Hopp til innhold

Seleukia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkeologisk kart over Seleucia og Ktesifon.

Seleukia (gresk Σελεύκεια), også kjent som Seleukia ved Tigris, var en av de store byer i verden i løpet av hellenistisk og romersk tid i oldtiden. De lå på vestbredden av elven Tigris i Mesopotamia, på motsatt side av den mindre byen Ktesifon.[1]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Selevkidriket

[rediger | rediger kilde]

Seleukia, som sådan, ble grunnlagt rundt år 305 f.Kr. da en tidligere by ble forstørret og dedikert som den første hovedstaden i Selevkidriket av Selevkos I Nikator. Denne var en av generalene til Aleksander den store som etter Aleksanders død delte og splittet opp hans verdensrike.[2] Selv om Selevkos snart flyttet hovedstaden til Antiokia ved Orontes i nordlige Syria ble Seleukia en viktig handelssenter, et sted for hellenistisk kultur, og sentrum for regional styre under selevkiderne. Byen ble befolket av makedonere, grekere, syrere og jøder.[3] Lokalisert ved sammenløpet av elven Tigris med en betydelig kanal fra Eufrat var byen velegnet for å motta trafikk fra begge vannvegene. I løpet av 200- og 100-tallet f.Kr. var den en av de store hellenistiske byene, kunne sammenlignes med Alexandria i Egypt, og større enn Antiokia.

Den greske historikeren Polybios[4] benyttet det makedonske begrepet peliganere, senatorer, for Seleukias råd, noe som indikerer en makedonsk koloni, sammenfallende med byens framgang under Selevkos. I den greske geografen Pausanias' nedtegnelser[5] nevnte han at Selevkos også bosatte babylonere der. Arkeologiske funn støtter tilstedeværelsen av en stor befolkning som ikke var preget av gresk kultur. I år 141 f.Kr. erobret partierne under Mitridates I byen og den ble den vestlige hovedstaden i det partiske riket. Den romerske historikeren Tacitus beskrev den bymurer og nevnte at den var, selv under partisk styre, var en fullstendig hellenistisk by. Oldtidstekster sier at byen hadde 600 000 innbyggere, og ble styrt av et senat på 300 mennesker. Den var en av de største byene i den vestlige verden. Kun Roma, Alexandria og muligens Antiokia var større.

I år 55 f.Kr. ble et slag utkjempet i nærheten av Seleukia som var avgjørende i etableringen av dynastiske etterfølgere til det partiske riket. I dette slaget mellom den herskende Mitridates I (støttet av en romersk hær under Aulus Gabinius, guvernør av Syria) og den tidligere avsatte Orodes II av Parthia, ble den førstnevnte Mitridates I beseiret, og Orodes II kunne etablere seg selv som konge på nytt.

Rundt år 41 f.Kr. ble Seleukia stedet hvor rundt 5 000 babylonske jødiske flyktninger ble massakrert, i henhold til den jødisk-romerske historikeren Josefus.[6]

I år 117 e.Kr. ble Seleukia brent ned til grunnen av den romerske keiseren Trajan i løpet av hans gjenerobring av Mesopotamia, men allerede året etter ble den avstått tilbake til partierne av Trajans etterfølger Hadrian. Den ble da gjenoppbygget i partisk arkitektonisk stil. Den ble fullstendig ødelagt av den romerske generalen Avidius Cassius i år 165.[7]

Sasanideriket

[rediger | rediger kilde]

Over seksti år senere ble en ny by, Veh-Ardashir, bygget på det samme stedet av den persiske keiseren Ardasjir I. Det var aktive kristne menigheter i Mesopotamia fra det første århundret og framover, og på 200- eller 300-tallet ble Seleukia en viktig by for Sasanideriket.

Etter en lov om toleranse av den persiske sasanidekongen Yazdegard, som for en tid satte en stopper for forfølgelsene av de kristne som da hadde vart i 70 år, kunne de gjenværende kristne reorganisere og styrke sin kirke. Kirkemøtet i Seleukia-Ctesiphon (eller synoden til Mar Isaak) møttes i 410 under lederskapet til Isaak, biskopen av de to byene Seleukia og Ctesiphon. Den viktigste beslutningen til synoden, som hadde en omfattende effekt på kirkens liv, var å erklære biskopen av Seleukia og Ctesiphon som overhode for østlige kirken og i anerkjennelse av denne opphøyelsen ble han gitt tittelen «Catholicos». Synoden bekreftet Mar Isaak som catholicos og erkebiskop av hele Orienten. Kirkemøtet erklærte også sin tilslutning til Konsilet i Nikea og sin troskap til den nikenske trosbekjennelse. Kirkemøtet etterlot ingen tvil om autoriteten til Mar Isaak, og uten hans godkjennelse kunne intet bispevalg være gyldig.

