Peter I av Russland
| Peter I av Russland | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Романов Пётр Алексеевич 30. mai 1672[1][2][3]  Moskva[4][5] | ||
| Død | 28. jan. 1725[1][6][3] (52 år) St. Petersburg[7][5] | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, statsmann | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Jevdokija Lopukhina (gift 1689 – hun ble tvunget til å bli nonne i 1699) Katarina I (gift 1707 hemmelig, 1712 offentlig) | ||
| Far | Aleksej I av Russland[5] | ||
| Mor | Natalja Narysjkina[5] | ||
| Søsken | 12 oppføringer
Natalia Aleksejevna
Jevdokia Aleksejevna Catharina Aleksejevna Maria Aleksejevna Marfa Aleksejevna Feodosia Aleksejevna Ivan V av Russland Fjodor III av Russland Aleksej Aleksejevitsj Dmitri Aleksejevitsj Simeon Aleksejevitsj Sofja Aleksejevna | ||
| Barn | Aleksej (1690–1718) Aleksander (1691–1692) Pavel (1693–1693) Anna (1708–1728) Keiserinne Elisabeth (1709–1762) Natalia (1713–1715) Margarita (1714–1715) Peter (1715–1719) Pavel (1717–1717) Natalia (1718–1725) | ||
| Nasjonalitet | Tsar-Russland Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Peter- og Pauluskatedralen | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden (1712) Andreasordenen (1703)[8] Elefantordenen Den hvite ørns orden | ||
| Annet navn | Пётр Алексеевич Великий (Pjotr Aleksejevitsj Velikij) | ||
| Regjeringstid | 7. mai 1682–8. februar 1725 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født 30. maijul./ 9. juni 1672greg., døde 28. januarjul./ 8. februar 1725greg.), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613. Han ble kronet til tsar av Russland den 27. april 1682, snaut 10 år gammel. På grunn av politiske omstendigheter kom han til å regjere sammen med sin halvbror Ivan og under ledelse av sin halvsøster Sofia.
I 1689 ble Sofia tvunget fra makten, og da Ivan døde i 1696 ble Peter enehersker.
Barndom
[rediger | rediger kilde]Peter var sønn av tsar Aleksej I Michajlovitj og hans andre hustru Natalja Narysjkina.[9] Med sin første hustru hadde Aleksej fått fem sønner og åtte døtre, men kun to sønner levde da Peter ble født. Da Aleksej I døde tok hans eldste overlevende sønn Fjodor III over makten, men da han døde barnløs i 1682 mente bojarene at den seksten år gamle broren Ivan V og den tiårige halvbroren Peter sammen skulle bli hans etterfølgere.[9] Peter og Ivan var samregenter fram til Ivans død i 1696.
Fra tidlig alder ble Peters unike utdanning (bestilt av tsar Aleksej I) lagt i hendene på flere lærere, blant andre Nikita Zotov, Patrick Gordon og Paul Menesius. I den sykelige Fjodor IIIs regjeringsperiode ble Russland i stor grad styrt av Artamon Matvejev, en venn av Aleksej, politisk overhode for Narysjkin-familien og en av Peters fremste velgjørere i barndommen. Dette endret seg da Fjodor døde seks år senere i 1682. Da Fjodor ikke etterlot seg noen barn oppstod en feide mellom familiene Narysjkin og Miloslavskij om hvem som skulle arve tronen. Peters andre halvbror, Ivan V, stod for tur til å ta over tronen, men han var kronisk syk og tilbakestående. Følgelig valgte bojar-dumaen Peter til tronarving, og hans mor til regent fram til Peter ble gammel nok. Denne beslutningen ble lagt fram for folket i Moskvas, som tradisjonen krevde, og folket godkjente den. Men en av Aleksejs døtre fra hans første ekteskap, Sofia Aleksejevna, ledet et opprør blant Russlands elitesoldater, streltserne. I den påfølgende konflikten ble et antall av Peters slektninger og venner drept, deriblant Matvejev, og Peter ble øyenvitne til disse politiske voldsomhetene.
