Reuss

«Reuss» har flere betydninger.

Fyrstedømmet Reuss eldre linjes flagg

Fyrstedømmet Reuss yngre linjes flagg

Reuss er navnet på to historiske stater i dagens Thüringen i Tyskland. Mellom 1871 og 1920 var de to av de tyske forbundsstatene. Deres herskere var frem til 1918 dynastiet Reuss, som består av to linjer.

Den eldre linje var grevene Reuss til Greiz, Untergreiz og Obergreiz, som ble opphøyet i fyrstestanden i 1778. Dens medlemmer bar tittelen «prins Reuss, eldre linje» eller «prins Reuss til Greiz». Fyrstedømmet Reuss eldre linje bestod av 317 km² og hadde en befolkning på 71 000 (1905). Dets hovedstad var Greiz. Herskerne var nummerert fra Heinrich I (født 1693) til Heinrich XXIV (1878-1927, abdiserte 1918).

Den yngre linje var grevene Reuss til Gera, til Schleiz, til Lobenstein, til Köstritz og til Ebersdorf, som ble opphøyet i fyrstestanden i 1806. Dens medlemmer bar tittelen «prins Reuss yngre linje», men var også referert til ved deres gren-navn, f.eks. «prins Reuss til Köstritz». Etter at den eldre linje døde ut i 1927, ble «den yngre linje» droppet fra denne linjens navn. Fyrstedømmet Reuss yngre linje bestod av 827 km² og hadde en befolkning på 145,000 (1905). Dets hovedstad var Gera.

Fyrstedømmene Reuss eldre og yngre linje var medlemmer av det tyske forbund, det nordtyske forbund og ble tyske forbundsstater i 1871. I 1919 ble de forent som republikk under navnet Volksstaat Reuss. I 1920 ble de slått sammen med andre thüringske land og ble del av fristaten Thüringen.

Fyrster av Reuss, eldre linje, 1778-1918

• Heinrich XI 1778-1800
• Heinrich XIII 1800-1817
• Heinrich XIX 1817-1836
• Heinrich XX 1836-1859
• Heinrich XXII 1859-1902
• Heinrich XXIV 1902-1918 (død 1927)

Fyrster av Reuss, yngre linje, 1806-1918

• Heinrich XLII 1806-1818
• Heinrich LXII 1818-1854
• Heinrich LXVII 1854-1867
• Heinrich XIV 1867-1913
• Heinrich XXVII 1913-1918 (d.1928)

Huset Reuss

Navnet Reuss, tidligere skrevet Ruzze eller Reusse, tyder på en østlig herkomst. Slekten kjennes siden det 12. århundre med borggreven Heinrich I (1143–1163), som fra sitt grevskap Plauen med hell kjempet mot rutenerne i Bøhmen og fikk tilnavnet der Ruzze som et seierstegn.

Ifølge genealoger skal navnet Reuss imidlertid stamme fra en rutensk familieforbindelse. Heinrich I av Plauen (død 1295) ble gift med Jutta av Schwarzburg (død 1329), som var barnebarn av den galisiske, dvs. rutenske, fyrstinne Sofia av Halicz, som var blitt gift med Günther IV av Blankenburg og Schwarzburg (død 1278). På grunn av sitt ekteskap med Jutta ble Heinrich I fra 1289 kalt Ruze, for å skille ham fra hans bror med samme navn, som ble kalt Bohemus.

Slektens stamfar var Heinrich den Fromme av Gleissberg (død omkring 1120), som ble gjort til keiserlig foged og av keiser Henrik IV fikk Gera og Weida i len. Hans barnebarn Heinrich II den Rike (død 1200) fikk Plauen i len. Arvingene delte opp disse lenene, og noen besittelser gikk til Kursachsen og Nürnberg.

Reuss-familiens forfedre var som keiserlige fogeder i Sorbenland overveiende selvstendige. Deres landområde var betydelig, og omfattet foruten Plauen også Hof. Senere begrenset det seg til områdene ved Gera, Greiz og Schleiz.

