkische Mythologie, s. 255
- ^ Saunders, Robert A. and Vlad Strukov (2010). [Tengrisme fra Google Books Historical Dictionary of the Russian Federation] Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Lanham, MD: Scarecrow Press. s. 412–413. ISBN 978-0810854758. - ^ Mehmet Eröz (10. mars 2010). [Tengrisme fra Google Books Eski Türk dini (gök tanrı inancı) ve Alevîlik-Bektaşilik] Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Besøkt 19. februar 2013.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Brent, Peter (1976). The Mongol Empire: Genghis Khan: His Triumph and his Legacy. London: Book Club Associates.
- Richtsfeld, Bruno J. (2004). «Rezente ostmongolische Schöpfungs-, Ursprungs- und Weltkatastrophenerzählungen und ihre innerasiatischen Motiv- und Sujetparallelen». Münchner Beiträge zur Völkerkunde. Jahrbuch des Staatlichen Museums für Völkerkunde München. 9. s. 225–274.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Autoritetsdata