Ungdom
[rediger | rediger kilde]Streltseropprøret i april-mai 1682 åpnet opp for at Sofia, Miloslavskijs (Ivans familie) og deres allierte kunne kreve at Peter og Ivan ble utropt til samregenter, med Ivan som den eldste og fremste. Sofia hadde den egentlige makten. En bemerkelsesverdig detalj var det store hullet som ble skåret ut i den dobbeltsetede tronen som Peter og Ivan benyttet. Sofia satt bakom tronen og lyttet når Peter samtalte med adelen, og ga ham informasjon og svar på spørsmål og problemer. Denne tronen kan i dag ses i Kreml-museet i Moskva. Sofia regjerte i sju år som enehersker.
Peter brydde seg ikke så mye om at andre styrte i hans navn. Hans tidsfordriv var båtbyggeri og seiling, og han likte å lede liksomslag med sin leketøysarmé.
Sommeren 1689 planla Peter å ta makten fra sin halvsøster Sofia da hennes posisjon hadde blitt svekket av to lite fruktbare felttog på Krim. Da hun forsto planene hans begynte Sofia å konspirere med lederne for streltserne, som hele tiden skapte uro og mistro mot tsaren. Dessverre for Sofia ble Peter advart av streltserne. Han flyktet midt på natten til det uinntagelige klosteret Troitse-Sergijeva Lavra, der han langsomt samlet sine tilhengere, aristokrater og andre som forsto at han kunne vinne maktkampen. Sofia ble dermed styrtet og Peter I og Ivan V kunne fortsette å samregjere.[9] Peter tvang Sofia til å gå i kloster der hun ga avkall på sitt navn og sin posisjon som medlem av tsarfamilien.
Peter kunne riktignok ikke ta kontroll over Russlands anliggender. Makten ble i stedet utøvd av hans mor, Natalja Naryshkina. Det var først da hun døde i 1694 at Peter ble en uavhengig hersker. Formelt var Ivan fortsatt samregent, men uten å utøve noen faktisk makt. Peter ble regent alene da Ivan døde i 1696.
Peter ble svært høy som voksen, spesielt etter den tidens mål. Med sine 200 cm var den russiske tsaren bokstavelig talt et hode høyere enn sine samtidige, både i Russland og Europa forøvrig. Peter hadde likevel ikke en vekt og et omfang som tilsvarte høyden. Både hans hender og føtter var små og skuldrene relativt smale. Hodet var også lite i forhold til høyden. Dessuten hadde han tydelige ansiktsrykninger og, hvis man kan stole på beskrivelser som har overlevd fra den tiden, kan han ha lidt av absenser, en form for epileptiske anfall.[10]
Filippo Baltari, en ung italiener som besøkte Peters hoff, skrev:
Tsar Peter var lang og smal, snarere enn kraftig. Hans hår var tykt, kort og mørkebrunt; han hadde store øyne, svarte med lange vipper, en velskapt munn, men underleppen var lettere deformert... For sin store høyde virket føttene svært smale. Hans hode rykket iblant til høyre.
Moderniseringsbestrebelser
[rediger | rediger kilde]Peter var meget oppsatt på å modernisere Russland og gjennomførte reformer[11] for å utvikle landet til en europeisk stormakt. Han inviterte de beste ingeniører, skipsbyggere, arkitekter og håndverkere til å komme til Russland. Likeledes sendte han hundrevis av unge russere til Europa for å lære.
Selv hadde han reist inkognito med sveitseren Lefort i 1697–1698 på en studiereise til Vest-Europa, hvor han blant annet arbeidet som skipstømmermann i Nederland, studerte matematikk og astronomi, handlet inn verktøy og instrumenter og engasjerte mange engelske og nederlandske håndverkere og teknikere.[9]
Han innførte fransk språk og vestlig klesdrakt ved hoffet, og påla alle offentlige ansatte, herunder offiserer å barbere bort skjegg og ha en vestlig klesstil.[12] I september 1698 ble det forbudt for alle å ha skjegg, med mindre man betalte skjeggskatt,[13] han reformerte alfabetet og innførte ny kalender, riktignok juliansk kalender.[9] Tidligere hadde tidsregningen startet med en antatt tidspunkt for jordens skapelse. Videre sørget han for å få oversatt utenlandsk litteratur til russisk, og at landets første avis ble gitt ut i 1703. Han moderniserte hæren etter moderne prinsipper, og sørget for at alle kunne avansere i rang, uansett sosial bakgrunn: Han holdt fast på at noen posisjoner bare kunne innehas av adelige, noe som førte til at enkelte dyktige offiserer fra «små kår» fikk adelskap. han drømte om å gjøre Russland til en sjømilitær stormakt. Hans reformer møtte stor motstand mot dette hjemme, men han slo hard ned alle opprør mot hans styre, herunder opprøret i Astrakhan som var det største.
