Kanesj

Kanesj / Kaneš
Land	Tyrkia
Provins	Kayseri
Nettside	www.kultepe.org.tr
	Posisjonskart Kanesj / Kaneš Kanesj (Tyrkia)
	; Kanesh; 38°51′00″N 35°38′00″Ø
	Kanesj på Commons

Kanesj eller Kaneš (hettittisk Neša, tidvis Anisa) er oldtidsby i den tyrkiske provinsen Kayseri som ligger i nærheten av dagens tyrkiske landsby Kültepe (tyrkisk for «asketrehøyden»). Den nærmeste moderne byen er Kayseri som er lokalisert rundt 20 km sørvest.

Historie

Kanesj eller Kaneš har vært fast bosatt siden kobberalderen og fram til romersk tid. Den var en viktig hattittisk/hettittisk/hurrittisk by som hadde en stort handelskoloni (kârum) i det gammelassyriske kongedømme, fra rundt 1900-tallet og fram til 1500-tallet f.Kr. Et sent vitnemål fra ca 1400 f.Kr. til en eldre tradisjon omfatter en konge i Kanesj som ble kalt for Zipani blant sytten lokale bykonger reiste seg mot den akkadiske hersker Naram-Sin (som hersket i tiden ca 2254-2218 f.Kr.).^[1]

I Kanesj er det avdekket de tidligste sporene av hettittiske språk, og det tidligste vitnemål på noe indoeuropeisk språk, datert til 1900-tallet f.Kr. Det stedegne begrepet for hettittisk var nešili, «språket i Neša».

Kaneša

Kongen av Zalpuwa (eller Zalpa), Uhna, angrep Kanesj og fraktet deretter vekk byens guddom «Sius». Pithana, kongen i Kussara, erobret Kanesj som Neša (Nivå Ia) «om natten med makt», men «gjorde intet ondt til noen i den». Neša gjorde opprør mot Pithanas sønn Anitta som knuste opprøret og gjorde Neša til sin hovedstad. Deretter invaderte han Zalpuwa, overvant dens konge Huzziya, og gjenvant idolet Sius som ble tatt tilbake til Neša.^[2]

Arkeologi

Den tsjekkiske lingvisten Bedřich Hrozný gjorde i 1925 utgravninger i Kanesj (Kültepe) og fant over 1000 kileskrifttavler, en del av disse endte opp i Praha, andre i Istanbul.^[3]^[4] Moderne arkeologisk arbeid begynte i 1948 da området ble undersøkt av et lag fra Tyrkiske historiske samfunn, og Direktoratet for oldtid og museer. Gruppen ble ledet av Tahsin Özgüç inntil han døde i 2005.^[5]

Nivå IV-III: Lite utgravninger har blitt gjort på disse nivåene som representerer kârums første bosetning (Mellaart 1957). Intet skriftspråk er bevitnet, og det er antatt at begge nivåers innbyggere ikke hadde skriftspråk.
Nivå II, 1974 f.Kr.-1836 f.Kr. (Mesopotamisk midtre kronologi i henhold til Veenhof): Håndverkere på denne tiden og dette stedet var spesialiserte i drikkekar av keramikk i form av dyr og de ble antatt benyttet i ulike religiøse formål. I løpet av denne perioden etablerte assyriske handelsmenn en handelspost eller koloni (kârum) tilknyttet byen som da ble kalt for «Kaneš». Påbud fra Naram-Suen i Eshnunna har blitt funnet mot slutten av dette nivået (Ozkan 1993), som var blitt brent ned til grunnen.
Nivå Ib, 1798 f.Kr.-1740 f.Kr.: Etter en mellomtid hvor byen var forlatt, ble den gjenoppbygd over ruinene av den gamle og begynte på nytt å bli et blomstrende handelssentrum. Denne handelen var kontrollert av den assyriske herskeren Ishme-Dagan I (1781-1741 f.Kr.), som fikk ansvaret for å kontrollere Assur av sin far Sjamsi-Adad I, da han erobret Ekallatum og Assur. Imidlertid ble byen også denne ødelagt av brann.
Nivå Ia: Byen ble igjen bosatt på nytt, men den assyrisk kolonien var ikke lenger aktiv. Kulturen var tidlig hettittisk. Byens navn på hettittisk ble «Kaneša», men ble mer vanlig nevnt i dokumenter som «Neša».

Brenningen av Nivå II er blitt forsøkt knyttet til erobringen av byen Assur av kongene i Eshnunna, men det kan også ha vært den nevnte kongen Uhna fra Zalpuwa. Tilskrivelsen av brenningen av Nivå Ib er gitt til Assurs sammenbrudd, men kan også ha sin årsak i andre småkonger i området, og til sist også til Hammurabi i Babylon.

Til dags dato er det blitt avdekket mer enn 20 000 kileskrifttavler fram det arkeologiske stedet.^[6]^[7]

Kârum Kaneš

Det kvartalet i byen som har interessert historikerne mest er Kârum Kaneš, «handelskolonien i Kaneš» på assyrisk. I løpet av bronsealderen i denne regionen var Kârum en særegen del av byen som ble gitt av lokale myndighetspersoner til tidligassyriske handelsmenn som de kunne bruke uten å betale skatt så lenge som deres handelsvarer var innenfor kârum. Begrepet kârum betyr «havn» på akkadisk, som var fellesspråket på denne tiden, og det refererte til enhver handelskoloni enten det var i nærheten av vann eller ikke.

