Hopp til innhold

Veier i Vestland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mannheller fergekai på riksvei 5

I Vestland fylke var det pr. 1. januar 2007 til sammen 12 000 km offentlige veier, noe som utgjorde 13,0 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 3 700 km riksveier/europaveier, 3 190 km fylkesveier og 5 129 km kommunale veier.[1]

Fylkets viktigste veier

[rediger | rediger kilde]
Veier i Bergen
Jondal med fylkesvei 550

Europaveier og riksveier

[rediger | rediger kilde]

Vestland har tre europaveier: E16, E39 og E134. går mellom Bergen og Østlandet via Voss, Gudvangen, Lærdal og Filefjell og er fylkets viktigste veiforbindelse mot Østlandet. går fra Sveio i sør via Bergen, Masfjorden og Førde til Nordfjordeid, og er den viktigste forbindelsen langs kysten i fylket. går mellom Haukelifjell i Odda og Etne, og er en viktig forbindelse mellom Telemark og Haugesund. Europaveiene er samtidg riksveier.

Andre viktige riksveier: kommer fra Suldal i Rogaland og går via Odda, Voss og til Vik over Vikafjellet. går fra Granvin via Eidfjord mot Hardangervidda. går mellom Bergen og Sotra, og er i tillegg til å være en viktig forbindelse for kommunene Fjell og Sund, en viktig trafikkåre med mye trafikk i Bergen by. Flere andre kortere veier i Bergen har også mye trafikk. Riksvei 5 går mellom Lærdal og Florø. Riksvei 15 går mellom Strynefjellet og Måløy. Riksvei 52 mellom Hemsedal og Borlaug i Lærdal.

Fylkesveier

[rediger | rediger kilde]

Viktige fylkesveier er fylkesvei 613 FørdeDragsvik, fylkesvei 53 TyinÅrdal, fylkesvei 55 SognefjelletSogndal og DragsvikVadheim, og fylkesvei 57 mellom Gaular og Gulen.

Fylkesvei 7 gikk mellom Trengereid i Bergen kommune og Granvin, der veien er tilknyttet riksveinettet, og er derfor en viktig forbindelse mellom Hordaland og Østlandet (mellom Trengereid og Norheimsund er dette fra 2019 fylkesvei 49, mens delen fra Norheimsund til Granvin er fylkesvei 79). Fylkesvei 48 gikk fra Etne via Kvinnherad til Samnanger (fra Etne (Håland) til Sunde er dette fra 2019 fylkesvei 548, mens strekningen videre til Årsnes fergekai er fylkesvei 500). Fylkesvei 49 gikk fra Norheimsund i Kvam via Tysnes til Jektevik i Stord (fra 2019 erstattet av fylkesvei 576 fra Tørvikbygd til Mundheim, fylkesvei 48 fra Mundheim til Gjermundshamn, fylkesveg 575 fra Gjermundshamn til Stussvik og fylkesvei 549 videre derfra til Jektevik). Fylkesvei 49 går fra 2019 videre via fergesambandet Tørvikbygd-Jondal, Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen til Odda.

Mellom 1991 og 2000 var fylkesvei 50 HolGudvangen i Aurland den eneste fergefrie veiforbindelsen mellom Østlandet og Bergen. Denne veien er imidlertid mindre viktig etter at Lærdalstunnelen på europavei 16 åpnet i 2000.

Nasjonale turistveier

[rediger | rediger kilde]

To veier i tidligere Sogn og Fjordane har status som Nasjonal turistvei. Fylkesvei 55 fra Fossbergom i Lom over Sognefjellet til Gaupne i Luster utgjør Nasjonal turistvei Sognefjellet, mens fylkesvei 258 over Strynefjellet utgjør Nasjonal turistvei Gamle Strynefjellsvegen.

To veier i gamle Hordaland fylke utgjør til sammen Nasjonal turistvei Hardanger. Dette gjelder riksvei 7 mellom Halne på Hardangervidda og Steinsdalsfossen i Kvam (fra 2019 erstattet av fylkesvei 79 fra Granvin til Norheimsund og fylkesvei 49 videre), og fylkesvei 550 mellom Utne i Ullensvang og Jondal.