Peters siktemål var å gjøre Russland til en europeisk stormakt, og dette forutsatte en sterk statsmakt. Hele samfunnet ble militarisert og den sivile administrasjonen fikk en tilsvarende hierarkisk oppbygging som den militære. Det ble innført en verneplikt, som innebar at hvem som helst kunne bli innkalt til 25 års militærtjeneste. Enhver motstand ble slått hardt ned, også hans egen sønn Aleksej ble ofret for statens skyld da han skulle ha deltatt i et komplott mot tronen. Peter lot ham fengsle og torturere til døde. Etter at han ble keiser i 1721, omorganiserte han hæren til Den keiserlige russiske hær.
Selv avla han flere besøk i Europa og besøkte for eksempel København i 1716. Slik la han grunnlaget for den kommende intelligentsiaen i landet.
Militær aktivitet
[rediger | rediger kilde]Adgang til Svartehavet
[rediger | rediger kilde]Første selvstendige skritt av den unge tsaren var et forsøk å innta festningen Azov i 1695. Denne festningen hadde en viktig betydning, ikke bare som utgang til hav, men først og fremst for å sikre Sør-Russland mot streiftog av Krim-tatarer. Den første Azovfelttoget mislyktes da den russiske hæren ikke klarte å innta festningen. Russerne hadde ingen flåte, mens den tyrkiske garnisonen fikk forsyninger via sjø, og Peters tropper kunne ikke forhindre dette. Vinter og vår 1696 i Voronezj arrangerte Peter elveflåtebygging. Etter at flotiljen var ferdig bygget, endret Peter hærens kommando og gjentok angrepene. 19. juli 1696 ga Azovs garnison opp.[9]
Bare noen dager senere ble Taganrog grunnlagt på kysten av Azovhavet.[9] Den første borgermester i Taganrog var nordmannen Cornelius Cruys (Nils Olsen), skreddersønn fra Skagen i Stavanger.
Ved den tyrkisk-russiske fredsavtalen i Konstantinopel i 1700 fikk Russland adgang til Svartehavet.
Den store nordiske krig
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Den store nordiske krig
Peters første krig var mot Det osmanske rike for å oppnå adgang til Svartehavet, og for første gang vant en russisk flåte et slag. Etter fredsslutning med tyrkerne 3. juli 1700 i Konstantinopel var tyrkerne og russerne enige om 30 års våpenstillstand, og Peter fikk da ryggen fri til å konsentrere seg om svenskene som blokkerte tilgangen til Østersjøen. Peters største ambisjon var å skaffe Russland adgang til Østersjøen[9]. I 1698 inngikk han en avtale med August II av Polen, og denne sammen med fredsavtalen med tyrkerne gjorde at han allerede i 1700 startet han den store nordiske krig mot Sverige. Krigen startet med russisk nederlag i slaget ved Narva 30. november 1700, men da den svenske kong Karl XII deretter vendte seg mot Polen, fikk Peter et pusterom til å konsolidere sin stilling i østersjøprovinsene.[9] Krigen varte i 21 år, men Sveriges nederlag ble antagelig avgjort allerede ved seieren ved Poltava i 1709.[9]
Etter nederlaget ved Poltava hadde den sårede svenske kong Karl XII lyktes å flykte med hjelp fra Østerrike og Frankrike fra slagmarken og søke tilflukt ved hoffet hos den osmanske herskeren Ahmed III, som han overtalte til å gå til krig mot Russland 20. november 1710. Denne krigen endte med traktaten fra Prut av 21. juli, som ble en stor skuffelse for Karl XII da den konkluderte med at Det osmanske riket skulle trekke seg ut av den store nordiske krig, mot at Azov ble returnert til osmanene og Taganrog og en rekke russiske militære festninger demolert og havner tilbakelevert til osmanene[14] Tsaren måtte love å ikke blande seg inn i forholdene i Det polsk-litauiske samvelde.
