Green Bay Packers

Green Bay Packers
Green Bay Packers i NFL-sesongen 2023
	Green Bay Packers
	Green Bay Packers
Uniformer
Lagfarger	Mørkegrønn, gull, hvit;
Laginformasjon
Stiftet	11. august 1919; 105 år siden
By	Green Bay; Wisconsin
Kallenavn	• Indian Packers (1919–1920) • Acme Packers (1921) • Blues (1922); • Big Bay Blues (1920s); • Bays (1918–1940s); • The Pack (nåværende); • The Green and Gold (nåværende)
Conference	National Football Conference
Division	NFC North
Ledelse
Eier	Green Bay Packers, Inc. (537 460 aksjonærer-kontrollert av et styre)
General manager	Brian Gutekunst
Hovedtrener	Matt LaFleur
Laghistorie
Meritter
Ligamesterskap: (11);
NFL Championships (før sammenslåingen av AFL og NFL i 1970) (11); 1929, 1930, 1931, 1936, 1939, 1944, 1961, 1962, 1965, 1966, 1967
Super Bowls: (4);
1966 (I), 1967 (II), 1996 (XXXI), 2010 (XLV)
Conference-titler: (9);
NFL Western: 1960, 1961, 1962, 1965, 1966, 1967 NFC: 1996, 1997, 2010
Divisjonstitler: (21);
NFL West: 1936, 1938, 1939, 1944 NFL Central: 1967 NFC Central: 1972, 1995, 1996, 1997 NFC North: 2002, 2003, 2004, 2007, 2011, 2012, 2013, 2014, 2016, 2019, 2020, 2021
Sluttspill: (36);
NFL: 1936, 1938, 1939, 1941, 1944, 1960, 1961, 1962, 1965, 1966, 1967, 1972, 1982, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 2001, 2002, 2003, 2004, 2007, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2019, 2020, 2021, 2023
Hjemmebane
	Green Bay Packers' hjemmebane
Stadionnavn	Lambeau Field
Bygget	1957
Kapasitet	81 441

Green Bay Packers er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Green Bay, Wisconsin. Packers konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC North-divisjonen. Det er det tredje eldste laget i NFL, stiftet i 1919,^[11]^[12] og er det eneste ideelle laget som er eid av samfunnet blant de store profesjonelle idrettslagene i USA.^[a]^[13] Laget har spilt hjemmekamper i Lambeau Field siden 1957.

Packers er det siste av "småbylagene" som var vanlige i NFLs begynnelse på 20- og 30-tallet. Laget ble stiftet i 1919 av Earl "Curly" Lambeau og George Whitney Calhoun, men kan spores tilbake til semi-profesjonelle lag i Green Bay i 1896. Mellom 1919 og 1920 konkurrerte Packers mot andre semi-profesjonelle lag i Wisconson og Midt-Vesten, før de ble med i American Professional Football Association (APFA), forløperen til NFL, i 1921. I 1933 begynte Packers å spille noen av hjemmekampene sine i Milwaukee frem til oppussinger av Lambeau Field i 1995 gjorde det mer lukrativt for Green Bay å spille der på fulltid; Milwaukee ses fremdeles på som et av lagets mediemarkeder.^[14]^[15] Selv om Green Bay er det minste markedet for profesjonell idrett på øverste nivå i Nord-Amerika^[16] har Forbes rangert Packers som det 27. mest verdifulle idrettslaget i verden i 2019, med en anslått verdi på $2,63 milliarder.^[17]

Packers har vunnet 13 ligatitler, som er mest i NFLs historie, med ni titler før Super Bowl, og fire Super Bowl-seiere. Packers vant de to første Super Bowl-kampene i 1967 og 1968, og var det eneste NFL-laget som slo et lag fra American Football League (AFL) før sammenslåingen av AFL og NFL. Vince Lombardi Trophy er oppkalt etter Packers sin hovedtrener, som ledet dem til sine to første Super Bowls. De to andre Super Bowl-seierne kom i 1996 og 2010.^[18] Packers har flest seiere (826) og nest høyest seierprosent (.571) i NFLs historie, inkludert både serie- og sluttspillskamper.^[18]^[19]

Packers har lenge vært en rival med Chicago Bears, Minnesota Vikings og Detroit Lions, som nå utgjør NFLs NFC North-divisjon, og tidligere var medlem i NFC Central. De har spilt over 100 kamper mot hvert av de lagene, og leder sammenlagt mot alle, noe de kun har til felles med Kansas City Chiefs og Dallas Cowboys. Rivaliseringen mellom Bears og Packers er et av de eldste i NFLs historie, da det stammer fra 1921.

Historie

Utdypende artikkel: Green Bay Packers’ historie

Curly Lambeau, grunnleger, spiller og første hovedtrener for Packers

Curly Lambeau-årene (1921–1949)

Green Bay Packers ble stiftet 11. august 1919^[3] av de tidligere high school football-rivalene Earl "Curly" Lambeau og George Whitney Calhoun.^[20] Lambeau skaffet midlene for uniformer fra sin arbeidsgiver, Indian Packing Company.^[21] Han fikk $500 (omtrent $7 200 i 2019) for bruk på uniformer og utstyr, med betingelsen at laget ble oppkalt etter sponsoren sin.^[22] Green Bay Packers har spilt i sin originale bye lenger enn noen annet lag i NFL.

27. august 1921 ble Packers tildelt et lag i American Professional Football Association, den nye nasjonale fotballigaen som hadde blitt stiftet året før. APFA byttet navn til National Football League året etter. Laget hadde økonomiske problemer og hadde blitt frasagt innen året var omme før Lambeau fant nye økonomiske sponsorer og fikk laget igjen neste år. Disse støttespillerne, kjent som "The Hungry Five, stiftet Green Bay Football Corporation.^[23]

NFL-mestere (1929, 1930, 1931)

Lambeaus lag sikret den første NFL-tittelen for Packers i 1929 da de gikk uten nederlag og endte sesongen 12–0–1, inkludert åtte kamper hvor forsvaret ikke slapp inn noen poeng.^[24] Green Bay vant ligaen også i 1930 og Green Bay Packers i NFL-sesongen 1931, med fremtidige Hall of Famere som Mike Michalske, Johnny (Blood) McNally, Cal Hubbard og Arnie Herber i spillerstallen.^[25]^[26] Packers satte i denne perioden en NFL-rekord som fremdeles står i dag, med 29 hjemmekamper på rad uten nederlag.^[27]

NFL-mestere (1936, 1939, 1944)

Da end Don Hutson fra Alabama ankom laget i 1935 hadde Packers det sterkeste og mest dynamiske angrepet i idretten. Med Hutson var laget ligaleder i receptions i åtte sesonger, og Packers nådde tittelkampen i 1936, 1939 og 1944. Hutson spilte også på lagets forsvar, og ledet ligaen i interceptions som safety i 1940. Hutson hold 18 NFL-rekorder da han pensjonerte seg i 1945, hvor mange av dem fremdeles står i dag. Hans trøyenummer, #14, var det første som ble pensjonert av Packers i 1951, og han bli innlemmet som et av de originale medlemmene i Pro Football Hall of Fame i 1963.

Etter at Hutson pensjonerte seg gikk det fort nedover med Packers. Han kjøpte opp et bygg som skulle brukes som losji for lagets spillere og familier nær Green Bay. Rockwood Lodge ble lagets hjem mellom 1946 og 1949. I 1947 og 1948 gikk Packers 12–10–1, og i 1949 avsluttet de sesongen 3–9. Rockwood Lodge brant ned 24. januar 1950, og forsikringspengene endte opp med å betale en god del av Packers sin gjeld.^[28]

Curly Lambeau forlot laget etter 1949-sesongen. Gene Ronzano og Lisle Blackbourn klarte ikke å lede laget tilbake til sin storhetstid, selv da et nytt stadion ble avduket i 1957. Det hele ledet til den katastrofale sesongen i 1958, da hovedtrener Ray "Scooter" McLean i sin eneste sesong med Packers ledet laget til et sammenlagtresultat på 1–10–1, som er det verste i Packers sin historie.^[29]

Vince Lombardi-årene (1959–1967)

Tidligere assistent i New York Giants Vince Lombardi ble ansatt som hovedtrener og general manager for PCakers den 2. februar 1959. Under Lombardi kom Packers til å bli det mest solide laget på 60-tallet, med fem titler over syv år, inkludert seier i de to første Super Bowl-kampene. I Lombardi-æraen vokste det frem flere stjernespillere, inkludert Bart Starr, Jim Taylor, Carroll Dale, Paul Hornung, Forrest Gregg og Jerry Kramer i angrepet, og Willie Davis, Henry Jordan, Willie Wood, Ray Nitschke, Dave Robinson og Herb Adderley i forsvaret.

Packers sin første seriespillkamp under Lombardi kom 27. september 1959, da de slo Chicago Bears 9–6 på hjemmebane. Packers vant de tre første kampene i sesongen før de tapte fem på rad, men avsluttet sesongen med fire seiere. Lagets sammenlagtresultat på 7–5 var Packers sin første positive sesong siden 1947, som var nok til at Lombardi vant NFL Coach of the Year.

Packers, takket være Paul Hornungs 176 poeng, vant NFL West-tittelen i 1960, og møtte Philadelphia Eagles i NFL Championship. En jevn kamp endte med et knapt tap på fire poeng for Packers.

NFL-mestere (1961, 1962, 1965)

"Golden Boy" Paul Hornung, her på et samlekort fra 1961

Laget nådde NFL Championships igjen året etter, hvor de møtte New York Giants i den første tittelkampen noensinne i Green Bay. Packers dominerte Giants, og med 37 poeng mot Giants sine 0 vant Green Bay sin første NFL-tittel siden 1944.^[30] Det var i 1961 at Green Bay ble kjent som "Titletown".

Packers fortsatte suksessen inn i 1962-sesongen, med ti strake seiere i begynnelsen av sesongen og et sluttresultat på 13–1. Det var det konsistent høye nivået Packers spilte på under Lombardi som ledet laget til å bli et av de største idrettslagene i perioden, og som gav dem plasse på forsiden av Time den 21. desember 1962 i anledning magasinets artikler om "THe Sport of the '60s".^[31] Snart etter Time publiserte artikkelen møtte Packers Giants i NFL Championship-kampen, hvor Packers sikret sin andre tittel på rad med stillingen 16–7.

Det tok tre år før laget igjen nådde tittelkampen. I 1965 sikret Packers sin plass i NFL Championship Game 1965 etter å ha slått Colts i en sluttspillkamp for Western Conference-tittelen. Kampen mot Colts huskes best for et kontroversielt field goal som gjorde det uavgjort, hvor ballen så ut til å gå utenfor på høyre side, men dommerne signaliserte det som en scoring. Packers vant 13–10 på overtid, hvor de slo de regjerende mestrene Cleveland Browns 23–12, for Packers sin tredje NFL-tittel under Lombardi, og niende totalt. Målstengene ble gjort høyere i forkant av den neste sesongen.

Super Bowl I-vinnere (1966)

I 1966-sesongen nådde Packers den første Super Bowl-kampen, under MVP quarterback Bart Starr. Laget gikk 12–2 i seriespill, og sikret seieren i NFL Championship Game 1966 da Tom Brown intercepted en pasning fra Dallas sin quarterback Don Meredith. Laget avsluttet sesongen med en seier mot AFL-mesterne Kansas City Chiefs, 35–10, i Super Bowl I.

Super Bowl II-vinnere (1967)

1967-sesongen var Lombardis siste som hovedtrener for Packers.^[32] NFL Championship Game det året, hvor laget igjen møtte Dallas Cowboys, fikk kallenavnet "Ice Bowl" på grunn av det dårlige været i Lambeau Field.^[33] Kampen, som fremdeles er den kaldeste noensinne i NFL, er en av de mest kjente amerikansk fotballkampene på alle nivåer i idrettens historie.^[34] Med 16 sekunder igjen sikret Bart Starrs touchdown en 21–17 seier for Packers, og deres tredje NFL-tittel på rad. De vant Super Bowl II 33–14 mot Oakland Raiders. Lombardi trakk seg som hovedtrener etter kampen, og Phil Bengtson ble utpekt som hans etterkommer. Lombardi forble med laget som general manager i én sesong, men gikk deretter til Washington Redskins for å bli hovedtrener og deleier.

