Hopp til innhold

Norges Bank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norges bank»)
Norges Bank
Offisielt navnNorges Bank, Noregs Bank, Norges Bank, Norges Bank
TypeSentralbank
Grunnlegger(e)Stortinget
VirkeområdeNorge
Etablert14. juni 1816; 208 år siden (1816-06-14)
Org.nummer937884117
SentralbanksjefIda Wolden Bache
HovedkontorBankplassen
UndergrupperNBIM
UnderlagtFinansdepartementet
Ansatte 701 (2013)[1]
Nettstedwww.norges-bank.no (no)
www.norges-bank.no (en)
Kart
Norges Bank
59°54′31″N 10°44′37″Ø

Norges Bank er sentralbanken i Norge. Den ble opprettet av Stortinget 14. juni 1816, og har som hovedoppgave å sikre økonomisk stabilitet i Norge ved hjelp av pengepolitiske virkemidler.

Bankens historie

[rediger | rediger kilde]
Norges Banks gamle bygning i Trondheim, opprinnelig skulle bankens hovedsete være der
Norges Banks bygning i Christiania, ferdigstilt 1830, bygningen rommer nå Arkitekturmuseet
Norges Banks tidligere bygning i mai 2007. Bygningen var lenge i bruk som Museet for samtidskunst.
Norges Banks hovedkontor på Bankplassen 2 i Oslo.

Etableringen av Norges Bank

[rediger | rediger kilde]

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 overlot til en egen komité å utarbeide en plan for en ny norsk bank. Det norske pengevesenet hadde inntil da vært felles med Danmark, og hadde blitt styrt fra København. Komiteens forslag ble behandlet av det første ordentlige Storting 1815-16. Stortingsmennene fant det vanskelig å bli enige om forslaget, og nye komiteer ble utnevnt. Ikke før 14. juni 1816 ble loven om penge- og bankvesenet sanksjonert av kongen. Det ble da besluttet å opprette en bank ved navn Norges Bank med hovedkontor i Trondheim og avdelinger i Christiania, Bergen og Christianssand. Myntenheten skulle være speciedaler. Banken skulle eies av private aksjonærer og fungere som en bank hvor nordmenn kunne sette inn og låne penger.[2]

Den skulle også ha et offentlig ansvar gjennom å være landets seddelbank – dvs. at den hadde etter Stortingets beslutning i 1818 monopol på å lage papirpengesedler. Dette ga Norges Bank et hovedansvar for å forsyne landets økonomi med betalingsmidler, og for at pengesedlene beholdt en stabil verdi. Banken skulle etter hvert komme til å bli statens bankforbindelse, men dette var ikke en intensjon ved grunnleggingen. Styret skulle oppnevnes av Stortinget, som også skulle ha innsyn i bankens virksomhet og regnskap.[3]

Norges Bank skulle opprinnelig baseres på frivillige aksjekjøp fra befolkningen. Da dette mislyktes, ble banken i stedet etablert på grunnlag av tvungne aksjekjøp, utliknet på formue, den såkalte sølvskatten. Sølvfondet skulle garantere de utstedte sedlenes verdi ved at en seddel kunne veksles i en bestemt sum sølvmynt i banken. De sedlene banken begynte å utstede fikk imidlertid en mye lavere markedskurs enn det den lovbestemte vekslingskursen var satt til, siden Stortinget allerede i 1818 utsatte bankens sølvutvekslingsplikt på ubestemt tid. Fra 1822 fant veksling sted, men til midlertidige kurser satt av Norges Bank. I stedet for å skrive ned vekslingskursen ventet Norges Bank til sedlene hadde steget tilstrekkelig i verdi.