Den store nordiske krig ble avsluttet gjennom en fredsavtale undertegnet i Nystad 10. september 1721. Denne gjorde at Russland overtok de østlige svenske Østersjøbesittelser, som deler av Viborgs og Kexholms län og hele Ingermanland, Estland (med øyene Ösel og Dagö) samt Livland. Den russiske overtakelsen av de tidligere finske områdene tett ved St. Petersburg var viktig da han hadde gjort byen til sin hovedstad i 1712.[15]
Etter at krigen mot Sverige ble avsluttet lot Peter seg utnevne til russisk keiser den 22. oktober 1721.[9]
St. Petersburg
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: St. Petersburg
I 1703 grunnla Peter St. Petersburg ved Neva-elvens munning på et sumpmessig våtmarksområde som hittil hadde vært under svensk kontroll. Etter å ha jaget bort den lille svenske garnisonen, startet han et omfattende drenerings- og kanaliseringsarbeid for å gjøre det mulig å bygge en by i området. I tillegg ble det slått ned tømmer i grunnen og det ble fylt ut med jord og stein som ble fraktet fra områder lenger inn i landet. I mai samme år ble også Peter-Paulus-festningen grunnlagt og bygget etter Domenico Trezzinis tegninger i perioden 1706-1740.[16].
Flere titalls tusen arbeidere ble tvangsutskrevet til arbeide på oppbyggingen av byen og mange tusen døde i arbeidet, både av utmattelse, sykdom, matmangel og kulde.
Peter den store kommanderte folk fra alle samfunnslag til å flytte til byen, også adelige. Det ble forbudt å bygge i stein i andre deler av landet, slik at det bare var i den nye byen hvor det fantes arbeid for murer og steinhuggere. St. Petersburg utviklet seg hurtig til en driftig havneby, og i 1712 flyttet Peter hovedstaden hit fra Moskva. Ved Peter den stores død i 1725 hadde St. Petersburg 75 000 innbyggere.
Peter den store døde 8. februar 1725 og ble begravet i Peter- og Pauluskatedralen i tilknytning til Peter-Paulus-festningen i St. Petersburg. Han hadde forsømt å utnevne en etterfølger og ble derfor etterfulgt av sin hustru Katarina I.
Det norske biland i Antarktis, Peter 1.s øy er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, «Peter I. Emperor of Russia»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, «Peter I., Russland, Zar», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Chuvash encyclopedia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118592955, besøkt 24. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tähdistöt ja ritarikunnat: Historiallisia kunniamerkkejä Suomen kansallismuseon kokoelmissa, side(r) 28[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Ådne Goplen (28. mars 2014). «Peter den store». Store norske leksikon. Besøkt 19. november 2015.
- ^ Hughes, John R.: The seizures of Peter Alexeevich, Epilepsy & Behavior 10 (1): 179–182, 2007
- ^ Jevgenij V. Anisimov: The Reforms of Peter the Great: Progress Through Violence in Russia (Routledge, 2015)
- ^ Riasanovskj, Nicholas: A History of Russia (6. utgave), side 221 Oxford: Oxford University Press, 2000
- ^ Abbott, Peter (1902). «Peter the Great». Project Gutenberg online edition.
- ^ Riasanovskj, Nicholas: A History of Russia (6. utg.), s 224 Oxford: Oxford University Press, 2000
- ^ Cracraft, James (2003). The Revolution of Peter the Great. Harvard University Press. s. 37.
- ^ «St. Petersburg in the era of Peter the Great (1703-1725)». Saint-Petersburg.com. Besøkt 19. november 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Peter I of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Пётр Первый – galleri av bilder, video eller lyd på Commons