Urpunk
| Urpunk | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse: | Rock and roll Rockabilly Garasjerock Fratrock Progressive rock Psykedelisk rock Hardrock Glamrock Folkrock Kunstrock | ||
| Sted og tid: | Fra midten av 1960-tallet til midten av 1970-tallet | ||
| Vanlige instrumenter: | Stort sett bassgitar, trommesett, gitar og vokal, men av og til andre instrumenter | ||
| Popularitet: | Se punkrock | ||
| Krysningsjangere | |||
| Garasjepunk | |||
| Regionale scener | |||
| Detroit | |||
Urpunk (engelsk: protopunk) er rockemusikk spilt av garasjerockband[1] fra 1960-tallet og fram til tidlig på 1970-tallet som gikk forut punkrockbevegelsen.[2] Betegnelsen er retroaktiv, musikerne som var involvert var ikke opprinnelig assosiert med hverandre, kom fra et mangfold av bakgrunner og stilarter, men sammen foregrep de mange av punkens musikalske og tematiske trekk.[2]
Definisjon
[rediger | rediger kilde]I henhold til Allmusic var «Urpunk aldri en sammenhengende bevegelse, heller ikke var det en sammenhengende lydbilde som identifiserte urpunken og som knyttet musikerne til sammen. Hva som knyttet urpunken sammen var en bestemt provokativ holdning som ikke passet inn i den rådende motkulturen i samtiden. … Den var hele tiden opprørsk og fullstendig oppmerksom på sin status som stående utenfor. … Angående dens varige innflytelse var mye av urpunken primitiv og redusert til det aller mest vesentlige, selv når den ikke var aggressiv og dens produksjon var vanligvis upolert. Den handlet også jevnlig om tabubaserte emner, avbildet samfunnets skitne underside i brede detaljer, og ventilerte fremmedgjøring som var mer intens og personlig enn noen gang tidligere.[2]
De fleste musikerne som i ettertid har blitt klassifisert som urpunkere var rockemusikere på 1960- og tidlig på 1970-tallet, band som spilte garasjerock og/eller kunstrock. De grupper som kan karakteriseres som arketypiske urpunkere var The Velvet Underground, MC5 og The Stooges,[2][3] sammen med det senere glamrockbandet New York Dolls.[4]
Opprinnelse og etymologi
[rediger | rediger kilde]
En av tidligste skriftlige bruken av betegnelsen «punk» var ved kritikeren Dave Marsh som benyttet det for å beskrive gruppen Question Mark & the Mysterians, som hadde fått en betydelig hit med deres sang «96 Tears» i 1966.[5][6] Den engelske betegnelsen «punk» har siden 1917 hatt betydningen «verdiløs person, særlige unge kriminelle, dokumentert siden 1904, men begrepet er eldre i betydningen «dårlig, mindreverdig» som ble benyttet på prostituerte fra 1590-tallet. I mellomkrigstiden ble henvisningen til prostituerte dreid til å bli benyttet som betegnelse på unge homser.[7] Inspirasjonen til Dave Marsh er uten tvil fra betydningen «unge kriminelle» i hans artikkel «Creem» i referanse til Rudi «Question Mark» Martinez.[7]
Mange av bandene som var aktive på midten til slutten av 1960-tallets spilte hva som siden ble kalt for garasjerock (ettersom de øvde i foreldrenes garasjer). Det var en rufsete, meget energisk og ofte primitiv og amatørmessige form for rock.[8] Mens garasjerockens utøvere varierte i stil, har selve betegnelsen garasjepunk blitt gitt av kritikeren Michael Hann til «de tøffeste, sinteste garasjerockerne» som The 13th Floor Elevators og The Sonics.[9] AllMusic mener at band som The Sonics og tysk-amerikanske The Monks «foregrep» punk;[10][11] sistnevnte har også blitt beskrevet som eksempel på urpunk.[12][13] og The Sonics’ debutalbum i 1965, Here Are the Sonics, ble siden beskrevet som «et tidlig eksempel på punkrock».[13] Det rå lydbildet og rebelske holdningen til psykedeliske garasjeband som The Seeds varslet også om en rekke av band som kom til å bli kjent som arketypiske urpunkere.[14]
I 1969 kom det albumdebuter av to framstående urpunkband; Detroits MC5 utga Kick Out the Jams in January og The Stooges, fra Ann Arbor, utga deres selvtitulerte album i august samme år. Sistnevnte album ble produsert av John Cale, tidligere medlem av New Yorks Velvet Underground. Etter å ha fått et omdømme som det første undergrunnsband inspirerte Velvet Underground, direkte eller indirekte, mange av de som var med på skape punkrock.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bangs, Lester (1981): «Protopunk: The Garage Bands» i: De Curtis, Anthony; Henke, James: The Rolling Stone Illustrated History of Rock & Roll, 2. utg., Picador Books, ISBN 0-679-73728-6, s. 357–361
- ^ a b c d «Proto-Punk», AllMusic.
- ^ «The Stooges - Biography, Albums, Streaming Links», AllMusic.
- ^ «New York Dolls - Biography & History», AllMusic.
- ^ Taylor, Steven (2003): False Prophet: Field Notes from the Punk Underground, s. 16.
- ^ Woods, Scott: «A Meaty, Beaty, Big and Bouncy Interview with Dave Marsh», RockCritics.com. Arkivert fra originalen den 18. august 2007.
- ^ a b «punk (n.2)», Online Etymology Dictionary
- ^ «Garage Rock Music Genre Overview», AllMusic
- ^ Hann, Michael (30. juli 2014): «10 of the best: garage punk», The Guardian.
- ^ Deming. Mark: «The Sonics | Biography & History», AllMusic.
- ^ Unterberger, Richie: «The Monks | Biography & History», AllMusic.
- ^ «The 5: Proto-Punk Bands of the 60's and 70's», The Interrobang. 24. juli 2013.
- ^ a b «10 Essential Proto-punk tracks», Treblezine.com. 5. november 2015
- ^ Sabin, Roger (2002): Punk Rock: So What? s. 159.
- ^ Taylor, Steven (2003): False Prophet: Field Notes from the Punk Underground, s. 49.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Einarson, John (2010): Forever Changes: Arthur Lee and the Book of Love. Jawbone. ISBN 1-906002-31-2.
- Marcus, Greil, red. (1979): Stranded: Rock and Roll for a Desert Island. New York: Knopf. ISBN 0-394-73827-6.
- Robb, John (2012): Punk Rock: An Oral History[død lenke]. PM Press. ISBN 978-1-60486-005-4.
- Sabin, Roger (2002): Punk Rock: So What?: The Cultural Legacy of Punk. Routledge. ISBN 978-1-134-69905-6.
- Schinder, Scott; Schwartz, Andy (2008): Icons of Rock: Elvis Presley; Ray Charles; Chuck Berry; Buddy Holly; The Beach Boys; James Brown; The Beatles; Bob Dylan; The Rolling Stones; The Who; The Byrds; Jimi Hendrix. ABC-CLIO. ISBN 0-313-33846-9.
- Taylor, Steven (2003): False Prophet: Field Notes from the Punk Underground. Middletown, Conn.: Wesleyan University Press. ISBN 0-8195-6668-3.