Etter at Lombardi døde av kreft den 3. september 1970 endret NFL navn på Super Bowl-troféet til Vince Lombardi-troféet til ære for hans prestasjoner med Packers. Byen Green Bay endret navn på Highland Avenue i hans ære i 1968, og Lambeau Field har siden hatt adressen 1265 Lombardi Avenue.

I omtrent et kvart århundre etter at Lombardi forlot laget hadde Packers lite suksess på banen. I de 24 sesongene mellom 1968 og 1991 hadde de kun fem sesonger med et positivt sammenlagtresultat, hvor en var 1982-sesongen, som var forkortet av en spillerstreik. De nådde sluttspillet to ganger, hvor de gikk 1–2 totalt. Packers gikk gjennom fem hovedtrenere – Phil Bengtson, Dan Devine, Bart Starr, Forrest Gregg, og Lindy Infante – to avdem, Starr og Gregg, var stjernespillere under Lombardi, mens Bengtson var en tidligere trener for Packers. Hver av dem ledet Packers til en dårlige sesong en sin forgjenger. Perioden var preget av dårlige avgjørelse, som i 1974 da general manager Dan DEvine sendte fem draft picks i 1975 og 1976 (to i første runde, to i andre og en i tredje) til Los Angeles Rams for quarterback John Hadl, som kun spilte for Green Bay i 1 1/2 sesong.^[35] I NFLs draft i 1989 ble offensive lineman Tony Mandarich plukket opp med pick #2 totalt fremfor fremtidige Pro Football Hall of Famere Barry Sanders, Derrick Thomas og Deion Sanders. Til tross for at Mandarich var rangert høyt av de fremste speiderne på tiden møtte han ikke forventninger, og ble rangert til den tredje største floppen i sport på 25 år av ESPN.^[36]

Packers’ dårlige prestasjoner på 70-, 80- og tidlig 90-tall ledet til store endringer; Ron Wolf ble ansatt som general manager og fikk full kontroll over fotballen før 1991-sesongen.

Mike Holmgren-årene (1992-1998)

I 1992 ansatte Wolf tidligere offensive coordinator for San Francisco 49ers Mike Holmgren som ny hovedtrener.

Ikke lenge etter byttet Wolf til seg quarterbacken Brett Favre fra Atlanta Falcons mot et draft pick i første runde. Favre fikk sin første seier med Packers i 1992 da han tok over for den skadede Don Majkowski og ledet laget i et comeback mot Cincinnati Bengals. Uken etter startet han, og vant igjen mot Pittsburgh Steelers. Etter det fortsatte Favre å starte hver eneste kamp frem til slutten av 2007-sesongen. Han slo NFL_rekorden for flest starts på rad som quarterback i NFL, med 297 inkludert perioder med New York Jets og Minnesota Vikings, samt rekorden for flest starts i alle posisjoner som ble avsluttet i 2010.

Packers gikk 9–7 i 1992, og vakt oppsikt da de plukket opp den mest verdifulle free agent i NFLs historie, Reggie White i 1993. Med White, Favre og Holmgren nådde Packers andre runde av sluttspillet i både 1993 og 1994, men tapte begge ganger mot rivalene Dallas Cowboys. I 1995 vant Packers NFC Central for første gang siden 1972. Etter en hjemmeseier i sluttspillet 37–20 mot Favres forrige lag, Atlanta Falcons, slo Packers de regjerende mestrene San Francisco 49ers 27–17 på bortebane, som tok dem til NFC Championship Game, hvor de igjen tapte mot Dallas Cowboys 38–27.

Super Bowl XXXI-vinnere (1996)

I 1996 endte Packers sesongen med ligaens beste resultat på 13–3, og sikret hjemmebane i sluttspillet. De rangerte som #1 i angrep med Brett Favre som leder, #1 i forsvar under Reggie White, og #1 i special tems med tidligere vinner av Heisman Trophy Desmond Howard med både punt og kickoff returns for touchdowns. Etter relativt enkle seiere mot 49ers (35–14) og Carolina Panthers (30–13) nådde Packers sitt første Super Bowl på 29 år. I Super Bowl XXXI slo Packers New England Patriots 35–12, for sin 12 tittel. Desmond Howard ble utpekt til kampens MVP etter en kickoff return for en touchdown som stanset Patriots sine sjanser for et comeback. Packers sin president, Bob Harlan, krediterte Wolf, Holmgren, Favre og White for å ha gjort packers til et prestisjefylt lag igjen. Et panel i 2007 bestående av fotballeksperter hos SPN rangerte Packers sitt 1996-lag som det 6. beste til noensinne å spille i et Super Bowl.

Den neste sesongen gikk Packers igjen 13–3 og vant sin andre conference-tittel. Med seier mot Tampa Bay Buccaneers (21–7) og San Francisco 49ers (23–10) i sluttspillet nådde Packers sitt andre Super Bowl på rad, men tapte mot Denver Broncos, ledet av John Elway, i Super Bowl XXXII, 31–24.

I 1998 falt Packers til 11–5, og møtte 49ers i første runde av sluttspillet. Det var fjerde gang på rad at de to møttes i sluttspillet, og sjette totalt siden 1995. PAckers hadde vunnet alle de tidligere møtene, men det var denne gangen 49ers som kom ut seirende etter å ha tatt ledelsen med tre sekunder igjen etter et imponerende drive av San Franciscos quarterback Steve Young og Terrell Owens. Kampen skapte kontrovers rundt det siste driver, for en situasjon hvor 49ers sin receiver Jerry Rice fikk en fumble som dommerne markerte som en reception, down by contact. Analyse av videoen viser at det var en fumble, men dommerne hadde ikke muligheten til å analysere i løpet av kampen; sesongen etter tok NFL igjen i bruk et instant replay-system.^[37] Kampen markerte slutten på en æra for Packers. Noen dager senere forlot Mike Holmgren laget til fordel for en stilling som vice president, general manager og hovedtrener for Seattle Seahawks. Store deler av Holmgrens personale fulgte etter, og Reggie White pensjonerte seg ved sesongslutt (men spilte senere en sesong for Carolina Panthers i 2000).

Laget slet med å finne sin identitet i 1999 etter å ha mistet såpass mange viktige individer. Ray Rhodes ble utpekt til hovedtrener i 1999, etter å ha vært defensive coordinator og senere hovedtrener for Philadlephia Eagles mellom 1995 og '98. Rhodes fikk derimot sparken etter sesongen, da Packers avsluttet med et sammenlagtresultat på 8–8.

I 2000 utpekte Wolf Mike Sherman som Rhodes sin etterkommer. Sherman hadde aldri vært hovedtrener før og var relativt ukjent før han fikk stillingen. Han hadde kun vært en trener i profesjonell amerikansk fotball i tre år, som tight ends coach for Packers i 1997 og '98, og som offensive coordinator for Seahawks i 1999. Shermans første sesong hadde en treig start, men med fire seiere på slutten av sesongen avsluttet Packers 9–7. I offseason trakk Wolf seg fra stillingen som general manager, som kom som en overraskelse for Harlan. Harlan hadde vært en tilhenger av systemet som hadde vært i bruk, hvor en general manager hadde fått mesteparten av ansvaret for lagets fotballside, med en hovedtrener som fulgte ordre, men Wolf anbefalte at Harlan skulle gi stillingen til Sherman. I 2001 tok Sherman på seg ansvaret som både general manager og hovedtrener.

Sherman ledet laget til respektable resultater fra 2001 til 2004, bak stjernespillerne Brett Favre, Ahman Green, og en formidabel offensive line, men nådde aldri langt i sluttspillet. Før 2003 hadde Packers aldri vunnet en hjemmekamp i sluttspillet siden NFL introduserte det i 1933 (13–0, med 11 seiere i Lambeau og 2 i Milwaukee). Seierrekken ble avsluttet 4. januar 2003, da de tapte 27–7 mot Atlanta Falcons i Wild Card-runden. Packers tapte også en hjemmekamp i sluttspillet mot Minnesota Vikings to år senere.

Ved slutten av 2004-sesongen hadde Packers begynt å slite igjen. Sherman virket overveldet av arbeidsmengden og hadde problemer med å kommunisere med spillere som ha også hadde forhandlet kontrakter med. Harlan mente det var for mye for én person å ha stillingene som general manager og hovedtrener, og fjernet Sherman fra stillingen som general manager i 2005. Seattle Seahawks sin vice president of operations Ted Thompson ble ansatt som executive vice president, general manager og director of football operations, men forholdet mellom Thompson og Sherman virket anstrengt. Etter en 2005-sesong som endte 4–12 sparket Thompson Sherman.

Mike McCarthy-årene (2006–2018)

I 2006 ansatte Thompson Mike McCarthy, tidligere offensive coordinator for San Francisco 49ers og New Orleans Saints, som lagets hovedtrener. McCarthy hadde også tidligere vært quarterbacks coach for Packers i 1999.

Etter å ikke ha nådde sluttspillet i 2006 annonserte Favre at han kom til å fortsette i 2007, som endte opp med å bli hans beste sesong. Packers vant 10 av sine første 11 kamper og avsluttet sesongen 13–3. Med Favre og gode wide receivere rangerte Packers sitt angrep seg som #2 i NFC, bak Dallas Cowboys, og #3 i ligaen. I divisjonsrunden av sluttspillet møtte Packers Seahawks i en snøstorm, hvor Packers kom ut seirende 42–20.^[38]

Den 20. januar 2008 nådde Green Bay sitt første NFC Championship på 10 år, hvor de tok imot New York Giants på hjemmebane. Kampen endte 23–20 i Giants' favør etter ekstraomganger med et field goal av Lawrence Tynes. Dette ble Brett Favres siste kamp med Green Bay Packers, hvor hans siste pasning var en interception i ekstraomganger.

Mike McCarthy var hovedtrener for NFC i Pro Bowl 2008 i Hawaii. Al Harris og Aaron Kampman ble også valgt til å starte for laget. Donald Driver ble også plukt til spillerstallen, mens Favre ble utvalgt men valgte å ikke spille, og ble derfor erstattet med Tampa Bay Buccaneers quarterback Jeff Garcia. I desember 2007 skrev Ted Thompson en fem-årig kontraktforlengelse med Packers. 5. februar 2008 forlenget McCarthy sin kontrakt med fem år.

4. mars 2008 annonserte Brett Favre at han skulle pensjonere seg. Innen fem måneder søkte han derimot om å få spille i NFL igjen, den 29. juli. Søknaden ble godkjent av NFLs kommissær Roger Goodell, og ble aktivert 4. august 2008.^[39] Den 6. august ble Favre byttet til New York Jets mot et betinget draft pick i 2009.^[40]

Packers begynte 2008-sesongen med quarterback Aaron Rodgers, draft pick i første runde fra 2005 som center, som den første QB utenom Favre til å starte en kamp på 16 år. Rodgers spilte bra i sitt første år med Packers, med over 4 000 passing yards og 28 touchdowns. Med flere skader og 7 knappe nederlag med 4 eller færre poeng avsluttet Packers sesongen 6–10. Etter sesongen ble åtte assisterende trener sparket av McCarthy, inkludert defensive coordinator Bob Sanders som ble erstattet med Dom Capers.

I mars 2009 forsikret organisasjonen tilhengerne om at Favres trøyenummer kom til å bli pensjonert, men ikke før etter 2009-sesongen. I løpet av 2009-sesongen skulle Packers møte Favre, som nylig hadde blitt plukket opp av divisjonsrival Minnesota Vikings i august. Det første møtet kom i uke 4 i en Monday Night Football-kamp som slo flere TV-rekorder. Vikings vant kampen 30–23, hvor Brett Favre kastet 3 TDs, ingen interceptions, og hadde en passer rating på 135.^[41] Lagene møttes igjen i uke 8, da Favre igjen ledet Vikings til en seier 38–26 på bortebane. Green Bay avsluttett sesongen sterkt med 7 seiere i 8 kamper, og sikret en plass i sluttspillet som et Wild Card med et sammenlagtresultat på 11–5. Packers var rangert som #2 i forsvar og #6 i nykommere. Rodgers ble også den første quarterbacken i NFLs historie med over 4 000 passing yards i sine to første sesonger som startende QB. Cornerback Charles Woodson vant NFL Defensive Player of the Year med 9 interception, 4 forced fumbles, 3 touchdowns og 74 tackles med 2 sacks. Sesongen ble avsluttet med et tap etter ekstraomganger i Wild Card-runden mot Arizona Cardinals, 51–45.