Ikke før 1842 sto sedlene i det lovbestemte forholdet til sølv, og Norges Bank kunne starte med sølvveksling til «pari» kurs, dvs. den lovfestede sølvkursen.[3] Norges Bank fungerte som en lånebank fra 1818. Mesteparten av lånene var i den første tiden langsiktige lån mot sikkerhet i fast eiendom. Banken tilbød også diskonteringslån mot veksler, men disse utgjorde lenge bare en marginal del av virksomheten. Ole Høiland ranet i 1836 Norges Bank for 64 000 speciedaler. Tyveriet førte til at han ble dømt til slaveriAkershus festning.

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

1873-75 tiltrådte Norge gullstandard-systemet og Den skandinaviske myntunion. Dette innebar at krone ble den nye myntenheten, basert på gull i stedet for sølv, og at kroner fra Norge, Sverige og Danmark var gyldige betalingsmidler i alle tre land.

Frem til 1850 var det bare Norges Bank som ytet bøndene langsiktige lån mot pant i fast eiendom, ved siden av offentlige fond, hvorav Oplysningsvæsenets Fond var størst. Dette var lån over 20-40 år med 4 % rente. Pantelånene i Norges bank nådde en topp i 1846 med 6,5 millioner speciedaler, mot bare halvannen million i kortsiktige lån. Til gjengjeld var det ikke renter på kortsiktige innskudd - faktisk forlangte banken gebyr. Men i årene 1842-46 ga den 2,5 % rente på innskudd. På 1840-tallet utvidet Norges Bank derfor seddelmengden i forhold til sølvmengden fra 2:1 til 5:2 slik at det ble mer til utlån, selv om dette førte til at antall pengesedler kom over lovfestet mengde i forhold til sølv. I 1847 ble det uansett bråstans i utlån, da den europeiske krisen slo til som både kreditt- og eksportkrise. Særlig trelasthandelen stagnerte, og Norges Bank opplevde «struping» fordi sølvfondet hadde krympet, men ikke verre enn at pengesedlene beholdt sin verdi og fortsatt kunne innveksles mot sølv. Av hensyn til aksjonærene var Norges Bank varsom i krisetider, og så det heller ikke som sin oppgave å hjelpe næringslivet, noe som uansett falt vanskelig med så store utlånsmidler låst i hypotekslån.[4]

I Lov om Norges Bank fra 1892 ble det bestemt at banken skulle ha en fast ansatt direksjonsformann, utnevnt av regjeringen. I 1896 ble det bestemt at hovedkontoret skulle flyttes fra Trondheim til Christiania. I 1906 flyttet banken inn i nytt hovedkontor på Bankplassen. I 1820-årene fikk Norge sine første sparebanker, og fra 1848 sine første private forretningsbanker. Fra 1890-årene påtok Norges Bank seg oppgaven med å tilføre privatbankene likviditetslån i krisesituasjoner. Norges Bank ble dermed såkalt «Lender of Last Resort». I august 1914 suspenderte regjeringen Norges Bank gullveksling i likhet med de fleste andre land, på grunn av krigsutbruddet.

Mellomkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

I 1920-årene fikk Norges Bank, under ledelse av sin nye sjefdirektør Nicolai Rygg, to store utfordringer. For det første var den internasjonale valutasituasjonen svært ustabil som følge av at gullstandarden var suspendert. For det andre slo det inn en kraftig internasjonal lavkonjunktur i løpet av 1920. Den norske banknæringen hadde ekspandert kraftig under første verdenskrig og konjunkturomslaget førte raskt til at mange banker kom i vanskeligheter. Norges Bank ledet an både i bestrebelsene på å redde banker i likviditetskrise og i forsøket på å gjenskape stabile valutaforhold.

