Pālariket
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Pālariket | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Grunnlagt | 750 (Julian) | ||
| Opphørt | 1174 (Julian) | ||
| Hovedstad | Gaur Pataliputra Paharpur | ||
| Areal | ~4,600,000 (850) km² | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Konge | ||
| Offisielle språk | Pali, sanskrit, prakrit og mange andre | ||
| Statskirke | Buddhisme, hinduisme og andre. | ||
| Eksisterte | 750–1174 | ||
Pālariket eller Pāla-dynastiet var et av de viktigste mellomkongedømmene i India, og eksisterte fra 750 til 1174. Riket ble styrt av et buddhitisk dynasti fra Bengal i den østre delen av det indiske subkontinent, og herskernes navn endte alle med -pala (moderne bengali: পাল; Pāl), som betyr beskytter, mens palaene av sine fiender ofte ble beskrevet som herrene av Gauḍa. Palaene var tilhengere av mahayana- og vajrayana-retningene innenfor buddhismen. Dynastiets første hersker var Gopala, som kom til makten i Gaur i 750 i gjennom et demokratisk valg, et av de første demokratiske valgene i Sør-Asia siden Mahajanapadas-tiden. Gopala styrte fram til 770, og befestet sin makt i hele Bengal. Hans buddhistiske dynasti kom til å vare i fire århundrer, og sørget i denne perioden for stabilitet og velstand i hele Bengal. Palaene bygde mange templer og kunstverk, og støttet universitetene i Nalanda og Vikramaśīla. Den største buddhistklosteret på det indiske subkontinentet, Somapura Mahavihara, ble bygd av en av de senere palaene, Dharmapala.
Under Dharmapala og Devapala nådde Pala-dynastiet sin største utstrekning, og Dharmapala erobret også de nordlige delene av subkontinentet, men dette førte til en ny maktkamp om kontrollen over India. Devalapa, Dharmapalas etterfølger, fortsatte med å erobre nye områder i og utenfor Sør-Asia. Hans rike strakte seg fra Assam og Utkala til Kamboja (i dag i Afghanistan i nordvest og til Deccan i sør. Ifølge palaenes kobberinskripsjoner ødela Devapala utkalaene, erobret Pragjyotisha i Assam, knuste hunaenes ære og ydmyket herrene til pratiharaene, gujaraene og dravidaene.
Devapalas død endte dynastiets framgang, og i den følgende perioden ble flere uavhengige kongedømmer og dynastier dannet. Riktignok klarte Mahipala I å reversere denne prosessen ved å gjenerobre hele Bengal og utvide å riket, som under hans styre overlevde invasjoner fra Rajendra Chola Is dynasti og Chalukya-dynastiet. Etter Mahipala I begynte dynastiet igjen en nedgangsperiode fram til Ramapalas styre. Ramapala var den siste av de store palaene, og klarte til en viss grad å gjenopprette dynastiets posisjon. Han knuste opprøret i Varendra og erobret områder i Kamarupa, Orissa og Nord-India.
Palariket kan regnes som Bengals gullalder, siden bengalerne aldri før hadde nådd tilsvarende makthøyder. Palaene var også ansvarlige for spredningen av mahayana til Tibet, Bhutan og Burma, og gjennom å føre en intensiv handel hadde de også innflytelse i Sørøst-Asia, noe man kan se ut ifra arkitekturen og skulpturene til Saliendrariket på Java, Malaya og Sumatra. Etter angrep fra Sena-dynastiet etter Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khiljis muslimske invasjon ble Palariket gradvis disintegrert i det tolvte århundre.
Herskere
[rediger | rediger kilde]
- Gopala I (756–781)
- Dharmapala (781–821)
- Devapala (821–861)
- Mahendrapala, Shurapala I, Vigrahapala I (861–866)
- Narayanapala (866–920)
- Rajyapala (920–952)
- Gopala II (952–969)
- Vigrahapala II (969–995)
- Mahipala I (995–1043)
- Nayapala (1043–1058)
- Vigrahapala III (1058–1075)
- Mahipala II (1075–1080)
- Shurapala II (1080–1082)
- Ramapala (1082–1124)
- Kumarapala (1124–1129)
- Gopala III (1129–1143)
- Madanapala (1143–1162)
- Govindapala (1162–1174)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pala Empire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