Super Bowl XLV-vinnere (2010)

Utdypende artikkel: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2010

Packers startet 2010-sesongen med å miste Johnny Jolly til en suspensjon for brudd på NFLs rusmiddelpolicy, og mistet RB Ryan Grant til en ankelskade i uke 1.^[42] Ved sesongslutt hadde laget 16 spillere satt på sidelinjen med skader, inkludert 7 startende spillere.

Packers nådde såvidt sluttspillet med et sesongresultat på 10–6, som sjette seed i NFC. De møtte Eagles i første runde, hvor de vant 21–16. I divisjonsrunden slo de første seed Atlanta Falcons 48–12. I NFC Championships møtte de Chicago Bears i Soldier Field - den andre gangen de to rivalene møttes i sluttspillet (sist var da Chicago vant 33–14 og gikk videre til NFL Championship Game 1941). Green Bay kvalifiserte seg til Super Bowl XLV med en seier 21–14. 6. februar 2011 slo det Pittsburgh Steelers 31–25, og ble det første laget med sjette seed i NFC til å vinne et Super Bowl. Aaron Rodgers ble utpekt til kampens MVP.^[43]

I sesongen etter sin Super Bowl-seier vant Packers sine første tretten kamper, og avsluttet sesongen 15–1. 15 seiere var en ny lagrekord for seriespill, og ligger kun bak New England Patriots sin NFL-rekord på 16–0. Til tross for at de spilte på hjemmebane ble Green Bay derimot slått ut i første runde av sluttspillet av New York Giants, som gikk videre til å vinne Super Bowl XLVI. Etter sesongen ble Aaron Rodgers utpekt til NFL MVP.

Med et sammenlagtresultat på 11–5 i 2012 nådde Packers sluttspillet i Wild Card-runden, hvor de slo Vikings 24–10, men tapte 45–31 i divisjonsrunden mot 49ers, som vant Super Bowl XLVII samme året.^[44] Packers sitt angrep rangerte #5 i poeng og #11 i yards per game i sesongen. Forsvaret rangerte som #11 i tillatte poeng og #22 i tillate yards per game.

Packers lå på toppen av den første AP Pro32 Rankings-listen, en ny versjon for profesjonell amerikansk fotball av AP Top 25 for college football og basketball.^[45]

I 2013 begynte Packers 5–1, men mistet Rodgers etter at han knakk kragebeinet i en kamp mot Bears i uke 9. Rodgers var ute for de neste seks kampene, hvor klubben gikk 2–3–1 med tre forskjellige quarterbacks: Seneca Wallace (skadet i sin første kamp), Scott Tolzien (plassert på benken) og Matt Flynn.

Til tross for at de gikk 7–7–1 klarte Packers å sikre divisjonstittelen med en seier mot Bears i sesongens siste kamp, 33–28. Til tross for at Rodgers var klar for sluttspillet ble de slått ut av San Francisco i første runde.

Packers sikret sin 700. seier i en kamp mot Bears i uke 4 av 2014-sesongen.^[46] Laget gikk ubeseiret på hjemmebane for første gang siden 2011-sesongen, og ledet ligaen i poeng med 486, som var nest mest i lagets historie. Det var også første sesong siden 2009 at laget hadde en 4 000-yard passer, to 1 000-yard mottakere og en 1 000-yard rusher. Laget gikk 12–4 og sikret andre seed i NFC, og sin fjerde divisjonstittel på rad, samt sitt sjette sluttspill på rad, og tangerte med det en lagrekord. Packers slo Cowboys i divisjonsrunden, men tapte 28–22 etter ekstraomganger mot Seattle Seahawks i NFC Championships. Quarterback Aaron Rodgers ble utpekt til NFL MVP for andre gang i sin karriere etter sesongen.

I en kamp mot Pittsburgh Steelers i uke 2 i sesongoppkjøring tok WR Jordy Nelson imot en 8-yard pasning fra Aaron Rodgers, men falt i bakken. Noen dager senere ble det avslørt at han hadde skadet knebåndet, og han var ute for resten av 2015-sesongen.^[47] Packers klarte allikevel å vinne sine seks første kamper, men tapte fire av sine fem neste og lå 7–4 i siste halvdel av sesongen.^[48]

I en kamp mot Detroit Lions den 3. desember lå Packers under 20–0 ved halftime. Kampen ble avgjort etter tiden hadde løpt ut på grunn av en facemask-straffe som gav Packers et siste play, hvor Rodgers kastet en Hail Mary-touchdown på 61 yards til TE Richard Rodgers II.^[49] Det var den lengste Hail Mary touchdown-pasningen i NFLs historie.^[50] Green Bay avsluttet sesongen 10–6, på andreplass i NFC North bak Minnesota Vikings. I Wild Card-runden av sluttspillet vant Packers mot Washington Redskins. I divisjonsrunden ble de slått ut av Arizona Cardinals etter ekstraomganger, 26–20.

Til tross for en svak start på sesongen sikret Packers sin femte divisjonstittel på seks år etter en seier mot Detroit Lions i uke 17. De slo Giants 38–13 i Wild Card-runden av sluttspillet, og sikret en knapp seier mot Cowboys i divisjonsrunden 34–31, før de ble slått ut av Atlanta Falcons i NFC Championship-kampen, 44–21.

Green Bay Packers begynte 2017-sesongen 4–2. Den 15. oktober, under en kamp mot Minnesota Vikings i uke 6, ble Aaron Rodgers taklet av linebacker Anthony Barr, som førte til et knukket kragebein^[51] som plasserte han på sidelinjen fra 20. oktober i minst åtte uker (minimum ifølge NFLs regler).^[52] Rodgers kom på banen igjen i uke 15 mot Carolina Panthers den 17. desember, men laget mistet sjansen på sluttspillet etter at de tapte 31–24. Rodgers ble plassert tilbake på skadelistene etter kampen, som førte til at flere andre lag klaget på at Packers hadde brutt NFLs regler om å aktivere skadde spillere.^[53]

Mens Rodgers var ute fikk reserven Brett Hundley sin første sjanse til å starte en kamp i sin profesjonelle karriere, man han klarte ikke å prestere på Rodgers sitt nivå. Da de tapte 23–0 mot Baltimore Ravens i uke 11 var det første gang at Packers hadde hatt et målløst nederlag i Lambeau Field på 11 år (sist gang tapte de 35-0 mot New England Patriots i 2006).^[54] Packers avsluttet sesongen 7-9, og gikk glipp av sluttspillet for første gang siden 2008. Samme år åpnet Packers Titletown District overfor Lambeau Field, et område med underholdning, restauranter og butikker, samt en park.^[55]

Packers nådde heller ikke sluttspillet i 2018, da de endte på tredjeplass i NFC North med sammenlagtresultat 6–9–1.^[56]^[57] Mike McCarthy fikk sparken etter et tap mot Arizona Cardinals i uke 13, og ble midlertidig erstattet av offensive coordinator Joe Philbin.^[58]^[59]^[60] Etter sesongen ble Matt LaFleur, offensive coordinator for Tennessee Titans, ansatt som lagets nye hovedtrener.^[61]

Matt LaFleur-årene (2019–nå)

Under hovedtrener Matt LaFleur startet Packers 2019-sesongen med en seier over Chicago Bears. Det var den første gangen at en regjerende Super Bowl-mester ikke spilte i ligaens kickoff-kamp, og de gamle rivalene Bears og Packers ble valgt i anledning ligaens 100-årsjubileum.^[62] Packers nådde sluttpillet for første gang siden 2016 med et seriespillresultat på 13–3, og sikret også en bye i første runde som andre seed i NFC.^[63] De slo Seattle Seahawks 28–23 i divisjonsrunde, før de tapte 37–20 mot San Francisco 49ers i NFC Championship-kampen.^[64]

I 2020 vant Packers divisjonstittelen i NFC North for andre år på rad.^[65] Med første seed i NFC gikk de direkte til divisjonsrunden av sluttspillet, hvor de slo Los Angeles Rams 32–18,^[66] men tapte deretter mot Tampa Bay Buccaneers i NFC Championship Game,^[67] Packers’ fjerde strake nederlag i løpet av fem kamper med Rodgers som quarterback. Rodgers ble utpekt til MVP for tredje gang.

De sikret igjen første seed i NFC året etter, men tapte da 13–10 mot San Francisco 49ers i divisjonsrunden. Til tross for å ha hatt et solid forsvar i sesongen slet laget med et dårlig special teams, som blant annet fikk et field goal og et punt blokkert i sluttspillkampen, hvor sistnevnte ble returnert for en touchdown.^[68]^[69] Matt LaFleur ble den første hovedtreneren til å lede et lag til tre sesonger på rad med 13 seiere.^[70] Rodgers ble utnevnt til MVP for fjerde gang, kun bak Peyton Manning med fem.

I 2022-sesongen hadde Packers fremdeles en sjanse til å nå sluttspillet frem til sesongfinalen, men tapte da 20–16 mot Detroit Lions. Dette var den første gangen laget hadde gått glipp av sluttspillet med LaFleur som hovedtrener.^[71]

2023-sesongen var den første uten quarterback Aaron Rodgers på lang tid etter at han ble byttet til New York Jets i offseasonen.^[72] Jordan Love, som laget draftet i 2020,^[73] tok over som startende quarterback. Laget endte sesongen 9–8, som var nok for syvende seed i NFC.^[74] Packers slo andre seed Dallas Cowboys 48–32 i wildcardrunden, og ble det første laget til å vinne en sluttspillkamp som syvende seed.^[75] Packers tapte 24–21 mot første seed, San Francisco 49ers i divisjonsrunden.^[76]

Eierskap

Utdypende artikkel: Green Bay Packers, Inc.

Packers er den eneste laget som er eid av samfunnet i profesjonell idrett i USA.^[a]^[13]^[77]^[78] Istedenfor å være eid av et individ, en gruppe eller en bedrift var laget i 2022 eid av over 537 000 aksjonærer. Ingen får eie mer en 200 000 aksjer.^[8] Det er denne samfunnsbaserte og ideele strukturen^[79] som har holdt laget i Green Bay i nesten ett århundre til tross for at det er det minste markede i profesjonell idrett i Nord-Amerika.

Green Bay hadde en befolkning på 107 395 i 2020,^[80] og 600 000 i mediemarkedet, mye lavere enn gjennomsnittet i NFL. Laget har derimot en stor tilhengerskare i Wisconsin og deler av Midtvesten, delvis på grunn av at de spilte én sesongoppkjøringskamp og tre seriespillkamper i Milwaukee ut 1995. Det var ikke før Miller Park ikke lenger kunne holde fotballkamper at Packers flyttet helt til Green Bay.

Per 2022^[oppdater] har aksjer blitt solgt seks ganger for å holde laget i live, først da de samlet in $5 000 med 1 000 aksjer for $5 per i 1923.^[81] The latest was in November 2021, where they sold almost 200,000 shares.^[82]

Den originale "Articles of Incorporation for the Green Bay Football Corporation", introdusert i 1923, spesifiserte at dersom laget skulle bli solgt ville alle ekstra inntekter fra slaget gå til Sullivan-Wallen Post ved American Legion for å bygge et minnesmerke for soldater. Dette ble gjort of å hindre at aksjonærer kunne flytte laget ut av Green Bay. Under det årlige møtet i 1997 stemte aksjonærene for å endre dette til at overskuddet skulle gå til Green Bay Packers Foundation, som donerer til forskjellige veldedigheter og institusjoner i Wisconsin.^[83]

Aksjer i Packers gir ikke de samme rettighetene man forventer fra vanlige aksjer. Aksjene inkluderer ikke renter på egenkapital, betaler ikke utbytte, kan ikke byttes, har ingen beskyttelse, og gir ingen fordeler i forhold til kjøp av sesongkort. Alle aksjonærer har stemmerett, en invitasjon til det årlige møtet, og en mulighet til å kjøpe eksklusivt merch.^[79] Andeler kan kun selges videre for en liten andel av den originale prisen. De kan gis som gaver, men dette er teknisk sett kun lov mellom nære familiemedlemmer når eierskapet har blitt bestemt.^[83]

Green Bay er det eneste laget i NFL med denne eierskapsstrukturen, som ikke følger NFLs regler om at lag kan ha maks 32 eiere hvor en holder en andel på minst 30 %, men denne loven trådte ikke i effekt før på 1980-tallet, så Packers er unntaket fra regelen.^[84] Som en offentlig eid ideell organisasjon er Packers det eneste laget i amerikansk profesjonell idrett som gir ut en årlig finansrapport.

