Taṇhā
Taṇhā (pali; sanskrit: tṛṣṇā og tarśa) betyr «tørst, begjær, ønske» og er et sentralt emne i buddhismen, hvor det betyr «tørst, ønske, grådighet, lengsel», enten fysisk eller mentalt.[1][2] Det er vanligvis oversatt med lyster, og er en av tre typer:[3] kama-taṇhā (seksuelle lyster), bhava-taṇhā (lysten for eksistens) og vibhava-taṇhā (lysten for ikke-eksistens).[4][5]
Taṇhā opptrer i de fire edle sannheter, hvor det er årsaken til lidelse (dukkha) i syklusen av gjenfødelse, og forårsaker fødsel og død.[1][2][4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Pali-English Dictionary. Motilal Banarsidass. 1921. s. 294. ISBN 978-81-208-1144-7.
- ^ a b Peter Harvey (1990). An Introduction to Buddhism: Teachings, History and Practices. Cambridge University Press. s. 53. ISBN 978-0-521-31333-9.
- ^ Buddhism Transformed: Religious Change in Sri Lanka. Motilal Banarsidass. 1988. s. 246. ISBN 978-81-208-0702-0.
- ^ a b Buddhist Thought: A Complete Introduction to the Indian Tradition. Routledge. 2002. s. 43–44. ISBN 978-1-134-62324-2.
- ^ Harvey, Peter (2013). An Introduction to Buddhism: Teachings, History and Practices. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-85942-4., side 63
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.