Rygg kom til å søke å knytte Norge til den gjenreiste gullstandarden til gammel vekslingskurs (pari). Dette ble kjent som paripolitikken, og den kom til å vare fra 1925 til 1928. Politikken bidro til å gjøre både Rygg og Norges Bank svært upopulære i brede lag av befolkningen. I 1931 besluttet Norges Bank, i følge med blant andre Storbritannia og Sverige, atter å forlate gullstandarden som følge av depresjonen. Fra 1933 sluttet Norge seg til den såkalte Sterling-blokken. Norges Bank søkte nå gjennom markedsoperasjoner å opprettholde en fast vekslingskurs mot britiske pund. Fra 1932 tok bankproblemene slutt i Norge. Mellomkrigstidens kriser bidro til en sterkt økende motstand mot Norges Banks selvstendige rolle innenfor myndighetsapparatet og den økonomiske politikken.

Tysk okkupasjon

[rediger | rediger kilde]

Norges Bank var under andre verdenskrig to institusjoner; Norges Bank i Norge, og regjeringen Nygaardsvolds Norges Bank i London, opprettet 22. april 1940. Under det tyske angrepet, natt til 9. april 1940, ble Norges Banks gullreserve evakuert fra Oslo. Den såkalte gulltransporten førte gullet i trygghet i Storbritannia. I henhold til provisorisk anordning om pengevesenet i Norge, vedtatt av regjeringen 22. april 1940, ble Rygg og direksjonen i Oslo løst fra sine verv. Norges Bank skulle formelt følge gullbeholdningen, og Arnold Ræstad ble av regjeringen utnevnt til sentralbanksjef. Stortingsmann Ole Colbjørnsen var blant de nye medlemmene av direksjonen. Oslo-direksjonen fortsatte imidlertid sitt virke under hele okkupasjonen. 24. april 1940 tilbød Oslo-direksjonen seg, i samarbeid med Administrasjonsrådet, å innfri de tyske okkupasjonsstyrkenes egne sedler, Reichskredittkassenscheine (= rikskredittkasse-sedler), mot en fordring på det såkalte Hauptverwaltung der Reichskredittkassen (= hovedforvaltning av rikskredittkassene) i Tyskland. Dette ga grunnlaget for tyskernes «okkupasjonskonto» i Norges Bank, hvor de ved krigens slutt hadde trukket 8,1 milliarder kroner.[5]

1. mai 1940 ble Rudolf Sattler oppnevnt som Rikskommissariatets tilsynsmann i Norges Bank. Tyskerne ønsket å betale for seg med Reichkreditkassenscheine (RKKS, «rikskredittkvitteringer») som også ble brukt i andre okkuperte land. Dermed tiltok okkupasjonsmakten seg i praksis seddelutstedelsesrett i de okkuperte landene. Administrasjonsrådet fikk overtalt Norges Bank til å godta RKKS som lovlig betalingsmiddel, men i juli 1940 opphørte tyskerne med å sende slike til Norge, og tok i stedet i bruk «grønne sjekker» som fungerte som kvitteringer for hevet beløp.[6] Ialt tappet tyskerne Norges bank for 11,7 milliarder,[7] noe som tilsvarte nesten to ganger Norges BNP i 1939. De største uttakene skjedde imidlertid det første året, fra høsten 1941 ble uttakene fra okkupasjonskontoen stabilisert.[8] Like fullt var det, sett i forhold til befolkningens størrelse, ingen andre tyskokkuperte land som måtte ut med større finansielle bidrag til den tyske krigsøkonomien enn Norge.[9]

Etterkrigstiden (1945–71)

[rediger | rediger kilde]

Etter frigjøringen kom Norges Bank til å bli marginalisert i den økonomiske politikken. Både valutakurs og rentenivå ble fra 1945 bestemt av regjeringen og Finansdepartementet. Fra 1950 ble bankens aksjonærer frikjøpt av staten og Norges Bank slik formelt nasjonalisert. I 1950-årene ble det også igangsatt arbeid med en ny sentralbanklov som hadde til hensikt å underordne banken også formelt. Denne ble imidlertid aldri vedtatt. Perioden fra 1945 til 1971 var preget av stabile valutaforhold gjennom Bretton Woods-systemet, og en forholdsvis høy grad av politisk regulering og kontroll med den innenlandske økonomien. Under slike forhold var det relativt lite spillerom for Norges Bank.