Styre

Green Bay Packers, Inc. kontrolleres av en komité bestående av syv medlemmer valgt fra et styre på 45 medlemmer. Det består av en president, vise-president, kasserer, sekretær og tre medlemmer; kun presidenten får betalt. Ansvaret inkluderer styre av bedriften, godkjennelse av store utgifter, etablere regler og overvåke driften.

Lagets president representerer vanligvis Packers under NFLs eiermøter. Da han var hovedtrener var det vanligvis Vince Lombardi som representerte laget i sin rolle som general manager, med unntak av møter som var eksklusive for eiere hvor president DOminic Olejniczak representerte laget.^[3]

Green Bay Packers Foundation

Utdypende artikkel: Green Bay Packers Foundation

Green Bay Packers Foundation ble stiftet i desember 1986. Organisasjonen støtter forskjellige aktiviteter og programmer som fremmer utdanning, borgerrettigheter, helsetjenester, menneskeretter og ungdomsrelaterte programmer.^[85]

Under lagets årlige aksjonærmøte i 1997 ble det bestemt at dersom der er et overskudd når laget blir solgt eller oppløst skal det overførste til Green Bay Packers Foundation.

Tilhengere

Utdypende artikkel: Cheesehead

Packers har en overveldende lojal tilhengergruppe. Uavhengig av lagets prestasjoner har Green Bay solgt ut hver eneste kamp siden 1960.^[86] TIl tross for at Packers har de minste lokale mediemarkedet rangeres det som et av de mest populære i NFL.^[87] De har også en av de lengste ventelistene for sesongkort i profesjonell sport: 140 000 personer er på ventelisten, som er mer enn der er seter i Lambeau Field.^[88]^[89] Den gjennomsnittlige ventetiden er på over 30 år,^[90] men da omtrent kun omtrent 90 sesongkort blir solgt hvert år kunne de ta opp til 955 år før de nyeste søkerne får sine sesongkort.^[89] Dette har resultert i at noen etterlater seg sin ventelisteplass til ektefeller eller nyfødte i testamentene sine.^[91]

En "cheesehead"-hatt, ofte brukt av Packers sine tilhenger

Packers sine tilhenger blir ofte referert til som cheeseheads,^[92] som stammer fra Wisconsins osteproduksjon og som først ble brukt som en fornærmelse under en kamp mellom Chicago White Sox og Milwaukee Brewers i 1987. Navnet har siden blitt overtatt av Packers sine tilhengere. Oransje trekantede hatter formet som en ostebit er vanlige å se når laget spiller kamper.

Under treningsleirer i sommermånedene, som holdes utenfor Don Hutson Center, kan unge tilhengere ta med seg syklene sine og la spillerne sykle dem fra garderoben til treningsområdet i Ray Nitschke Field. Tradisjonen begynte da Lambeau Field ble bygget i 1957. Gary Knafelc, som da spilte for Packers, sa "I think it was just that kids wanted us to ride their bikes. I can remember kids saying, 'Hey, ride my bike.'"^[93]

Laget holder en årlig vennskapskamp kalt Family Night i Lambeau Field. I 2004 og 2005 tiltrakk kampen over 60 000 tilskuere. Rekorden er på 62 492, som skjedde i 2005 da Buffalo Bills deltok.^[94]

I august 2008 rangerte ESPN Packers sine tilhengere som de nest beste i NFL.^[95]

Branding

Kallenavn

Lagets grunnlegger Curly Lambeau fikk midler fra sin arbeidsgiver Indian Packing Company for å kjøpe inn uniformer og utstyr for sitt nye lag. Han fikk $500 i bytte mot at laget skulle oppkalles etter sponsoren sin. En tidlig nyhetsartikkel refererte til laget som "the Indians", men innen de spilte sin første kamp hadde de tatt på seg navnet "Packers".

Indian Packing ble kjøpt opp av Acme Packing Company i 1920. Acme fortsatte å sponse laget, som spilte sin første sesong i NFL med "ACME PACKERS" på trøyene sine.

Lagfarger

Lambeau, alumnus fra University of Notre Dame, lånte Notre Dame Fighting Irish sine farger, marineblå og gull, på samme måte som George Halas lånte fargene til University of Illinois for sitt lag, Chicago Bears. Dette resulterte i at tidlige Packers ofte ble referert til som "The Bays" eller "The Blues" (og til tider "The Big Bay Blues").

Innen 1950 hadde Green Bay erstattet marineblå med kellygrønn, men beholdt det som da hadde blitt en lysere utgave av gullfargen brukt tidligere. Marineblå ble beholdt som en sekundærfarge, i hovedsak brukt i kappene på sidelinjen, men ble droppet ikke lenge etter. I 1958 ble grønnfargen erstattet med en mørkere jegergrønn; sammen med gullfargen har dette vært lagets farger siden. Lagets nåværende uniform består av skoggrønn eller hvite trøyer med bukser i metallisk gull som ble valgt etter at Lombardi ankom laget i 1959. For å feire NFLs 75-årsjubileum i 1994 brukte Packers throwback-uniformer, og gikk tilbake til marineblå og gull. Disse uniformene ble brukt i to Thanksgiving Day-kamper mot Detroit Lions, i blå og gullfargede uniformer fra 30-tallet i 2001 og grønne og gullfargede uniformer fra 60-tallet i 2003.^[97]

Logo

I 1951 sluttet laget å bruke hjelmer i lær og byttet til gullfargede plastikkhjelmer. Den ovale "G"-logoen ble lagt til i 1961 da Lombardi ba Packers sin utstyrssjef Gerald "Dad" Braisher om å designe en logo. Braisher gav oppgaven videre til kunststudenten John Gordon, og de to presenterte en fotballformet "G" til Lombardi som godkjente logoen.^[98] Tiki Barber kom med en feilaktig rapport om at bokstaven stod for "Greatness", som flere andre så rapporterte med Barber som kilde.^[99] Packers sin Assistant Director of PR and Corporate Communications hadde følgende kommentar: "There’s nothing in our history that suggests there's any truth to this. The Packers Hall of Fame archivist said the same thing."^[100] Laget brukte forskjellige logoer før 1961, men det er kun den nåværende som har blitt brukt på hjelmene.^[101] Packers holder varemerket for "G"-logoen, og har gitt begrenset tillatelse til andre organisasjoner for å bruke lignende logoer, som Georgia Bulldogs, Grambling State Tigers og for selve byen Green Bay.^[102]

Uniformvariasjoner

Mens flere lag i NFL har valgt å bruke hvite trøyer på hjemmebane i begynnelsen av sesongen på grunn av de høye temperaturene har Green Bay bare gjort det to ganger, i åpningskampene i 1989. Laget brukte derimot en helt hvit uniform i 2016 mot Chicago Bears som en del av Color Rush, hvor Chicago brukte en marineblå uniform. Packers brukte igjen en helt hvit uniform i Lambeau mot Bears som en del av Color Rush i 2017.^[103] I 2024 ble den hvite Color Rush-uniformen kombinert med en ny alternativ hvit hjelm, som er lik primærhjelmen uten gullfargen.^[104]

Selv om en gullfarget trøye med grønne numre blir solgt til tilhengere har laget ikke hatt noen planer om å bruke en slik uniform i en kamp.

I 2010-sesongen brukte laget throwback-uniformer som minnet om uniformene klubben brukte i 1929, da de vant sin første ligatittel. Trøyene var marineblå med en sirkel i gull og numre i marineblått, som igjen gjorde Packers til "The Blues".^[105] I 2015 ble disse endret til de marineblå throwback-uniformene brukt fra 1937 til 1949, med skuldre og numre i gull.^[106] I 2021 endret Packers throwback-uniformene til et helt grønt design, som lignet på uniformene laget brukte fra 1950 til 1953.^[107] Packers brukte originalt brune hjelmer med throwback-uniformene, men brukte gullfargede hjelmer uten noen merker etter 2013 da NFL innførte forbud mot bruk av forskjellige hjelmer. Denne regelen ble avviklet igjen i 2022.

Da NFL inngikk en avtale med Nike for uniformer i 2012,^[108] nektet Packers å gjøre endringer på sine uniformer med unntak av inklusjonen av Nike og ligaens nye logoer, og takket nei til Nikes "Elite 51"-endringer, som deres nye kragedesign.^[109]

Rivaler

Divisjon

Chicago Bears

Packers og Chicago Bears har vært rivaler siden Packers ble stiftet i 1920, og er dermed en av de eldste rivaliseringene i ligaen. Packers leder sammenlagt 103–95–6^[110] og lagene har møttes to ganger i sluttspillet. Bears vant 33–14 da lagene møttes i 1941, og Packers vant 21–14 i 2011. Bears (under navnet Staleys) vant den første kampen mellom lagene 20–0 i 1921. Packers sikret lagets første seier over Bears i 1925 da de vant 14–10. En kamp mellom lagene i 1924 (som endte 3–9 for Chicago) er kjent for å være den første hvor en spiller ble kastet ut av en kamp etter at Bears’ Frank Hanny og Packers’ Walter Voss ble kastet ut for å ha slått hverandre.^[111]

Minnesota Vikings

Rivaliseringen mellom Packers og Minnesota Vikings begynte i 1961, samtidig som de andre divisjonsrivalene. Det ses også på som en av de mest intense rivaliseringene i NFL. Det blir også sett på som en av de mer intense rivaliseringene i NFL på grunn av noen intense kamper opp gjennom årene. Mange av collegelagene i delstatene (Minnesota og Wisconsin) har også produsert noen intense rivaliseringer i flere idretter, som mellom University of Wisconsin og University of Minnesota i Big Ten. Minneverdige øyeblikk inkluderer da Randy Moss moonet tilskuerne i Green Bay i den første sluttspillkampen mellom lagene (Vikings vant kampen) og da Packers’ tidligere stjernespiller Brett Favre gikk over til Minnesota. Packers leder sammenlagt 65–57–3, og begge lagene har vunnet en sluttspillkamp hver.

Detroit Lions

Packers’ rivalisering med Detroit Lions er også en av de eldste i NFL. Lagene møttes for første gang i 1930 da Lions holdt til i Portsmouth i Ohio og spilte under navnet Portsmouth Spartans, før de flyttet til Detroit i 1934. Lions og Packers har vært divisjonsrivaler siden 1933 og har møttes minst to ganger i året siden, uten noen kansellerte kamper. Per slutten av 2022-sesongen leder Packers sammenlagt 105–75–7, og Packers ble det første laget til å sikre 100 seiere mot et lag.

Conference

Dallas Cowboys

Rivaliseringen mellom Packers og Dallas Cowboys har resultert i flere minneverdige kamper, inkludert Ice Bowl. Rivaliseringen ble enda mer opphetet på 2010-tallet da flere av kampene mellom lagene spilte en stor rolle for sluttspillbildet gjennom tiåret. Da Brett Favre spilte for Green Bay dominerte Dowboys med et sammenlagtresultat på 9–2. Siden Aaron Rodgers tok over som Packers’ quarterback har derimot Packers dominert. Rodgers var 8–2 mot Dallas inkluder 3–0 i Dallas. Packers leder sammenlagt 21–17. I sluttspillet leder Packers 5–4, og tok den siste seieren i wildcardrunden av NFL-sluttspillet i 2023–24, 48–32.

