Opplæringslova
| Opplæringslova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Fullt navn | Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa | ||
| Kortnavn | Opplæringslova | ||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Vedtatt | 17. juli 1998 | ||
| I kraft | 1. august 1999 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova, forkortet oppll.) av 17. juli 1998 er en norsk lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Regler som utfyller loven er gitt i en forskrift fra Kunnskapsdepartementet. Dagens opplæringslov er 25 år gammel og har blitt endret nesten hvert år siden den ble vedtatt[1]. Lovens siste ikrafttredelse etter endring kom 1. august 2024.
Hva loven regulerer (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Skoleplikt
[rediger | rediger kilde]I Norge har barn det pliktig grunnskoleutdanning. Det følger av opplæringslova § 2-1 første ledd, som lyder:
«Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.»[2]
Brudd på skoleplikten kan sanksjoneres, det vil si at foreldre eller foresatte som ikke sørger for at barn eller unge får skolegang i henhold til loven, kan straffes med bøter. Det følger av opplæringsloven § 2-1 femte ledd, som lyder:
«Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust.»[2]
Læreplanverket
[rediger | rediger kilde]Læreplanverket for grunnopplæringen i norske skoler er utformet med hjemmel i opplæringslova.[3]
Klesplagg som dekker ansiktet
[rediger | rediger kilde]I 2018 ble opplæringslova endret ved at det ble innført et forbud i § 9–7 mot at elever, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og de som underviser, bruker klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet.[4][5]
Ungdomsrett
[rediger | rediger kilde]Ungdomsrett er en utdanningsrettighet norske ungdommer har til for videregående opplæring basert på lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, opplæringslova, og der spesielt §3-1.[6]
Loven fastslår ungdommens rettighet til ordinær videregående opplæring i tre år, eller mer for noen utdanninger som varer lenger. For elever som gjør omvalg og bytter utdanningsprogram, åpnes det for rettighet til ett ekstra år. Det er derimot kun mulighet for ett omvalg innenfor ungdomsretten.
Eleven kan også søke om inntil to alternative år, hvileår eller venteår, i løpet av opplæringen uten å miste ungdomsretten. Likevel skal retten til videregående opplæring som hovedregel brukes i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eventuelt seks år ved læretid. Ungdomsretten bortfaller vanligvis ved fylte 24 år. Voksne har rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år hvis de ikke tidligere har fullført videregående opplæring.
Struktur i loven
[rediger | rediger kilde]Den nye opplæringsloven fra 01.08.2024 har en ny struktur[7]:
| Første del | Innledende bestemmelser | Kap. 1 |
| Andre del | Grunnskoleopplæring | Kap. 2 - 4 |
| Tredje del | Videregående opplæring | Kap. 5 - 9 |
| Fjerde del | Felles for grunnskole og videregående opplæring | Kap. 10 - 17 |
| Femte del | Forberedende og videregående opplæring for voksne | Kap. 18 - 21 |
| Sjette del | Privat opplæring, godkjenningsordninger og privatistordninger | Kap. 22 og 23 |
| Sjuende del | Diverse regler | Kap. 24 - 29 |
| Åttende del | Sluttregler | Kap. 30 |
Kapittel 12 - Skolemiljøet til elevene
[rediger | rediger kilde]Reglene i den nye opplæringsloven kapittel 12 om elevenes skolemiljø er i all hovedsak en videreføring av reglene i den tidligere opplæringslovens kapittel 9 A[8] . Disse reglene handler om at alle elever har det trygt og godt på skolen, slik at elevene er del av fellesskapet, trives og kan lære best mulig [9]. Reglene i dette kapittelet viser hvordan skolen, skoleeier og Statsforvalter skal behandle situasjoner og saker der en elev opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen. Dette kan summeres opp i fem punkter, som kalles skolens aktivitetsplikt.[10]
- Følge med på hvordan elevene har det.
- Gripe inn mot krenkende oppførsel.
- Melde fra ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt.
- Undersøke.
- Rette opp situasjonen med egnede tiltak.
Skolen skal lage en skriftlig plan[11] for tiltakene i en sak, og her skal det stå:
- Hva tiltaket skal løse.
- Hvilke tiltak skolen har planlagt.
- Når tiltakene skal gjennomføres.
- Hvem som skal gjennomføre tiltakene.