1971–2001

[rediger | rediger kilde]

Etter sammenbruddet av Bretton Woods-systemet i 1971 gikk valutaforholdene inn i en ny turbulent periode. Frem til 1992 søkte Norge ulike tilknytninger for kroneverdien og foretok også flere devalueringer. I 1992 ble kronen løst fra ECU-samarbeidet og fikk flyte fritt. I 2001 ble det ved lov bestemt at Norges Bank skal sette styringsrenta med sikte på en gjennomsnittlig prisvekst på 2,5 prosent (inflasjonsmålet). Det styres med andre ord ikke lenger etter en mer eller mindre spesifikk kurs i forhold til annen valuta, slik tilfellet var tidligere. Innføringen av inflasjonsmålet, og tilføringen av ansvaret for Statens pensjonsfond-Utland (oljefondet) fra 1997, har særlig bidratt til å styrke Norges Banks posisjon innenfor myndighetsapparatet.

Norges Bank flyttet inn i nytt hovedkontor i 1986, med adresse Bankplassen 2. Bygningen, tegnet av arkitektene Lund og Slaatto, fyller et helt kvartal i Kvadraturen og omslutter eldre bygårder fra 1600-årene og 1850-årene. Fra 1980-tallet og frem til 2001 ble distriktsavdelingene avviklet. Fra 1985 har Norges Bank formelt vært et forvaltningsorgan.

Norges Banks oppgaver er

Regjeringens instruksjonsmyndighet

[rediger | rediger kilde]

I henhold til Sentralbankloven § 1-4 er det Kongen i statsråd, det vil si Norges regjering, som kan vedta mål for sentralbankvirksomheten. Regjeringen har ikke rett til å instruere sentralbanken, unntatt i ekstraordinære situasjoner. I slik tilfell har banken rett til å uttale seg før vedtak treffes, og slike vedtak skal også meddeles til Stortinget.

Norges Banks representantskap

[rediger | rediger kilde]

Norges Banks representantskap oppnevnes av Stortinget for å føre tilsyn med driften av Norges Bank og med at reglene for virksomheten blir fulgt.[11] Det velger ekstern revisor, godkjenner bankens årsregnskap, vedtar budsjettet, og gir årlig rapport til Stortinget om tilsynet med banken. Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens saker og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig.[12]

Representantskapet har 15 medlemmer, valgt av Stortinget for fire år. Representantskapet har sitt eget tilsynssekretariat som utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver.

Norges Banks organisasjon

[rediger | rediger kilde]
Karl Gether Bomhoff var Formann for Norges Banks direksjon (senere hovedstyre) fra 1893 til 1920.

Norges Bank har hovedkontor i Oslo. Det var 940 fast ansatte i banken ved utgangen av 2021, hvorav 519 var ansatt i Norges Bank Investment Management, 264 i sentralbankvirksomheten og 150 i administrasjonen [13]

Norges Bank ledes av Hovedstyret, som er oppnevnt av Kongen i statsråd. Hovedstyret består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandlingen av administrative saker.[14] Representantskapet fører tilsyn med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt, vedtar bankens budsjett og godkjenner dens regnskaper. Det består av femten medlemmer, som velges av Stortinget. Den daglige virksomheten ledes av sentralbanksjef Ida Wolden Bache, som overtok etter Øystein Olsen 1. mars 2022. Øystein Børsum ble utnevnt som visesentralbanksjef 28. mai 2021, for perioden 2. august 2021 til 1. august 2027, med særskilt ansvar for Norges Banks oppgave med å forvalte Statens pensjonsfond utland.[15] Børsum satt som eneste visesentralbanksjef fra 1. mars 2022 til 22. juni 2022. 22. juni 2022 ble også Pål Longva utnevnt som visesentralbanksjef, for perioden 29. august 2022 til august 2028, med særskilt ansvar for sentralbankvirksomheten.[16]