San Francisco 49ers

Rivaliseringen mellom Packers og San Francisco 49ers vokste frem på 1990-tallet da de to lagene møttes i sluttspillet fire år på rad. Med Brett Favre som quarterback vant Packers fire av fem sluttspillkamper mot 49ers, hvorav fire av kampene ble spilt mot den fremtidige Hall of Fameren Steve Young som 49ers’ quarterback. Siden 2012 har 49ers sikret fire seiere over Packers og Aaron Rodgers i sluttspillet.^[112] Packers leder 38–33–1 sammenlagt, men 49ers har vunnet de fire siste sluttspillkampene og leder 5–4 i sluttspillet.^[113]

Seattle Seahawks

Etter at Seattle ble flyttet til NFC i 2002 har Packers møtt Seattle Seahawks i sluttspillet flere ganger og Seahawks har utviklet seg til å bli solide rivaler. Noen minneverdige øyeblikk inkluderer da lagene møttes i sluttspillet for første gang i 2003, hvor Seahawks' quarterback Matt Hasselbeck kastet en pick-six på overtid etter å ha garantert et kampvinnende drive,^[114] Fail Mary, og da Russell Wilson sikret en 28–22 seier over Packers i Super Bowl XLIX etter å ha kastet fire interceptions og til tross for at Packers på et punkt ledet kampen 16–0^[115]

New York Giants

Kampene mellom Packers og New York Giants er også blant de eldste i ligaen da de to lagene møttes for første gang i 1928. Siden 1970 har begge lagene spilt i National Football Conference, og de møtes minst en gang hvert tredje år, oftere avhengig av divisjonsplassering. Packers leder 34–27–2 sammenlagt, inkludert 5–3 i sluttspillet.

Tampa Bay Buccaneers

Tampa Bay Buccaneers og Packers spilte i samme divisjon fra 1977 til 2002, i NFC Central. Lagene har spilte noen minneverdige kamper, inkludert et Snow Bowl i 1985, en sluttspillkamp i 1997-sesongen og NFC Championship Game i 2021. Packers leder 34–23–1 sammenlagt.^[116]

Stadionhistorie

Etter sine tidlige sesonger i Bellevue Park og Hagemeister Park spilte Packers hjemmekampene sine i City Stadium mellom 1925 og 1956.^[117] Laget vant sine første seks NFL-titler der.

Innen 1950-tallet var stadionet med 25 000 seter i tre sett på som utdatert.^[118] NFL truet med å flytte laget til Milwaukee dersom de ikke kunne skaffe et bedre stadion.^[119] Byens respons var å bytte et nytt stadion, City Stadium med en kapasitet på 32 150, for laget, som var det første stadionet som ble bygd kun for et NFL-lag, som åpnet i tide for 1957-sesongen.^[120] Stadionet endret navn til Lambeau Field i 1965, til ære for Curly Lambeau som døde tidligere samme år.^[121]

Stadionet ble utvidet syv ganger før slutten av 90-tallet, og nådde en kapasitet på 60 890. I 2003 ble den renovert med mer moderne fasiliteter, flere sitteplasser og et atrium. Selv med den nåværende kapasiteten på 72 928 fortsetter laget å selge ut. Alle hjemmekampene har vært utsolgt siden 1960, og omtrent 86 000 står på ventelisten for sesongkort.^[89]

Packers spilte noen av hjemmekampene sine i Milwaukee fra 1933 av, inkludert to eller tre hjemmekamper hvert år i Milwaukee County Stadium fra 1953 til 1994. County Stadium hadde tildels blitt bygd i et forsøk på å overtale Packers om å flytte til Milwaukee. På 60-tallet fikk trusselen om et American Football League-lag i Milwaukee Packers til å bli for å sikre at de beholdt fanskaren i staten, og laget spilte til og med en sluttspillkamp der i 1967.

County Stadium var først og fremst et baseballstadion, og det ble kun gjort mindre endringer for å kunne spille fotball der. På det meste hadde stadionet en kapasitet på 56 000, like over minstegrensen i NFL, og flere av sitteplassene hadde dårlig utsikt. Banen var knapt lang nok for en fotballbane. Begge lagene delte samme sidelinje (separert av et stykke tape). Innen 1994 hadde forbedringer og utvidelser av Lambeau Field, sammen med at Brewers gjorde seg klar for et nytt stadion, ført til at Packers spilte sin fulle sesong i Green Bay for første gang på 62 år. De som hadde kjøpt billetter for Milwaukee-kampene fikk førsterett på kjøp av billetter for én kamp i sesongoppkjøring samt den andre og femte seriespillkampen i Lambeau hver sesong, sammen med en sluttspillkamp gjennom et lotteri under "Gold Package"-planen.^[122]

Packers har 3 treningslokaler over gaten fra Lambeau Field: Don Hutson Center, som er innendørs; Ray Nitschke Field som er en utendørs bane med FieldTurf; og Clarke Hinkle Field, en utendørs bane med naturlig gress.

Statistikker, resultater og rekorder

Utdypende artikkel: Green Bay Packers’ lagrekorder

Sesongresultater

Listen under viser Packers’ fem siste sesonger. For en full liste over sesongresultater se Liste over Green Bay Packers’ sesonger.

Merk: Plassering, Seiere, Tap og Uavgjort viser resultater i seriespill og inkluderer ikke kamper fra sluttspillet.

Super Bowl-vinnere	Conference-mestere	Divisjonsmestere	Wild Card

Per 9. januar 2023 (2023 -01-09)^[oppdater]

Sesong	Lag	Liga	Conference	Divisjon	Seriespill				Resultat i sluttspillet	Priser
Sesong	Lag	Liga	Conference	Divisjon	Plassering	Seiere	Tap	Uavgjort	Resultat i sluttspillet	Priser
2019	2019	NFL	NFC	North	1.	13	3	0	Vant i divisjonsrunden (Seahawks) 28–23 Tapte i Conference Championship (49ers) 37–20	—
2020	2020	NFL	NFC	North	1.	13	3	0	Vant i divisjonsrunden (Rams) 32–18 Tapte i Conference Championship (Buccaneers) 31–26	—
2021	2021	NFL	NFC	North	1.	13	4	0	Tapte i divisjonsrunden (49ers) 13–10	—
2022	2022	NFL	NFC	North	3.	8	9	0	—	—
2023	2023	NFL	NFC	North	2.	9	8	0	Vant i wildcardrunden (Cowboys) 48–32 Tapte i divisjonsrunden (49ers) 21–24	—

Rekorder

All-Time Packers rekorder
Statistikk	Spillere	Rekord	År med Packers
Passing	Brett Favre	61 655 passing yards	1992–2007
Rushing	Ahman Green	8 322 rushing yards	2000–2006; 2009
Receiving	Donald Driver	10 137 receiving yards	1999–2012
Seiere som hovedtrener	Curly Lambeau	209 seiere	1919–1949

Sluttspillresultater

År	Kamp	Motstander	Resultat
1936	NFL Championship	Boston Braves	S 21–6
1938		New York Giants	T 17–23
1939		New York Giants	S 27–0
1941	Western Division Championship	Chicago Bears	T 14–33
1944	NFL Championship	New York Giants	S 14–7
1960		Philadelphia Eagles	T 13–17
1961		New York Giants	S 37–0
1962		New York Giants	S 16–7
1965	Western Conference Championship	Baltimore Colts	S 13–10 (OT)
1965	NFL Championship	Cleveland Browns	S 23–12
1966	NFL Championship	Dallas Cowboys	S 34–27
1966	Super Bowl I	Kansas City Chiefs	S 35–10
1967	Conference Championship	Los Angeles Rams	S 28–7
	NFL Championship	Dallas Cowboys	S 21–17
	Super Bowl II	Oakland Raiders	S 33–14
1972	Divisjonsrunden	Washington Redskins	T 3–16
1982	Første runde	St. Louis Cardinals	S 41–16
1982	Andre runde	Dallas Cowboys	T 26–37
1993	Wildcardrunden	Detroit Lions	S 28–24
1993	Divisjonsrunden	Dallas Cowboys	T 17–27
1994	Wildcard	Detroit Lions	S 16–12
1994	Divisjonsrunden	Dallas Cowboys	T 9-–5
1995	Wildcard	Atlanta Falcons	S 37–20
	Divisjonsrunden	San Francisco 49ers	S 27–17
	NFC Championship	Dallas Cowboys	T 27–38
1996	Divisjonsrunden	San Francisco 49ers	S 35–14
	NFC Championship	Carolina Panthers	S 30–13
	Super Bowl XXXI	New England Patriots	S 35–21
1997	Divisjonsrunden	Tampa Bay Buccaneers	S 21–7
	NFC Championship	San Francisco 49ers	S 23–10
	Super Bowl XXXII	Denver Broncos	T 24–31
1998	Wildcardrunden	San Francisco 49ers	T 27–30
2001	NFC Wildcardrunden	San Francisco 49ers	S 15–25
2001	Divisjonsrunden	St. Louis Rams	T 17–45
2002	NFC Wildcardrunden	Atlanta Falcons	T 7–27
2003	NFC Wildcardrunden	Seattle Seahawks	S 33–27 (OT)
2003	Divisjonsrunden	Philadelphia Eagles	T 17–20 (OT)
2004	NFC Wildcardrunden	Minnesota Vikings	T 17–31
2007	Divisjonsrunden	Seattle Seahawks	S 42–20
2007	NFC Championship	New York Giants	T 20–23 (OT)
2009	NFC Wildcardrunden	Arizona Cardinals	T 45–51 (OT)
2010	NFC Wildcardrunden	Philadelphia Eagles	S 21–16
	Divisjonsrunden	Atlanta Falcons	S 48–21
	NFC Championship	Chicago Bears	S 21–14
	Super Bowl XLV	Pittsburgh Steelers	S 31–25
2011	Divisjonsrunden	New York Giants	T 20–37
2012	NFC Wildcardrunden	Minnesota Vikings	S 24–10
2012	Divisjonsrunden	San Francisco 49ers	T 31–45
2013	NFC Wildcardrunden	San Francisco 49ers	T 20–23
2014	Divisjonsrunden	Dallas Cowboys	S 26–21
2014	NFC Championship	Seattle Seahawks	T 22–28 (OT)
2015	NFC Wildcardrunden	Washington Redskins	S 35–18
2015	Divisjonsrunden	Arizona Cardinals	T 20–26 (OT)
2016	NFC Wildcardrunden	New York Giants	S 38–13
	Divisjonsrunden	Dallas Cowboys	S 34–31
	NFC Championship	Atlanta Falcons	T 21–44
2019	Divisjonsrunden	Seattle Seahawks	S 28–23
2019	NFC Championship	San Francisco 49ers	T 20–37
2020	Divisjonsrunden	Los Angeles Rams	S 32–18
2020	NFC Championship	Tampa Bay Buccaneers	T 26–31
2021	Divisjonsrunden	San Francisco 49ers	T 10–13
2023	NFC Wildcardrunden	Dallas Cowboys	S 48–32
2023	Divisjonsrunden	San Francisco 49ers	T 21–24
Samlet: 37–26

Mesterskap

Packers har vunnet ligaen 13 ganger,^[18] fire mer enn sin nærmeste rival Chicago Bears. De første tre ble tildelt basert på sesongresultater, de neste seks var NFL Championships, og de siste fire er Super Bowl-seiere. Packers er også det eneste laget som har vunnet tre titler på rad, noe de har gjort to ganger, fra 1929 til 1931 under Lambeau og fra 1965 til 1967 under Lombardi.

Super Bowl-titler

Fra 1966 har NFL avholdt et årlig Super Bowl. Packers har vunnet kampen fire ganger.

År	Hovedtrener	Super Bowl	Sted	Motstander	Stilling	Sesongresultat
1966	Vince Lombardi	I	Los Angeles Memorial Coliseum (Los Angeles)	Kansas City Chiefs	35–10	12–2
1967	Vince Lombardi	II	Orange Bowl (Miami)	Oakland Raiders	33–14	9–4–1
1996	Mike Holmgren	XXXI	Louisiana Superdome (New Orleans)	New England Patriots	35–21	13–3
2010	Mike McCarthy	XLV	Cowboys Stadium (Arlington)	Pittsburgh Steelers	31–25	10–6
Super Bowls totalt: 4

NFL Championships før Super Bowl

Fra 1933 til 1969 hold NFL en mesterskapskamp for å avgjøre ligaens vinner. Packers vant åtte NFL Championship Games. Fra 1966 til 1969 ble det også avholdt et Super Bowl etter NFL Championships, mellom vinnerne av NFLs mesterskapskamp og AFLs mesterskapskamp.

