Pasifaë
| Pasifaë | |||
|---|---|---|---|
 Pasifaë og den unge Minotauros. Attisk rødfigur kylix, 340-320 f.Kr. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Θέμις | ||
| Foreldre | Helios og Perse | ||
| Søsken | Aietes, Kirke | ||
| Make | Minos | ||
| Barn | Ariadne, Faidra, Akakallis, Androgeos, Glaukos, Deukalion, Xenodike, Katrevs og Asterion (Minotauros) | ||
| Aspekt | Månen, okse, urter, trolldom | ||
| Bosted | Kreta | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien Pausanias | ||
| I andre mytologier | Pasiphæ | ||
Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende»)[1][2] var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse,[3] den eldste[4] av okeanidene.
Før greske myter omformet og behandlet legenden om Pasifaë synes hun opprinnelig å ha vært en tidlig månegudinne på Kreta, lik den klassiske Selene. Som sine to søstre eide hun kunnskapen om trolldom og urter (farmakeia). Guden Poseidon kastet en forbannelse over henne som førte til at hun forelsket seg i og kopulerte med en okse; resultatet var at hun fødte uhyret Minotauros, som ifølge gresk mytologi var halvt okse og halvt menneske. Minotaurus var et kallenavn; Pasifaë ga sønnen navnet Asterion («den stjerneklare»), og han ble assosiert med stjernebildet Taurus, det vil si Tyren.[5]
Mytologisk familie og betydning
[rediger | rediger kilde]
Den hvite okse
[rediger | rediger kilde]I likhet med den mytiske Europa stammet Pasifaë fra Østen: i Pasifaës tilfelle fra Kolkis i Transkaukasia. Hun var datter av solguden Helios og havnymfen Perse, og søster av den trolldomskyndige Kirke.
Pasifaë ble giftet bort til kong Minos av Kreta, som var sønn av Zevs og Europa. Med Minos fikk hun en rekke barn; Ariadne, Akakallis, Androgeos, Deukalion, Faidra, Glaukos, Katrevs og Xenodike.
Før han ble konge ba Minos havguden Poseidon om å sende ham et tegn på at det var Minos som skulle arve kongetronen etter fosterfaren, kong Asterion av Kreta. Poseidon lot en stor, hvit okse stige opp av havet, og avkrevde et løfte fra Minos om at han skulle ofre denne oksen til havguden. Oksen var imidlertid så vakker at Minos ønsket å beholde den; han ofret en annen okse, og tenkte at Poseidon ikke ville oppdage løftebruddet. Poseidon ble rasende over forsøket på å lure ham, og hevnet seg ved å kaste en forbannelse over Minos' hustru slik at hun ble forelsket i oksen. Hun henvendte seg så til den athenske mekanikeren og oppfinneren Daidalos[6] for å få hjelp til å gjennomføre et samleie med oksen, og han konstruerte en hul ku av tømmer, dekket med kuskinn. Inni denne kunne hun gjemme seg og la oksen bedekke seg slik at hun fikk tilfredsstilt sitt begjær.[7] Hun ble gravid, og fødte et vesen som var halvt okse, halvt menneske.[5] Avkommet fikk navnet Asterion, men fikk tilnavnet Minotauros.[8] En teori er at oksen var den gamle, før-olympiske Poseidon.[9]
Trolldomsurter
[rediger | rediger kilde]
I andre versjoner av den greske myten var Pasifaë trolldomskyndig, i likhet med sin niese Medeia, og kunne alt om bruken av magiske urter. Forfatteren av verket Bibliotheca[10] skriver således at da Pasifaë fikk vite om kong Minos' utenomekteskapelige affærer kastet hun en forbannelse over ham, som førte til at når han var utro mot henne ejakulerte han skorpioner og slanger som drepte hans elskerinner. Selv var hun udødelig grunnet sitt guddommelige opphav. Minos ble til sist kurert for denne merkelige kjønnssykdommen av en athensk prinsesse ved navn Prokris, datter av kong Erektevs av Athen, som ga ham magisk motgift slik at hun uten fare kunne ligge med ham.[5][11]
På det greske fastlandet ble Pasifaë dyrket som en orakelgudinne ved Thalamae (Thalames på Peloponnes),[12] en av de opprinnelige koine av Sparta. Ifølge geografen Pausanias var kultstedet lite; det lå i nærheten av en elv, og var utsmykket med bronsestatuer av Helios og Pasifaë. Pausanias skriver dessuten at Pasifaë var likestilt med Ino og månegudinne Selene.[5]
Cicero skrev i De Natura Deorum at spartanske eforer (embetsmenn eller overoppsynsmenn) la seg til å sove i Pasifaës helligdom når de søkte hjelp fra profetiske drømmer til å utøve sin embetsgjerning. I henhold til Plutark[13] førte slike drømmer to ganger til at det spartanske samfunnet ble rystet i sine grunnvoller. I ett tilfelle drømte en efor at en del av hans kollegers stoler ble fjernet fra agora og at en stemme ropte ut at «dette er bedre for Sparta». Den drømmen fikk kong Kleomenes til å ta grep for å befeste sin kongelige makt. Da kong Agis satt med makten utløste flere eforer folkeoppstandelse etter å ha kommet tilbake og fortalt at orakelet til Pasifaë hadde lovet at gjeld skulle bli ettergitt og jordbruksland skulle bli omfordelt.
Månegudinnens måne
[rediger | rediger kilde]En retrograd irregulær måne som går i bane rundt Jupiter har fått navnet Pasiphaë etter den kretiske månegudinnen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wells, John C. (2009): «Pasiphae, Pasiphaë» i: Longman Pronunciation Dictionary. London: Pearson Longman. ISBN 978-1-4058-8118-0.
- ^ En av månens egenskaper, som Pausanias bemerket i forbifarten (i.43.96): sammenlign med Euryfaessa; om Pasifaë er meget gammel, konvensjonell minoisk epitet oversatt til gresk, ville det være en lånoversettelse (lånord).
- ^ Pasifaë var således halvsøster av Aietes og den trolldomskyndige Kirke. Diodorus Siculus (4.60.4) gjorde mor til Pasifaë til selve øynymfen Kreta.
- ^ Hesiod: Theogonien 346.
- ^ a b c d «Pasiphae», Theoi Project
- ^ Daidalos tilhørte en ætt av ktonske konger fra Athens kong Erektevs
- ^ Gresk myte karakteristisk nok framhever det unaturlige ved et mytisk ekteskap som en forbannelse og forestilt som kun og bokstavelig som kjødelig: et fragment fra Bakkhylides, en gresk lyrisk poet fra 300-tallet f.Kr., antyder til "«hennes unevnelige sykdom, og Hyginus i Fabulæ 40 til «en unaturlig kjærlighet til en okse».
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 3.1.4
- ^ Ruck & Staples (1994): The World of Classical Myth, s. 213.
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca3.197-198
- ^ Se også metamorfoser til Antoninus Liberalis, 41.
- ^ «Mani - Thalames - Outer Mani». www.zorbas.de. Besøkt 29. november 2021.
- ^ Plutark: Lives of Agis and Cleomenes.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks.
- Graves, Robert ([1955] 1960): The Greek Myths
- Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth.
- «Past'piiae» i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pasiphae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Pasiphae», Theoi Project