Flere andre byer i Anatolia hadde også kârum, men den største var i Kaneš. Denne viktige kârum var beskyttet av soldater og bosatt av handelsmenn fra Assyria i flere hundre år som handlet lokal tinn og ull for luksusvarer, matvarer og krydder, og vevde tekstiler fra Assyria og fra Elam.

Levningene av kârum utgjør en stor, sirkelrundt haug som er rundt 500 meter i diameter og rundt 20 meter over flaten (en tell). Bosetningen ved kârum er resultatet av flere avleirete stratigrafiske perioder som ligger på hverandre. Nye bygninger ble bygget på toppen av levninger fra tidligere perioder; således er det en dyp stratigrafi fra forhistoriske tider og opp til den tidlige hettittiske perioden.

Kârum ble ødelagt av brann ved slutten av både Nivå II og Nivå Ib. Innbyggerne etterlot sine eiendeler bak seg, noe som arkeologene siden kunne avdekke. Blant det som er avdekket er tallrike leirtavler, en del som er innelukket i keramiske konvolutter påtrykt med sylindersegler. Dokumentene nedtegner fellesaktiviteter som handelen mellom den assyriske kolonien og bystaten Assur og mellom assyriske handelsmenn og lokalbefolkningen. Handelen ble utført av familier framfor av staten. Disse tekstene er de eldste tekstene i Anatolia. Selv om de er skrevet i gammelassyrisk, utgjør hettittiske lånord og navn i disse tekstene til de eldste nedtegnelsene av noe indoeuropeisk språk. Det meste av det arkeologiske materialet er typisk for Anatolia framfor Assyria, men bruken av både kileskrift og dialekt er den beste indikasjon av assyrisk tilstedeværelse.

Datering av Waršama Sarayi

Ved Nivå II er ødeleggelsen så total at intet organisk materiale som tre har blitt bevart for å kunne gjøre datering via dendrokronologi. I 2003 daterte forskere fra britiske Cornell University tremateriale fra Nivå Ib fra den øvrige byen (som ble bygd århundrer senere). Dateringen for det meste av trematerialet fra bygningene i Waršama Sarayi er satt til 1832 f.Kr., med ytterligere oppussing opp til 1779 f.Kr.^[8]

Referanser

^ Bryce, Trevor (2005): The Kingdom of the Hittites, s. 10.
^ Kimball, Sara E. & Slocum, Jonathan: «Hittite Online» Arkivert 3. mars 2014 hos Wayback Machine., utexas.edu
^ Lewy, Julius (1926): Die altassyrischen Texte vom Kültepe bei Kaisarije, Konstantinopel
^ Donbaz, Veysel (1989): Keilschrifttexte in den Antiken-Museen zu Stambul 2, Freiburger Altorientalische Studien
^ Özgüç, Tahsin (1999): The Palaces and Temples of Kultepe-Kanis/Nesa, Turk Tarih Kurumu Basimevi, ISBN 975-16-1066-4
^ Bilgic, E. & Bayram, S. (1995): Ankara Kultepe Tabletleri II, Turk Tarih Kurumu Basimevi, ISBN 975-16-0246-7
^ Veenhof, K. R. (2010): Ankara Kultepe Tabletleri V, Turk Tarih Kurumu, ISBN 978-975-16-2235-8
^ Newton, Maryanne W.; Kuniholm, Peter Ian (2004): A Dendrochronological Framework for the Assyrian Colony Period in Asia Minor (PDF); se også Kuniholm, Peter Ian; Newton, Maryanne W. (1989): «A 677 Year Tree-Ring Chronology For The Middle Bronze Age» (PDF)

Litteratur

Özgüç, Tahsin (2005): Kültepe, Yapi Kredi, ISBN 975-08-0960-2
Veenhof, K. R. (1995): Kanesh: an Old Assyrian colony in Anatolia, in Civilizations of the Ancient Near East, red. J. Sasson, Scribners,
Mellaart, J. (1957): «Anatolian Chronology in the Early and Middle Bronze Age» i: Anatolian Studies, vol.7, s. 55-88

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Kültepe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Cuneiform tablet case», Metropolitan Museum of Art
Offisielle nettsted for landsbyen Kültepe

[1] Bryce, Trevor (2005): The Kingdom of the Hittites, s. 10.

[2] Kimball, Sara E. & Slocum, Jonathan: «Hittite Online» Arkivert 3. mars 2014 hos Wayback Machine., utexas.edu

[3] Lewy, Julius (1926): Die altassyrischen Texte vom Kültepe bei Kaisarije, Konstantinopel

[4] Donbaz, Veysel (1989): Keilschrifttexte in den Antiken-Museen zu Stambul 2, Freiburger Altorientalische Studien

[5] Özgüç, Tahsin (1999): The Palaces and Temples of Kultepe-Kanis/Nesa, Turk Tarih Kurumu Basimevi, ISBN 975-16-1066-4

[6] Bilgic, E. & Bayram, S. (1995): Ankara Kultepe Tabletleri II, Turk Tarih Kurumu Basimevi, ISBN 975-16-0246-7

[7] Veenhof, K. R. (2010): Ankara Kultepe Tabletleri V, Turk Tarih Kurumu, ISBN 978-975-16-2235-8

[8] Newton, Maryanne W.; Kuniholm, Peter Ian (2004): A Dendrochronological Framework for the Assyrian Colony Period in Asia Minor (PDF); se også Kuniholm, Peter Ian; Newton, Maryanne W. (1989): «A 677 Year Tree-Ring Chronology For The Middle Bronze Age» (PDF)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]