År	Hovedtrener	Sted	Motstander	Stilling	Sesongresultat
1936	Curly Lambeau	Polo Grounds (New York)	Boston Redskins	21–6	10–1–1
1939		Dairy Bowl (West Allis, Wisconsin)	New York Giants	27–0	9–2
1944		Polo Grounds (New York)	New York Giants	14–7	8–2
1961	Vince Lombardi	New City Stadium (Green Bay)	New York Giants	37–0	11–3
1962		Yankee Stadium (New York)	New York Giants	16–7	13–1
1965		Lambeau Field (Green Bay)	Cleveland Browns	23–12	10–3–1
1966		Cotton Bowl (Dallas)	Dallas Cowboys	34–27	12–2
1967		Lambeau Field (Green Bay)	Dallas Cowboys	21–17	9–4–1
NFL Championships totalt: 8

NFC Championships

Packers har vunnet tre NFC Championship Games. Kampen eksisterte ikke før etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970.

År	Hovedtrener	Sted	Motstander	Stilling	Sesongresultat
1996	Mike Holmgren	Lambeau Field (Green Bay)	Carolina Panthers	30–13	13–3
1997	Mike Holmgren	3Com Park (San Francisco)	San Francisco 49ers	23–10	13–3
2010	Mike McCarthy	Soldier Field (Chicago)	Chicago Bears	21–14	10–6
NFC Championships totalt: 3

NFL Championship basert på sesongresultater

Fra 1920 til 1932 ble mesterskapstittelen i NFL tildelt til det laget med best sesongresultat, uten at det ble avholdt en mesterskapskamp. Packers vant tre slike titler.

År	Hovedtrener	Sesongresultat
1929	Curly Lambeau	12–0–1
1930		10–3–1
1931		12–2
Totalt antall NFL-titler etter sesongresultat: 3

Divisjonstitler

Packers har vunnet 21 divisjonstitler.

År	Hovedtrener	Divisjon	Sesongresultat
1936	Curly Lambeau	NFL West	10–1–1
1938			8–3
1939			9–2
1944			8–2
1967	Vince Lombardi	NFL Central	9–4–1
1972	Dan Devine	NFC Central	10–4
1995	Mike Holmgren		11–5
1996			13–3
1997			13–3
2002	Mike Sherman	NFC North	12–4
2003			12–4
2004			10–6
2007	Mike McCarthy		13–3
2011			15–1
2012			11–5
2013			8–7–1
2014			12–4
2016			10–6
2019	Matt LaFleur		13–3
2020			13–3
2021			13–4
Totalt antall divisjonstitler: 21

Merkbare spillere

Utdypende artikkel: Liste over spillere for Green Bay Packers

Nåværende spillerstall

**Spillerstall Green Bay Packers**
vis
diskuter
rediger
Quarterbacks (QB) 10 Jordan Love 2 Malik Willis Running backs (RB) 30 Chris Brooks 8 Josh Jacobs 31 Emanuel Wilson Wide receivere (WR) 87 Romeo Doubs 18 Malik Heath 80 Bo Melton 11 Jayden Reed 9 Christian Watson 13 Dontayvion Wicks Tight ends (TE) 86 John FitzPatrick 85 Tucker Kraft 89 Ben Sims		Offensive linemen (OL) 73 Andre Dillard LT 79 Travis Glover RT 74 Elgton Jenkins LG 62 Jacob Monk C 77 Jordan Morgan RG 71 Josh Myers C 75 Sean Rhyan RG 76 Kadeem Telfort RT 50 Zach Tom RT 63 Rasheed Walker LT Defensive linemen (DL) 94 Karl Brooks DT 97 Kenny Clark DT 57 Brenton Cox Jr. DE 55 Kingsley Enagbare DE 52 Rashan Gary DE 53 Arron Mosby DE 93 Tedarrell Slaton DT 91 Preston Smith DE 90 Lukas Van Ness DE 96 Colby Wooden DT 95 Devonte Wyatt DT		Linebackere (LB) 56 Edgerrin Cooper OLB 59 Ty'Ron Hopper OLB 58 Isaiah McDuffie MLB 7 Quay Walker OLB 45 Eric Wilson OLB Defensive backs (DB) 23 Jaire Alexander CB 39 Zayne Anderson FS 26 Corey Ballentine CB 20 Javon Bullard SS 29 Xavier McKinney FS 25 Keisean Nixon CB 27 Kitan Oladapo FS 21 Eric Stokes CB 24 Carrington Valentine CB 33 Evan Williams SS Special teams 17 Brandon McManus K 42 Matthew Orzech LS 19 Daniel Whelan P				Treningsstall 49 Deslin Alexandre DE 40 Omar Brown SS 6 Sean Clifford QB 65 James Ester DT 36 Kamal Hadden CB 16 Alex Hale K (IPP) 81 Julian Hicks WR 67 Donovan Jennings LG 83 Cornelius Johnson WR 34 Kalen King CB 82 Malik Knowles WR 38 Ellis Merriweather RB 22 Robert Rochell CB 72 Spencer Rolland LT 46 Chris Russell Jr. MLB 48 Messiah Swinson TE Reservelister 84 Tyler Davis TE (IR) 28 A.J. Dillon RB (IR) 44 Ralen Goforth OLB (IR) 32 MarShawn Lloyd RB (IR) 88 Luke Musgrave TE (IR) Per 23. oktober 2024. Nykommere i kursiv. 53 aktive, 5 inaktive, 15 treningsstall (+1 exempt) Spillerstall Depth chart Overganger

Pro Football Hall of Famere

Utdypende artikkel: Liste over Green Bay Packers’ medlemmer i Pro Football Hall of Fame

Packers har nest flest medlemmer i Pro Football Hall of Fame med 30, hvor 25 ble innlemmet som Packers-medlemmer. De ligger kun bak Chicago Bears med 37, hvor 30 ble innlemmet som Bears-medlemmer.^[123]

Green Bay Packers Pro Football Hall of Famere
Spillere
Nr.	Navn	Posisjon(er)	Sesong(er)	Innlemmet	Nr.	Navn	Posisjon(er)	Sesong(er)	Innlemmet
26	Herb Adderley	CB	1961–1969	1980	64	Jerry Kramer	G	1958–1968	2018
36	LeRoy Butler	S	1990–2001	2022	20	Earl (Curly) Lambeau	HB Trener	1919–1929 1930–1949	1963
3	Tony Canadeo	HB	1941–1944 1946–1952	1974	80	James Lofton	WR	1978–1986	2003
87	Willie Davis	DE	1960–1969	1981	24	Johnny "Blood" McNally	HB	1929–1933 1935–1936	1963
44	Bobby Dillon	S	1952–1959	2020	2	Mike Michalske	OG	1929–1935 1937	1964
4	Brett Favre	QB	1992–2007	2016	66	Ray Nitschke	LB	1958–1972	1978
75	Forrest Gregg	OT	1956 1958–1970	1977	51	Jim Ringo	C	1953–1963	1981
56	Ted Hendricks	LB	1974	1990	89	Dave Robinson	LB	1963–1972	2013
38	Arnie Herber	QB	1930–1940	1966	15	Bart Starr	QB	1956–1971	1977
30	Clarke Hinkle	FB	1932–1941	1964	31	Jim Taylor	FB	1958–1966	1976
5	Paul Hornung	HB	1956–1962 1964–1966	1986	92	Reggie White	DE	1993–1998	2006
36	Cal Hubbard	OT	1929–1933 1935	1963	24	Willie Wood	S	1960–1971	1989
14	Don Hutson	E	1935–1945	1963	21	Charles Woodson	CB	2006–2012	2021
74	Henry Jordan	DT	1959–1969	1995
Trenere og ansatte
Navn		Posisjon(er)			Sesong(er)			Innlemmet
Vince Lombardi		Hovedtrener			1959–1967			1971
Ron Wolf		General manager			1991–2001			2015

Wisconsin Athletic Hall of Fame

Utdypende artikkel: Wisconsin Athletic Hall of Fame

Flere spillere og trenere for Packers er også medlemmer av Wisconsin Athletic Hall of Fame.^[124] Det siste medlemmet av Packers som ble innlemmet var Ron Wolf i 2018.^[125]

Pensjonerte numre

Utdypende artikkel: Liste over pensjonerte numre for Green Bay Packers

Packers har pensjonert seks numre.^[126] Alle seks numrene representerer spillere som er med i Pro Football Hall of Fame, og deres navn og nummer dekorerer den grønne fasaden i Lambdeau Fields nordlige end zone, samt vises frem i Lambeau Fields atrium.


Tony Canadeo HB, 1941–44, 1946–52 Pensjonert 1952	Brett Favre QB, 1992–2007 Pensjonert 2015	Don Hutson WR, 1935–45 Pensjonert 1951	Bart Starr QB, 1956–71 Pensjonert 1973	Ray Nitschke LB, 1958–72 Pensjonert 1983	Reggie White DE, 1993–98 Pensjonert 2005

Green Bay Packers Hall of Fame

Utdypende artikkel: Green Bay Packers Hall of Fame

Green Bay Packers Hall of Fame var det første æresgalleriet som ble opprettet for et enkelt amerikansk fotballag. John P. Holloway, en offentlig ansatt og arenadirektør i Brown County, og William L. Brault, en forretningsmann og tilhenger av laget, stiftet sammen Packer Hall of Fame-muséet i 1966.^[127]

Per 2019 hadde æresgalleriet 162 medlemmer, hvorav 24 også var medlemmer av Pro Football Hall of Fame.

Merkbare trenere

Nåværende personale

**Green Bay Packers personale**
v
d
r

	Administrasjon Eier – Green Bay Packers, Inc. Executive committee – Green Bay Packers Board of Directors President/CEO – Mark Murphy COO – Ed Policy General manager – Brian Gutekunst Executive vice president/Director of football operations – Russ Ball Vice president of player personnel – Jon-Eric Sullivan Director of player personnel – John Wojciechowski Director of football operations – Milt Hendrickson Director of college scouting – Matt Malaspina Assistant director of college scouting – Patrick Moore Director of pro personnel – Richmond Williams Director of football administration – Melaine Marohl National scout – Sam Seale Director of performance psychology/team behavioral health clinician – Chris Carr Director of player engagement – Grey Ruegamer Player personnel executive – Lee Gissendaner Hovedtrenere Hovedtrener – Matt LaFleur Assisterende hovedtrener/special teams coordinator – Rich Bisaccia Offensive coaches Offensive coordinator – Adam Stenavich Passing game coordinator – Jason Vrable Quarterbacks – Tom Clements Assistant quarterbacks – Connor Lewis Running backs – Ben Sirmans Wide receivers – Ryan Mahaffey Tight ends – John Dunn Offensive line – Luke Butkus Assistant offensive line – Eddie Gordon Offensive assistant – Sean Mannion Coaching assistant – Myles White Offensive quality control – Rob Grosso Offensive consultant – Robert Saleh			Defensive coaches Defensive coordinator – Jeff Hafley Defensive line – Jason Rebrovich Assistant defensive line – Vince Oghobaase Linebackers/running game coordinator – Anthony Campanile Passing game coordinator – Derrick Ansley Defensive backs – Ryan Downard Defensive assistant – Sean Duggan Defensive quality control – Wendel Davis Defensive quality control – Anthony Perkins Special teams coaches Assistant special teams – Byron Storer Special teams quality control – Kyle Wilber Strength and conditioning Strength and conditioning coordinator – Aaron Hill Strength and conditioning assistant – Marcus Jones Strength and conditioning assistant – Ben Schumacher Strength and conditioning assistant – Todd Hunt → Trenerstall → Administrasjon

Hovedtrenere

Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Green Bay Packers

Navn	Periode	Sammenlagtresultat			Titler
Navn	Periode	W	L	T	Titler
Earl (Curly) Lambeau	1919–1949	231	108	21	6
Gene Ronzani	1950–1953	14	31	1
Hugh Devore*	1953	0	2	0
Ray (Scooter) McLean*	1953	0	2	0
Lisle Blackbourn	1954–1957	17	31	0
Ray (Scooter) McLean	1958	1	10	1
Vince Lombardi	1959–1967	98	30	4	5
Phil Bengtson	1968–1970	20	21	1
Dan Devine	1971–1974	25	28	4
Bart Starr	1975–1983	53	77	3
Forrest Gregg	1984–1987	25	37	1
Lindy Infante	1988–1991	24	40	0
Mike Holmgren	1992–1998	73	36	0	1
Ray Rhodes	1999	8	8	0
Mike Sherman	2000–2005	56	39	0
Mike McCarthy	2006–2018	125	77	2	1
Joe Philbin*	2018	2	2	0
Matt LaFleur	2019–nå	47	19	0

*Midlertidige hovedtrenere

Media

Packers er unike i at deres markedsområde dekker to mediemarkeder, både Green Bay og Milwaukee. NFLs blackout-regler gjelder i begge markedene, men Packers har ikke hatt en blackout-kamp siden 1972 (den siste kampen hvor lokale TV-sendinger var ulovlige uavhengig av billettsalg) på grunn av høye tilskuertall på hjemmebane og popularitet.