- Når tiltakene skal evalueres.
Rett til videregående opplæring
[rediger | rediger kilde]Tidligere har ungdom kun hatt rett til tre års opplæring, men når har du rett til opplæring helt til du har fullført[12] videregående, selv om du stryker i ett eller flere fag eller avbryter underveis. Man har også rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil frem til søknadsfristen det året du fyller 19 år. Tidligere har man hatt rett til kun ett omvalg. Andre punkter som gjelder for elever innenfor videregående opplæring er[13]:
- Rett til yrkesfaglig rekvalifisering (Mulighet til å ta mer enn ett fagbrev samt rett til å starte på yrkesfag selv om man har tatt studieforberedende).
- Rett til påbygning for alle som har bestått fag- og yrkesopplæring.
- Ret til rådgivning for de som har læretid i bedrift.
- Utvidele av oppfølgingstjenestens målgruppe (tjenesten skal følge unge opp til 24 år, ikke bare 21 år).
Opplæring for voksne
[rediger | rediger kilde]Den nye opplæringsloven legger opp til mer fleksibilitet og helhetlig opplæring for voksne deltakere, der noen av endringene er[14]:
- Samiske deltakere har rett til opplæring på samisk.
- Samiske deltakere som bor i forvaltningsområdet for samisk språk har rett til opplæring på samisk i forberedende opplæring når det er nødvendig for å få forsvarlig utbytte av opplæringen.
- Voksne får rett til å velge målform på eget skriftlig arbeid.
- Det er en plikt for kommunen og fylkeskommunen til å ha et tilbud om rådgivning for utdannings- og yrkesvalg.
Det innføres modulstrukturerte læreplaner for voksne i grunnopplæringen[15]. Denne nye ordningen har som mål å gi en bedre kobling mellom introduksjonsprogram, norskopplæring, grunnskoleopplæring, videregående opplæring for voksne og arbeidsmarkedsopplæring.
Andre endringer i opplæringsloven:[16]
[rediger | rediger kilde]- Forbud mot forkynning (§14-5).
- Endring i samarbeidsorgan for lærebedrifter (§7-12).
- Kompetanse til å gi individuelt tilrettelagt opplæring (§11-9).
- Flere anmerkninger på politiattesten og utvidelse til leirskole (§17-11).
- Tilgang til vikarer ved fravær (§17-7).
- Melde fra til kommune eller fylkeskommunen i skolemiljøsaker (§12-5).
- Skriveprogram på bokmål og nynorsk (§15-4).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kunnskapsdepartementet (7. juli 2023). «Stortinget har vedtatt ny opplæringslov». Regjeringen.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ a b «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 18. november 2022.
- ^ «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 20. februar 2024.
- ^ «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Kapittel 9. Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 17. november 2023. «§ 9-7. Forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet»
- ^ «Lov om endringar i opplæringslova mv. (forbod mot bruk av ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar) - LOV-2018-06-22-85». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 17. november 2023.
- ^ Lovdata: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Kapittel 3. Vidaregåande opplæring
- ^ view.officeapps.live.com https://view.officeapps.live.com/op/view.aspx?src=https://www.udir.no/contentassets/e561cbc01b6d4631903a31d510f948f9/20240208-ny-opplaringslov-stottemateriell---bokmal.pptx&wdOrigin=BROWSELINK. Besøkt 23. september 2024.
- ^ «1. Innledning». www.udir.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ «1. Innledning». www.udir.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ «6. Skolen har en aktivitetsplikt». www.udir.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ «Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ Kunnskapsdepartementet (4. juni 2024). «Rett til videregående opplæring helt til du har fullført». Regjeringen.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ Kunnskapsdepartementet (4. juni 2024). «Rett til videregående opplæring helt til du har fullført». Regjeringen.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ view.officeapps.live.com https://view.officeapps.live.com/op/view.aspx?src=https://www.udir.no/contentassets/e561cbc01b6d4631903a31d510f948f9/20240208-ny-opplaringslov-stottemateriell---bokmal.pptx&wdOrigin=BROWSELINK. Besøkt 23. september 2024.
- ^ Kunnskapsdepartementet (3. november 2023). «Voksnes rett til opplæring». Regjeringen.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ PDF, Last siden som. «De viktigste endringene i ny opplæringslov». www.udir.no. Besøkt 23. september 2024.