Bruer og tunneler

[rediger | rediger kilde]
Lengste veibruer
  1. Nordhordlandsbrua, 1614 meter
  2. Sotrabrua, 1236 meter
  3. Måløybrua, 1224 meter
  4. Stordabrua, 1077 meter
  5. Norddalsfjordbrua, 401 meter
  6. Mjømnesundbrua, 381 meter
Lengste veitunneler
  1. Lærdalstunnelen, 24509 meter
  2. Gudvangatunnelen, 11428 meter
  3. Folgefonntunnelen, 11137 meter
  4. Jondalstunnelen, 10050 meter
  5. Bømlafjordtunnelen, 7888 meter
  6. Høyangertunnelen, 7543 meter

I 2003 var Hordaland det fylket i landet som hadde flest veitunneler på europa-/riks- og fylkesveinettet, med 193 tunneler.[2] I 2019 var det 276 veitunneler i Hordaland, noe som utgjør omkring 25 % av alle veitunneler i Norge.

Folgefonntunnelen
Nordhordlandsbrua

Undersjøiske tunneler

[rediger | rediger kilde]

Skatestraumtunnelenfylkesvei 616 går mellom Rugsundøya og Bremangerlandet, og er en del av Bremangersambandet, som knytter Bremangerlandet og Frøya til fastlandet. Den viktigste fjordkryssingen (bru) er Norddalsfjordbrua på fylkesvei 614.

Hordaland hadde ved fylkessammenslåingen 1. januar 2020 tre undersjøiske tunneler:

Viktige øyforbindelser og fjelloverganger

[rediger | rediger kilde]
Inne i Lærdalstunnelen
Måløybrua
Fylkesvei 55 ved Turtagrø

Øyforbindelser og fjordkryssinger

[rediger | rediger kilde]

Mange av de største øyene i Hordaland var ved fylkessammenslåingen i 2020 knyttet sammen eller til fastlandet med bruer eller undersjøiske tunneler. På europavei 39 går trekantsambandet mellom Bømlo og Stord til fastlandet i Sveio. Denne forbindelsen består blant annet av Bømlafjordtunnelen og Stordabrua, samt Bømlabruariksvei 542. Lengre nord i fylket går Nordhordlandsbrua mellom Meland og Lindås kommuner og Bergen. Sotra og Osterøy er har fastlandsforbindelse med henholdsvis Sotrabrua på riksvei 555 og Osterøybruariksvei 566.

Hardangerbrua på riksvei 7 mellom Brimnes i Eidfjord og Bruravik i Ulvik ble innviet i 2013.

Blant de viktigste øyforbindelsene er Måløybrua på riksvei 15 og Bremangersambandet på fylkesvei 616. Den viktigste fjordkryssingen (bru) er Norddalsfjordbruafylkesvei 614.

Fjelloverganger

[rediger | rediger kilde]

Fylkets viktigste fjelloverganger mot øst er europavei 16 over Filefjell, riksvei 15 over Strynefjellet, europavei 134 over Haukelifjell/Røldalsfjellet og riksvei 7 over Hardangervidda. Bergens viktigste forbindelse mot Østlandet er imidlertid Europavei 16 gjennom Lærdalstunnelen og over Filefjell.

Andre fjelloverganger mot Østlandet er fylkesvei 55 over Sognefjellet og fylkesvei 53 Tyin – Årdal. Sognefjellsveien er Norges høyest beliggende skiltete vei, med høyeste punkt 1434 meter over havet. Mellom sør og nord i fylket er Vikafjellet (riksvei 13) og Gaularfjellet (fylkesvei 13) viktige fjelloverganger. Fylkesvei 50 Hol – Aurland er mindre viktig enn før Lærdalstunnelen åpnet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2007 Arkivert 14. januar 2008 hos Wayback Machine. Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.
  2. ^ Vegdirektoratet: Data om tunneler på riks- og fylkesveger 2003[død lenke]
Autoritetsdata