Radio

Packers Radio Networks hovedstasjon på radio er Good Karma Brands’ WTMJ i Milwaukee, som tilhørte Journal Broadcast Group før de ble slått sammen med E. W. Scripps Company i april 2015; Scripps solgte videre til GKB i november 2018. WTMJ har sendt Packers sine kamper siden 1929, som er det lengste partnerskapet mellom en radiostasjon og et NFL-lag, og den eneste avtalen i profesjonell idrett i amerika hvor stasjonen ligger utenfor lagets hovedområde. Selv om det er uvanlig kan radiostasjonen nås med god kvalitet i hele Green Bay. Kamper sendes på WTAQ (1360/97,5) og WIXX-FM (101,1) i Green Bay og WAPL(105,7) og WHBY (1150) i Appleton og Fox Cities.^[128] Wayne Larrivee er hovedkommentator med Larry McCarren som ekspertkommentator. Larrivee har tidligere vært kommentator for Chicago Bears i flere år.^[129] Jim Irwin og Max McGee var kommentatordueon før Larrivee og McCarren. Når Packers sikrer en seier pleier Larrivee å rope "And there is your dagger!". I noen tilfeller hvor Milwaukee Brewers er i sluttspillet og sendinger av deres kamper blir prioritet blir Packers sine kamper sendt på WTMJs søsterstasjon WKTI (94,5). Programmer før kampen sendes også på søsterstasjonen WAUK (540 AM), en affiliate av ESPNA Radio og tidligere konkurrent som sendte uoffisiell dekning av Packers i flere år.

Den 27. oktober 2021 annonserte Packers at de skulle avslutte arbeidet med WTMJ etter sesongen, og at iHeartMedias WRNW (97,3) skulle bli lagets radiopartner i Milwaukee fra 2022 av.^[130]

TV

TV-rettighetene for sesongoppkjøringskamper som ikke sendes nasjonalt holdes av Scripps sine stasjoner WGBA-TV (kanal 26) i Green Bay og WTMJ-TV (kanal 4) i Milwaukee;^[131] dekning av kamper sendes også på 19 andre TV-stasjoner i Wisconsin, Michigan, Nord- og Sør-Dakota, Iowa, Nebraska, Illinois, Missouri og Alaska, samt på den spanskspråklinge kanalen WYTU-LD i Milwaukee.^[132] Som en del av avtalen gikk Green Bay bort fra WFRV-TV; etter avtalen i 2012 sa McCarren opp sin stilling hos WFRV for å gå til WTMJ/WGBA for å bli an analytiker for Packers, før han ble WGBAs Sports Director 1. april 2013.^[133]^[134] McCarren forlot WGBA i 2015 og tok en stilling med laget.^[135]

Packers Family Night ble i over et tiår sendt på WITI (kanal 6) i Milwaukee, og produsert av WLUK-TV i Green Bay. Begge er partnere av Fox som sender mesteparten av lagets kamper i seriespill, sammen med delstatens andre Fox-partnere frem til 2016-sesongen.^[136] I 2017 tok Scripps og Packers Television Network over Family Night-sendingen.^[137]

Kevin Harlan, sønn av tidligere lagpresident Bob Harlan, kommenterer sesongoppkjøringskamper for laget sammen med Rich Gannon som ekspertkommentator. Serie- og sluttspillkamper som ikke blir sendt på en nettverkskanal blir også sendt på stasjoner i Green Bay og Milwaukee.

I populærkultur

I TV-serien That '70s Show, i sesong 7 episode 14 gav Donna Pinciotti gjengen-inkludert Red Forman-seks gratis billetter til en kamp mot Chicago Bears i Lambeau Field. I sesongfinalen for seriens åttende sesong nektet Red å flytte til Florida etter at Steven Hyde skaffet han et sesongkort.^[138]

I 2015 dukket fem Packers-spillere (David Bakhtiari, Don Barclay, T.J. Lang, Clay Matthews, og Josh Sitton) opp som en a cappella-gruppe i komedien Pitch Perfect 2. Aaron Rodgers sin bror Jordan var også med i filmen.^[139] Samme år var Rodgers selv med i en episode av TV-serien Key & Peele, sammen med Ha Ha Clinton-Dix.^[140]

I TV-serien Danny Phantom er antagonisten Vlad Masters/Vlad Plasmius en Packers "fanatiker". Hans viktigste eiendel er en fotball med Ray Nitschke autograf, og hans største drøm er å eie laget.

I filmen Alle elsker Mary snakker Mary, spilt av skuespiller Cameron Diaz, ofte om kjæresten sin "Brett". På slutten av filmen avsløres det at "Brett" var Packers sin quarterback Brett Favre.

Noter

Type nummerering

^ ^a ^b Tre av de ni lagene i Canadian Football League, som noenganger refereres til en av de store idrettsligaene, har forskjellige former for samfunnseierskap (Saskatchewan Roughriders har en eierskapsform som ligner Packers'; de legger tidvis ut andeler for salg). Alle lagene i CFL er basert i Canada.