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

[rediger | rediger kilde]

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som ble opprettet fra 1. januar 2020, består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer (professor Ingvild Almås, til 31. desember 2021 og makroøkonom Jeanette Strøm Fjære til 31. desember 2023).[17] De eksterne medlemmene oppnevnes av regjeringen for fire år av gangen hver seg med rullering halvveis i perioden. I henhold til sentralbankloven har komiteen «ansvaret for Norges Banks utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken og har ansvar for bruken av virkemidler for å nå målene i pengepolitikken».[18] Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet fastsetter styringsrenten i Norge.[17]

Sikkerhet

[rediger | rediger kilde]

Fra 1969 til 2013 var Sikkerhetsavdelingen i Norges Bank den eneste ikke-militære vaktstyrken i Norge som var permanent bevæpnet. Avdelingen har ansvar for sikring av områder i og rundt banken, samt de transporttjenestene som utføres av banken. I bankens hovedbygning i Oslo hadde Sikkerhetsavdelingen egen innendørs skytebane, som ofte ble lånt av politiet til skytetrening. Ordningen med bevæpnede vakter ble avsluttet 19. juni 2013.[19]

Sentralbanksjefer

[rediger | rediger kilde]
Knut Getz Wold

Ordningen med permanent direksjonsformann ble innført i 1892. I 1985 endret man direksjon til hovedstyre, og samtidig ble tittelen sentralbanksjef innført.

Dette er en liste over Norges sentralbanksjefer, dvs. innehavere av sjefsstillingen i Norges Bank.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norges Bank - Om Norges Bank Arkivert 9. november 2014 hos Wayback Machine., besøkt 30. november 2014.
  2. ^ Norgeshistorie.no, Martin Austnes: «Etableringen av Norges Bank». Hentet 13. des. 2016.
  3. ^ a b Gunnar Jahn et. al. Norges Bank gjennom 150 år (Oslo: Norges Bank, 1966) 8ff.
  4. ^ Tore Pryser: Norsk Historie 1814-1860 (s. 167), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2
  5. ^ Norges Bank under okkupasjonen. (Oslo: J. Chr. Gundersen, 1945), 9-12.
  6. ^ Norges Bank om krigsårene
  7. ^ Berit Nøkleby: Krigsforbrytelser (s. 102), Pax forlag, Oslo 2004, ISBN 82-530-271-9
  8. ^ Norgeshistorie.no, Harald Espeli: «Norges Bank under okkupasjonen». Hentet 4. jan. 2017.
  9. ^ Norges Bank under okkupasjonen
  10. ^ «norges-bank.no». 
  11. ^ «Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) - V. Representantskapet - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 23. mars 2022. 
  12. ^ «Representantskapet». www.norges-bank.no (på norsk). Besøkt 23. mars 2022. 
  13. ^ «Norges Bank Årsrapport og regnskap 2021» (pdf). Norges Bank. s. 33. Arkivert (PDF) fra originalen 26. april 2023. Besøkt 27. juni 2023. 
  14. ^ Norges Bank. «Hovedstyret». Besøkt 28. september 2022. 
  15. ^ «Øystein Børsum utnevnt til visesentralbanksjef» (pressemelding). 28.05.2021. 
  16. ^ «Pål Longva utnevnt som visesentralbanksjef» (pressemelding). 22. juni 2022. 
  17. ^ a b «Medlemmer til Norges Banks nye komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet oppnevnt». www.regjeringen.no. 15. november 2019. 
  18. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-31?q=sentralbankloven
  19. ^ Vokter Norges Bank uten våpen – aftenposten.no
  20. ^ Norges Bank – Leiarar av Noregs Banks direksjon / hovudstyre
  21. ^ a b Aftenposten, 4. mai 2012, side 8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]