GNU
- For pattedyret, se gnuer.
GNU-prosjektet ble startet av Richard M. Stallman 27. september, 1983, med det formål å skape et helt fritt operativsystem: GNU-systemet. Prosjektet ble annonsert den 27. september 1983 på nyhetsgruppen net.unix-wizards. Den opprinnelige annonseringen ble fulgt av Stallmans GNU-manifest og andre essay som forklarte hans motivasjon for GNU-prosjektet. Et av disse var å bringe tilbake samarbeidsånden som hadde vært fremherskende i datamiljøet i de tidlige tider.
GNU står for «GNU's not Unix», som er en rekursiv forkortelse som betyr «GNU er ikke Unix». Unix var navnet på et proprietært operativsystem allerede i utstrakt bruk. Siden teknologien som lå til grunn hadde vist seg å være teknisk god ble GNU-systemet designet til å være kompatibelt med det. Unix-arkitekturen tillot at GNU ble skrevet som individuelle programvarekomponenter; komponenter som allerede var fritt tilgjengelige, slik som typesettingssystemet TeX og det grafiske systemet X Windows, kunne bli tilpasset og gjenbrukt, annet ville bli skrevet fra begynnelsen.
For å sikre at GNU-programvaren ville forbli fri for alle brukere til å kjøre, kopiere, modifisere og distribuere, ville prosjektet bli sluppet under en lisens som var designet for å gi alle disse rettighetene, og samtidig forhindre at det ble lagt på ytterligere restriksjoner. Denne idéen ble kalt copyleft, og ble tatt inn i GNU General Public License (GPL).
I 1985 stiftet Stallman Free Software Foundation (FSF), en ideell organisasjon med det formål å gi logistisk, juridisk og finansiell støtte til GNU-prosjektet. FSF hyret også inn programmerere til å bidra til GNU. En stor andel av utviklingen ble (og blir) gjort av frivillige. Etterhvert ble GNU mer kjent, og interesserte firmaer begynte å bidra til utviklingen eller selge GNU-programvare og gi teknisk støtte.
I 1990 hadde GNU-systemet en utvidbar tekstbehandler (Emacs), en svært suksessrik optimaliseringskompilator (GCC), og det meste av kjernebibliotekene og verktøyene til en standard Unix-distribusjon. Hovedkomponenten som fortsatt manglet var kjernen. I GNU-manifestet hadde Stallman nevnt at det fantes en kjerne, men mye mer omfattende enn det som trengtes for å emulere Unix.
GNUs maskot er en gnu.