Hopp til innhold

Roxelane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roxelane
Død15. apr. 1558[1]Rediger på Wikidata
Topkapipalasset (Istanbul)[2]
EktefelleSuleiman I den store
Barn
6 oppføringer
Şehzade Mehmed
Mihrimah Sultan
Selim II
Şehzade Beyazıt
Șehzade Cihangirs
Şehzade Abdullah
NasjonalitetDet osmanske rike
GravlagtQ55698753

Hurrem Sultan kjent som Roxelane (født ca. 1502 i Rohatyn i nærheten av Lwow i Polen, død 15. april 1558 i Topkapipalasset i Istanbul) var gemalen til den osmanske sultan Suleiman I den store. Hun er kjent for å ha hatt en betydningsfull innflytelse på sin ektemann. Hun ble dermed misunnet, og kalt heks av dem som mislikte hennes makt. Sultanen straffet imidlertid strengt dem som ytret noe mot henne.[3]

Hun antas å ha vært en rutener fra byen Rohatyn sørøst for Lwow, som da tilhørte Polen, som datter av en ortodoks prest.

Hun ble kidnappet i 1520-årene av tatarer som var tilknyttet slavehandelen på Krim fra KaffaKrimhalvøya til slavemarkedene i Istanbul, der hun ble kjøpt til det keiserlige osmanske harem og ble sultanens konkubine. Hun befant seg definitivt i haremet fra år 1522, da hun fødte en datter; i 1524 fikk hun også en sønn.[3][4]

Begunstiget

[rediger | rediger kilde]

Hun ble snart sultanens favoritt i haremet, og ble angrepet og mishandlet av sin rival, den daværende tronfølgerens mor Mahidevran. Dette fikk sultanen til å forvisr Mahidevran og deres sønn tronfølgeren til provinsene. Roxelana ble ds sultanens uomstridte favoritt, noe som bevitnes av det uvanlige at sultanen friga henne og giftet seg med henne. Bryllupet fant sted i 1533 og vakte sensasjon. Giftemålet var nærmest unikt, da sultanene normalt ikke pleide å gifte seg med, men bare få barn med de slavebundne konkubinenw i sitt harem, og almwnheten var usikre på hvorden et slikt skritt skulle tolkas. Han gjorde også hennes sønn til tronarving.

Giftemålet førte til en varig forandring hva gjaldt sultanenes nærhet til haremet. I 1453 begynte osmanene å bygge et palass i Istanbul innenfor bysmurene på et sted kalt Forum Tauri. Dette palass ble senere kalt Eski Saray og ble regentens residens, men senere flyttet sultanen til Topkapipalasset og bodde altså avskilt fra sitt harem. I Eski Saray bodde på Roxelanas tid hustrurr, konkubiner, døtre og mødre til sultaner. Roxelana så imidlertid til å flytte det keiserlige osmanske harem til Topkapipalasset, der sultanen bodde, så hun kunne være nærmere sin make.

Hun anses å ha utøvd stor innflytelse på sultanen og var trolig også hans politiske rådgiver, og skal ha hatt særlig innflytelse på utenrikspolitikken. Under hennes påvirkning var relasjonen mellom det osmanske riket og Polen fredelig, og slavetoktene mot Ukraina ble dempet, om enn for en stund. Hun opprettholdt en diplomatisk brevveksling med shahen av Persia (1547) og kongen av Polen (1549). Esther Handali fungerte som hennes personlige sekretær og budbinger. Hun deltok i mange byggeprosjekter og sosiala prosjekter rundt om i riket; hun grunnlae blant annet et sykehus for kvinner nær slavemarkedet i Istanbul, og et suppekjøkken for de fattige i Jerusalem (1552).[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oxford University Press, Bonnie G. Smith, «The Oxford Encyclopedia of Women in World History: 4 Volume Set», bind 4, side(r) 517, verkets språk engelsk, ISBN-10 0195148908, ISBN-13 978-0195148909, utgitt 2008, besøkt 22. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119171538, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Hurrem Sultan, the Cheerful Rose of Suleiman I and a Powerful Woman of the Ottoman Empire =Ancient Origins, , av Natalia Klimczak
  4. ^ Roxelana | Biography & Facts. Encyclopedia Britannica 2017-08-14