Mot slutten av styret til Yazdegard I ble de kristne igjen forfulgt fra år 420. Dadyeshu ble valgt som catholicos i 421 og han led selv under forfølgelsene og ble fengslet. Da han ble løslatt hadde han resignert og ville forlate Seleukia, men menigheten nektet å akseptere oppsigelsen. Den påfølgende synoden til Dadyeshu ble samlet i 424 i Markabata under araberne under ledelse av Mar Dadyeshu, og ble et av de viktigste av alle kirkemøtene i Syria. Det førte til at Isaak i 410 besluttet at catholicos av Seleukia og Ctesiphon skulle være den fremste biskopen av alle biskopene i øst. Synoden til Dadyeshu besluttet at catholicos skulle var øverste overhode i østkirken og ingen eklektisk autoritet skulle bli anerkjent over ham. For første gang refererte kirkemøtet til catholicos som patriark, og at deres catholicos var ansvarlig overfor Gud alene. Dette hadde til hensikt å forsikre Sasaniderikets hersker om at de persiske kristne ikke var influert av den romerske fienden.

Etter dette ble byen gradvis ubetydelig, den ble fraflyttet og til sist svelget av ørkensand, kanskje endelig forlatt etter at Tigris hadde tatt annet løp.

Arkeologi

[rediger | rediger kilde]

Stedet Seleukia ble gjenoppdaget på 1920-tallet av arkeologer som lette etter Opis.[8]

I begynnelsen av 1927 overvåket professorene Leroy Waterman (1927–1932) og Clark Hopkins (1936–1937) fra Universitetet i Michigan utgravningene for Kelsey Museum of Archaeology på vegne av den amerikanske skole for orientalsk forskning i Bagdad med økonomiske midler fra de amerikanske Toledo Museum of Art og Cleveland Museum of Art.[9] [10] [11] Fra 1964 til 1968 og deretter mellom 1985 og 1989 gjorde italiensk arkeologer fra Universitetet i Torino, ledet av A. Invernizzi og G. Gullini, en utgravning av stedet. De fant en arkivbygning tilhørende Sasanideriket med rundt 15 000 segltrykk, alle i gresk stil.[12] [13] [14] [15]

En ytre mur fra den partiske tiden, en gjenbrukt murstein datert med trykk fra 821 f.Kr. i den nybabylonske perioden. Det synes å ha blandet både gresk og mesopotamisk arkitektur for offentlige bygninger. Funnene bekreftet en betydelig ikke-gresk befolkning. Den største jordhaugen er kalt Tell Omar (tidligere Tell Umar).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ For å skille den fra de mange mindre stedene som også het Seleukia er byen ofte kalt for «Seleukia ved Tigris». Blant de andre navnene som er nevnt er Selik, Selika, og Selikos i Talmud, i arameiske Targum for Salwaḳia eller Salwaḳya, og på andre språk, Zochasia, Coche, og Mahoza.
  2. ^ «Ancient Library». Arkivert fra originalen 4. desember 2012. Besøkt 19. desember 2010. 
  3. ^ «Seleucia» – LoveToKnow 1911 Arkivert 4. januar 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Polybios, 5,52ff
  5. ^ Pausanias: Description of Greece 1,16
  6. ^ Josefus: Ant. xviii. 9, § 9, gjengitt i Jewish Encyclopedia
  7. ^ Gibbon, Edward: The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel Chapter VIII: «Of The State Of Persia After The Restoration Of The Monarchy By Artaxerxes» Arkivert 31. oktober 2019 hos Wayback Machine..
  8. ^ «University of Michigan.edu: Utgravningene i Seleukia». Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 19. desember 2010. 
  9. ^ Watermann, L.: Preliminary Report upon the Excavations at Tel Umar Iraq, University of Michigan Press, 1931
  10. ^ Watermann, L.: Second Preliminary Report upon the Excavations at Tel Umar Iraq, University of Michigan Press, 1933
  11. ^ Hollis, Howard C.: «Material from Seleucia», The Bulletin of the Cleveland Museum of Art, vol. 20, no. 8, ss. 129-131, 1933
  12. ^ Gullini, G.: First Report of the Results of the First Excavation Campaign at Seleucia and Ctesiphon: 1st oct.- 17th dec. 1964, Sumer, vol. 20, ss. 63-65, 1964
  13. ^ Gullini, G.; Invernizzi, A.: First Preliminary Report of Excavations at Seleucia and Ctesiphon. Season, Mesopotamia, vol. I, ss. 1-88, 1966
  14. ^ Invernizzi, A.: The Excavations at the Archives Building, Mesopotamia, vol. VII, ss. 13-16, 1972
  15. ^ Invernizzi, A.: The Excavations at the Archives Building, Mesopotamia, vol. VIII, ss. 9-14, 1973-74

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Talbert, Richard: Barrington Atlas of the Greek and Roman World, ISBN 0-691-03169-X, s. 91.
  • The Oxford Classical Dictionary, s. v.
  • Doty, L.T. (1978–1979): A Cuneiform Tablet from Tell Umar, Mesopotamia, vol. XIII-XIV, ss. 13–14 og 91-98
  • Pettinato, G. (1970–1971): Cuneiform Inscriptions Discovered at Seleucia on the Tigris, Mesopotamia, vol. V-VI, ss. 49–66
  • Invernizzi, A. (1976): Ten Years Research in the al-Mada'in Area. Seleucia and Ctesiphon, Sumer, vol. 32, ss. 167–175

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Seleukia&oldid=23834891»