Borrelås

Kabelstropper eller festestrimler laget av borrelåser.

Borrelås er en festemekanisme som brukes for å lukke og holde sammen klesplagg, sko, vesker, remmer og annet. Låsen består av to flate stykker som er laget av plast og sydd eller limt til hver sin del av det som skal låses sammen: det ene stykket består av ørsmå, tettsittende, fleksible plastkroker («hankjønn»), det andre er et ullent motstykke med tilsvarende løkkeformede plasttråder og hemper («hunkjønn»). Når delene blir presset sammen, huker krokene seg fast i ullen slik at forbindelsen blir fast, men tøyelig. Borrelåsen åpnes ved at stykkene rykkes fra hverandre igjen.

Borrelåsene er enklere å håndtere enn knapper, hekter, glidelåser og lisser, og brukes derfor ofte på ytterklær og sko for barn. Borrelås brukes også ofte for å stramme til fritidsplagg omkring hals, armer og bein. Tidligere var det gjerne trykknapper på slike klesplagg.

Låsemekanismen er oppkalt etter kurvplanten borre (arctium) der de modne fruktene har pigger som lett huker seg fast i dyrepels og ullklær.

Historikk

Handelsnavnet på den mest kjente varianten av borrelås er velcro. Oppfinneren, en sveitser ved navn George de Mestral, satte ordet sammen av velour («fløyel») og crochet («krok»)^[1]. Han ble i 1941 interessert i hvordan enkelte frø stadig festet seg på klær og dyrepels, og så at frøene var piggete, men med kroker i stedet for spisser. For eksempel ender kurvdekkbladene på fruktene på borre i en skarp krokspiss som hekter seg fast i dyr og mennesker som går forbi slik at plantefrøene spres.

Patentet ble innvilget i 1955^[1], men ble til å begynne med ikke særlig velsett, siden de første materialene ga dårlig virkning.

Bruk

I dag finnes borrelåser på klesplagg, skotøy, vesker, tasker og annet der det er bra å ha en god kopling som er lett å åpne og lukke og som kan tilpasses litt i lengde eller vinkel. Borrelåsstrimler fås kjøpt i metervis i et utall farger, og kan syes fast eller tapes/limes. Det vanligste materialet for borrelåser er nylon og polyester. Spesialversjoner med teflon, polyester og glass blir brukt i romfart.

Borrelåser er lette å feste og åpne, noe som gjør dem vanskelige å bruke på steder med høy strekkbelastning. Skofabrikanter har derfor gjerne ført en festestrimmel gjennom et firkantet «øye» eller en smygstol, og lagt strimmelen tilbake derfra før borrelåsfestet. Det meste av belastningen vil da ikke dra direkte på borrelåsen, slik at den holder lukkingen. Intensiv langvarig bruk vil likevel etterhvert slite ut festeevnen, slik at låsen kan bli upålitelig. Hannkjønnsdelen av borrelåsen kan dessuten slite på andre tøydeler med ullen overflate, for eksempel ved maskinvask.

Se også

Trykknapp

Referanser

^ ^a ^b How a Swiss invention hooked the world – But finally, in 1955, the hook-and-loop fastener was patented under the name Velcro, which comes from the French words "velours" (velvet) and "crochet" (hook).

Eksterne lenker

(en) Hook-and-loop fasteners – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om oppfinneren George de Mestral^{[død lenke]}
«DigitaltMuseum: Søk: 'borrelås'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.

[patent_og_navn-1] How a Swiss invention hooked the world – But finally, in 1955, the hook-and-loop fastener was patented under the name Velcro, which comes from the French words "velours" (velvet) and "crochet" (hook).

[1]