Hopp til innhold

Residens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eksempel på fyrsteresidens, Fürstliches Residenzschloss Detmold i Tyskland
Residensen til de bayerske hertugene, kurfyrstene og kongene i München

Residens er framstående bolig for statsoverhode, fyrste, kongelig eller annen høytstående person.[1] Vanligvis forstås det som den faste bopelen til en verdslig eller kirkelig fyrste, i motsetning til det administrative setet til en regjering eller et midlertidig besøkt herresete som middelalderens tyske pfalz-fyrster. Residensbygningen er oppført som slott eller palass, hvorav begrepet residensslott er avledet. Museet Louvre i Paris er et tidligere kongelig residensslott.[2] Begrepet residens er avledet til norsk via tysk Residenz eller fransk résidence, fra middelalderlatin residentia, «oppholdssted», avledet av latin residere,[1] «bli sittende», «oppholde seg».[3]

Dagens betydning

[rediger | rediger kilde]

En ambassadørs representative bolig blir i dag ofte kalt en residens. Begrepet blir nå også brukt i forbindelse med luksuriøse bosteder for personer med høye krav. Eksempelvis er en seniorresidens et hotellignende boligkompleks med høyeste komfort for (velstående) pensjonister (en eufemisme for eldrebolig). En strandresidens eller jaktresidens er et luksushotell eller et eksklusivt ferieboliganlegg med direkte tilgang til en strand eller jaktområder. En fyrstes sommersete blir ofte kalt sommerresidens.

Residensby

[rediger | rediger kilde]

En residensby er betegnelsen på stedet hvor en aristokratisk hersker hadde sitt sete. I middelalderens og nyere tids klassiske residensbyer var ofte det geistige og økonomiske potensialet til herskerens område konsentrert. Fremfor alt er de tidligere residensbyenes arkitektur preget av deres funksjon som herskerens representative bosted.

Et klassisk eksempel på en residensby er München, som var setet til Wittelsbachene, og som utviklet seg til å bli Bayerns sentrum, og som følge av dette også sentrum for politikk, næringsliv og kultur i Bayern. I dag blir bygninger fra tiden som residensby ofte benyttet til offentlige formål.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kessler, Hans Joachim (2001): Thüringer Residenzen. Verlag Mitteldeutsche Editionen, ISBN 3-934967-01-9.