Allerede på denne tiden fantes to hovedlinjer: Herrene av Gera og fogedene av Plauen. Den siste delte seg 1306 i en eldre (borggrevelig) linje (utdød 1572) og en yngre linje, den såkalte Reußen von Plauen zu Greiz. Da Gera-linjen døde ut 1550, fikk den borggrevelige linjen herskapet Gera, før det i 1560 falt til linjen Reußen von Plauen zu Greiz.

Alle mannlige medlemmer av huset, både fyrstene og prinsene, fører navnet Heinrich. Den eldre linje talte alle etter hverandre frem til hundre, mens den yngre talte alle frem til slutten av et århundre og deretter begynte på nytt. Denne regelen ble fastslått i slektens dynastiske lover av 1668, men innført allerede i 1200 for å ære hohenstaufer-keiseren Henrik (Heinrich) VI. Når en linje utdør skal dens land falle til en annen linje.

Den tyske orden

To herrer til Plauen er kjent som riddere i den Den tyske orden: Heinrich IV., som i det 13. århundre deltok i koloniseringen av Østpreussen og Masuren, var mellom 1209-1237 foged og 1241-1249 ordenslandmester av Preussen. Heinrich XII. av Plauen, Marienburgs redningsmann etter slaget ved Tannenberg (1410), var 1410-1413 stormester i Den tyske orden.

Linjene

1564 delte Reuss-familien sitt herskapsområde i forbindelse med et arveoppgjør i linjene Obergreiz (Reuss midtre linje), Untergreiz (Reuss eldre linje) og Gera (Reuss yngre linje). Mens den midtre linjen døde ut 1616 og dens land ble delt mellom de andre linjene, opplevet begge de overlevende linjene en ytterligere oppdeling. Det oppstod linjen Greiz med Burgk og den yngre linjen Gera med Schleiz og Lobenstein. De gjentatte delingene førte til opprettelse av svært små herskaper, som ofte ikke engang var på størrelse med et amt. Omkring 1700 var Reuss delt i ti herskaper. For å få slutt på oppdelingen gikk slekten fra likeberettiget arvefølge til primogenitur arvefølge i 1690.

Reuss eldre linje Obergreiz ble endelig 1768 forent med Reuss eldre linje Untergreiz, og Heinrich LXII av Reuss-Schleiz samlet alle grener av den yngre linjen til fyrstedømmet Reuss yngre linje i 1848.

På Wienerkongressen 1815 ble Reuss representert av Georg Walter Vincent von Wiese.

Med fyrst Heinrich XXIV døde 1927 den eldre linje i Greiz ut og dens land falt til den yngre linje i Gera. Men også sønnen av den siste fyrsten Heinrich XXVII av den yngre linje, arveprins Heinrich XLV, døde 1945 barnløs i en sovjetisk konsentrasjonsleir. Imidlertid hadde Heinrich XLV, som siste mannlige etterkommer etter linjen Reuss-Schleiz, i 1935 adoptert prins Heinrich I av den ikke-regjerende yngre sidelinjen Reuss-Köstritz.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har sønnene av Heinrich I ført rettsprosesser for å få tilbake huset Reuss' eiendom i det tidligere DDR. Fyrstefamilien hadde i 1919 sluttet en avtale med Folkestaten Reuss, som innebar at slekten beholdt verdier for 34 millioner riksmark, bl.a. Schloss Osterstein og kjøkkenhavene i Gera, Schloss Ebersdorf, bruksrett til slottet i Schleiz og 5 285 ha skog.

Reuss-Köstritz er den siste gjenlevende linje av huset Reuss, men takket være mange mannlige etterkommere er dens eksistens sikret for overskuelig fremtid.

ABBA-sangeren Anni-Frid Lyngstad giftet seg i 1992 med en av Reuss-prinsene, Ruzzo Reuss, og ble dermed kjent som prinsesse av Reuss.

Eksterne lenker

• https://www.deutsche-schutzgebiete.de/fuerstentum_reuss_aeltere_linie.htm
• https://www.deutsche-schutzgebiete.de/fuerstentum_reuss_juengere_linie.htm