Referanser

^ «Club Information» (PDF). 2022 Green Bay Packers Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. 28. juli 2023. Besøkt 18. juli 2024.
^ «Green Bay Packers Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. 20. juli 2022. Besøkt 18. juli 2024.
^ ^a ^b ^c «Packers Timeline». Packers.com (på engelsk). Besøkt 17. juli 2020.
^ «Birth of a Team, and a Legend» (PDF). 2018 Green Bay Packers Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. 12. september 2018. Besøkt 8. mai 2019.
^ Christi, Cliff (23. mars 2017). «The Acme Packers were short-lived». Green Bay Packers Media Article (på engelsk). Besøkt 20. juli 2021.
^ ^a ^b Names, Larry D (1987). «The Myth». I Scott, Greg. The History of the Green Bay Packers: The Lambeau Years. 1. Angel Press of WI. s. 30. ISBN 0-939995-00-X.
^ «Executive Committee & Board Of Directors». Packers.com (på engelsk). Besøkt 14. november 2021.
^ ^a ^b «Shareholders». Packers.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ «History of Champions: Packers are No. 1 in NFL». Green Bay Press-Gazette (på engelsk). 14. januar 2017. Besøkt 17. juli 2020.
^ «Packers Championship Seasons». Packers.com (på engelsk). Besøkt 17. juli 2020.
^ «Chronology of Professional Football» (PDF) (på engelsk). National Football League. 22. januar 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 4. november 2021. Besøkt 14. april 2019.
^ «Green Bay Packers Team History» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. april 2019.
^ ^a ^b Zirin, Dave (25. januar 2011). «Those Non-Profit Packers». The New Yorker (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ Zanghi, Peter (2. oktober 2014). «The Packers' roots run deep in Milwaukee». OnMilwaukee (på engelsk). Besøkt 11. januar 2021.
^ Prigge, Matthew J. (2. januar 2018). «How the Packers Kept Milwaukee a One-Team Town». Shepherd Express (på engelsk). Besøkt 11. januar 2021.
^ Graney, Ed (19. oktober 2019). «Mystique of Lambeau Field welcomes Raiders to Green Bay». Las Vegas Review-Journal (på engelsk). Besøkt 17. april 2020.
^ Badenhausen, Kurt (22. juli 2019). «The World's 50 Most Valuable Sports Teams 2019». Forbes (på engelsk). Besøkt 17. desember 2019.
^ ^a ^b ^c «Super Bowls & Championships». Green Bay Packers (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ «Green Bay Packers Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 10. januar 2020.
^ Lambeau spilte 1918-sesongen ved Notre Dame under Knute Rockne og sammen med George Gipp. Han returnerte ikke til skolen det følgende året på grunn av sykdom, som ledet til at Packers ble stiftet. Names, Larry D (1987). «The Myth». I Scott, Greg. The History of the Green Bay Packers: The Lambeau Years. 1. Angel Press of WI. s. 27–29. ISBN 0-939995-00-X.
^ Christi, Cliff (23. mars 2017). «The Acme Packers were short-lived». www.packers.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ Hendricks, Martin (6. mars 2009). «A name 90 years in the making». archive.jsonline.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ Christi, Cliff (26. mai 2016). «The truth and myth about 'The Hungry Five'». www.packers.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ M'Glynn, Stoney (9. desember 1929). «Dec. 8, 1929: Packers earn first league title». Milwaukee Sentinel (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ «History of Champions: Packers are No. 1 in NFL». Press Gazette Media (på engelsk). 15. januar 2017. Besøkt 14. april 2019.
^ Jones, Brian (22. juni 2017). «Green Bay Packers explain why three championship trophies are missing from Hall of Fame». Green Bay Packers (på engelsk). Besøkt 14. april 2019. ^{[død lenke]}
^ «Team Records: Games Won» (PDF) (på engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen (PDF) 19. februar 2018. Besøkt 14. april 2019.
^ Fleming, David (27. september 2013). «Blaze of Glory». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ Maraniss, David (14. september 1999). «In throes of winter, a team in disarry is reborn». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Milwaukee, Wisconsin. s. 2B. Arkivert fra originalen 27. april 2016. Besøkt 14. april 2019.
^ Pennington, Bill (16. januar 2008). «Out of the Icebox, the N.F.L. Caught Fire». The New York Times (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ «TIME Magazine Cover: Vince Lombardi – Coaches – Wisconsin». Time.com (på engelsk). 21. desember 1962. Arkivert fra originalen 23. august 2013. Besøkt 14. april 2019.
^ «Vince Lombardi Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ «AP Was There: 1967 Cowboys-Packers Ice Bowl game». USA TODAY (på engelsk). 28. desember 2017. Besøkt 14. april 2019.
^ «The 100 Greatest Moments in Sports History | The Ice Bowl». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.
^ «Old School Packers». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2006. Besøkt 15. april 2019.
^ «The 25 Biggest Sports Flops (1979–2004)». ESPN25 (på engelsk). 30. juli 2004. Arkivert fra originalen 24. mai 2011. Besøkt 15. april 2019.
^ «Instant replay comes back to haunt Holmgren». static.espn.go.com (på engelsk). 3. januar 1999. Besøkt 15. april 2019.
^ Walker, Ben (13. januar 2008). «Playful Favre accurate even with snowball». East Bay Times (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ «NFL grants Favre reinstatement; sources say QB job is open». ESPN (på engelsk). 3. august 2008. Besøkt 15. april 2019.
^ Glazer, Jay (6. august 2008). «Packers trade Favre to Jets». Fox Sports on MSN (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2008. Besøkt 15. april 2019. «The month-long saga has finally come to an end, with the Packers agreeing to trade their future Hall-of-Fame quarterback to the New York Jets, FOXSports.com has learned.»
^ «Brett Favre: Game Logs at» (på engelsk). NFL. Besøkt 15. april 2019.
^ «Jets’ Jenkins and Packers’ Grant are both out for the season». KansasCity.com. 14. september 2010. Arkivert fra originalen 19. september 2010.
^ «Super Bowl XLV, Packers Beat Steelers, 31–25». New York Times (på engelsk). 7. februar 2011. Besøkt 15. april 2019.
^ «2012 Green Bay Packers Schedule & Game Results». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Wilner, Barry (31. juli 2012). «Packers top first-ever AP Pro32 rankings». The Washington Times (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Ketchman, Vic (28. september 2014). «Win over Bears feels like season saver». Green Bay Packers (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. oktober 2014. Besøkt 15. april 2019.
^ Wesseling, Chris (23. august 2015). «Jordy Nelson out for 2015 season with knee injury» (på engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019.
^ «Green Bay Packers 2015 Regular Season Schedule». www.nfl.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Rosenthal, Gregg (3. desember 2015). «Packers stun Lions on Aaron Rodgers' Hail Mary TD» (på engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019.
^ Hanzus, Dan (9. januar 2017). «Ranking Aaron Rodgers' three Hail Mary completions» (på engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019.
^ Boren, Cindy (15. oktober 2017). «Aaron Rodgers could be out for the season, a sobering possibility for the Packers». Washington Post (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Wilde, Jason (4. november 2017). «Packers: Aaron Rodgers to return this season if collarbone heals and 'it would make sense'». Wisconsin State Journal (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. november 2017. Besøkt 15. april 2019.
^ Hoffman, Benjamin (24. desember 2017). «Aaron Rodgers’s Return to Injured Reserve May Have Violated League Rules». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ «Green Bay Packers shut out for first time in more than a decade». MontrosePress.com (på engelsk). 19. november 2017. Arkivert fra originalen 23. november 2017. Besøkt 15. april 2019.
^ Murray, Patty (30. november 2017). «Packers Open New Part Of Titletown District». Wisconsin Public Radio (på engelsk). Wisconsin. Besøkt 15. april 2019.
^ Scott, Bill (17. desember 2018). «Packers miss playoffs for second straight year». Wisconsin Radio Network (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 15. april 2019.
^ «Green Bay Packers 2018 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Demovsky, Rob (5. desember 2018). «Joe Philbin focused on interim coaching job, not permanent one». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Shook, Nick (2. desember 2018). «Packers fire coach Mike McCarthy after 13 seasons». NFL.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Felt, Hunter (3. desember 2018). «Why the Green Bay Packers fired Mike McCarthy». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. april 2019.
^ Brook, Zach (4. februar 2019). «Tracing LaFluer's path from D.C. assistant to Packers head coach». NBC Sports Washington (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Gordon, Grant (25. mars 2019). «Packers-Bears rivalry kicks off 2019 NFL season». NFL.com (på engelsk). Besøkt 22. november 2020.
^ Pierangeli, Greg (31. desember 2019). «13-3? Yes the Packers are 13-3!». Packers Talk (på engelsk). Besøkt 22. november 2020.
^ Spofford, Mike (19. januar 2020). «Packers fall to 49ers in NFC title game, 37-20». Packers.com (på engelsk). Besøkt 22. november 2020.
^ Demovsky, Rob (14. desember 2020). «Green Bay Packers clinch NFC North with win over Detroit Lions as No. 1 seed remains in play». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 15. desember 2020.
^ «Rodgers, Packers beat Rams 32-18 to reach NFC title game». ESPN (på engelsk). 17. januar 2021. Besøkt 28. februar 2022.
^ Patra, Kevin (24. januar 2021). «Tom Brady, Buccaneers stave off Packers for NFC Championship Game win, trip to Super Bowl LV». NFL.com (på engelsk). Besøkt 28. februar 2022.
^ Renner, Michael (16. november 2021). «The Green Bay Packers finally have a dominant defense, and it makes them NFC favorites». Pro Football Focus (på engelsk). Besøkt 28. februar 2022.
^ «Packers: Special teams, O-line more to blame than Rodgers in 49ers loss». Lombardi Ave (på engelsk). 19. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.
^ Huber, Bill (2. januar 2022). «Because of Rodgers’ Mastery, Packers Eye Lucky 13». Packer Central (på engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 28. februar 2022.
^ Wood, Ryan (9. januar 2023). «Green Bay Packers fall short of playoffs after being beaten by the Detroit Lions at home in the regular-season finale». Green Bay Press Gazette (på engelsk). Besøkt 11. januar 2023.
^ «Packers trade QB Aaron Rodgers to New York Jets». Packers.com (på engelsk). 26. april 2023. Besøkt 25. juni 2024.
^ «2020 NFL Draft: Packers select Utah State QB Jordan Love in first round, No. 26 overall». Packers.com (på engelsk). 23. april 2020. Besøkt 25. juni 2024.
^ «Packers' 2023 season-ending Dope Sheet». Packers.com (på engelsk). 8. februar 2024. Besøkt 25. juni 2024.
^ Hodkiewicz, Wes; Spofford, Mike (14. januar 2024). «Packers knock off Cowboys in wild-card round, 48-32». Packers.com (på engelsk). Besøkt 25. juni 2024.
^ Hodkiewicz, Wes; Spofford, Mike (20. januar 2024). «Packers fall to 49ers, 24-21, in NFC Divisional playoff». Packers.com (på engelsk). Besøkt 25. juni 2024.
^ «Executive Committee And Board Of Directors». Green Bay Packers (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Hruby, Patrick (31. januar 2011). «The right way? The Green Bay way». ESPN (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ ^a ^b Saunders, Laura (13. januar 2012). «Are the Green Bay Packers the Worst Stock in America?». The Wall Street Journal (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ «2010 Census» (på engelsk). US Census Bureau. Arkivert fra originalen 23. september 2006. Besøkt 15. april 2019.
^ «8 Fun Facts About the Packers’ Stock Sale». WI Sports Heroics (på engelsk). 20. november 2021. Besøkt 1. mars 2022.
^ «Green Bay Packers stock sale ends Friday». WEAU 13 News (på engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 2. mars 2022.
^ ^a ^b «Shareholder History & Financial History» (PDF). Green Bay Packers (på engelsk). 22. januar 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 2. august 2018. Besøkt 15. april 2019.
^ Kaplan, Daniel (26. oktober 2009). «NFL pares ownership rule». SportsBusiness Journal. Arkivert fra originalen 30. oktober 2009.
^ «Green Bay Packers Foundation» (på engelsk). Green Bay Packers, Inc. Besøkt 25. mai 2020.
^ Galvis, dan (28. oktober 2005). «Fans keep their eyes on the ball in Green Bay (Dallas Morning News)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 15. april 2019.
^ Harris Interactive Poll, Packers ranked No. 4 in 2006 Arkivert 6. februar 2010 hos Wayback Machine., No. 1 in 2005 Arkivert 4. januar 2010 hos Wayback Machine., No. 1 in 2004 Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine., No. 1 in 2002 Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine..
^ Ryman, Richard (20. mai 2022). «Some Packers fans have waited almost 50 years for season tickets. That wait is now over.» (på engelsk). USA Today. Besøkt 5. oktober 2022.
^ ^a ^b ^c D’Amato, Gary (19. januar 2011). «Packers season tickets worth the wait – 955 years for some on the list». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2011. Besøkt 15. april 2019.
^ «Be the 74,659th In Line!». CNN (på engelsk). 9. oktober 2007. Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 15. april 2019.
^ Morris, David; Kraker, Daniel. «Rooting the Home Team: Why the Packers Won’t Leave—and Why the Browns Did». The American Prospect. s. 38–43.
^ Wexler, Michelle (2002). «The Big Cheese: Cheesehead inventor profits from insults» (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 15. april 2019.
^ «Letters to Lee Remmel». packers.com (på engelsk). 25. august 2004. Arkivert fra originalen 26. desember 2008. Besøkt 15. april 2019.
^ «Packers Training Camp». packers.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Mosley, Matt (29. august 2008). «NFL's best fans? We gotta hand it to Steelers (barely)» (på engelsk). ESPN. Besøkt 15. april 2019.
^ «Packers' alternate jersey a real throwback». Host.madison.com (på engelsk). 12. mars 2010. Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 15. april 2019.
^ «Packers Uniform History, 1921–2004». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. april 2010. Besøkt 15. april 2019.
^ Murphy, Thomas; Hurly, Jim (2011). Green Bay: A City and Its Team. Hurly Investments. ISBN 978-0-615-44464-2.
^ Poe, Barry (3. februar 2011). «The “G” on Packers helmets doesn’t stand for what you think». Sioux City Journal (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2011. Besøkt 15. april 2019.
^ «G still stands for gullible». Packersuniforms.blogspot.com (på engelsk). 14. februar 2011. Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 15. april 2019.
^ «Green Bay Packers Logo – Design and History». Dinesh.com (på engelsk). 25. august 2010. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 15. april 2019.
^ «Oval G is a Green Bay Packers trademark» (på engelsk). ESPN. 25. mai 2005. Besøkt 15. april 2019.
^ Jones, Brian (28. september 2017). «Green Bay Packers to wear color rush uniforms vs. Chicago Bears». 247sports.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019. ^{[død lenke]}
^ «Packers unveil white alternate helmets, invite fans to join "Winter Warning" Oct. 20» (på engelsk). 1. august 2024. Besøkt 18. oktober 2024.
^ Hillman, Lou (22. februar 2010). «Packers in blue jerseys?» (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 15. april 2019.
^ Bien, Louis; Van Bibber, Ryan (18. oktober 2015). «Packers unveiled alternate uniforms that are throwbacks to throwbacks» (på engelsk). SB Nation. Besøkt 22. august 2021.
^ «Packers introduce history-inspired alternate uniform» (på engelsk). 19. august 2021. Besøkt 22. august 2021.
^ «New deal establishes Nike as league's official uniform provider». NFL.com (på engelsk). 12. oktober 2010. Besøkt 15. april 2019.
^ Siefert, Kevin (4. april 2012). «New unis: Packers reject all changes». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Rosenthal, Phil (21. oktober 2016). «Cubs clobber Bears in Thursday's TV ratings». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023.
^ «History is special between old rivals». FoxSportsWisconsin.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. mai 2021. Besøkt 19. mai 2023.
^ Holloway, Patrick (19. januar 2020). «The 49ers, the Packers, and everything you need to know about the rivalry». 49ers Nation (på engelsk). SB Nation. Besøkt 19. mai 2023.
^ Wirth, Taylor (23. januar 2022). «49ers make NFL history with fourth playoff win vs. Rodgers» (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 19. mai 2023.
^ Hanzus, Dan (4. januar 2017). «Remembering Matt Hasselbeck's coin-flip guarantee». NFL.com (på engelsk). Besøkt 26. mars 2020.
^ «Seahawks rally to stun Packers in OT, clinch return trip to Super Bowl». ESPN (på engelsk). 18. januar 2015. Besøkt 22. mars 2020.
^ «Green Bay Packers vs. Tampa Bay Buccaneers Results». FootballDB.com (på engelsk). Besøkt 11. desember 2023.
^ «City Stadium». Packers 100 Seasons (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. august 2018. Besøkt 15. april 2019.
^ Leland, Mark (30. oktober 2017). «FOX 11 Investigates: Close calls on the Packers calling Green Bay home». WLUK (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Wood, Ryan (1. oktober 2017). «How Lambeau Field saved the Packers in Green Bay». Packers News (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ «Green Bay Packers Have Deep Roots in Milwaukee». FOX Sports (på engelsk). 9. september 2016. Besøkt 15. april 2019.
^ Mackay, Neil (30. september 1957). «Sept. 29, 1957: Birth of Lambeau Field» (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ «Green & Gold Package Scheduling». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 15. april 2019.
^ «Hall of Famers by Franchise». Pro Football Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 13. april 2019.
^ «History of the Hall». Wisconsin Athletic Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ D'Amato, Gary (7. juni 2018). «For helping shape the state sports landscape, Marques Johnson, Herbert V. Kohler Jr., Ron Wolf will be honored». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ «Infographic: Packers' retired numbers». Packers.com (på engelsk). NFL Enterprises. 11. august 2019. Besøkt 25. januar 2021.
^ Holloway, Dionne (20. juli 1967). «Hall of Fame?». Green Bay Press Gazette (på engelsk). Besøkt 22. desember 2021.
^ «Packers Radio Station Listing». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 15. april 2019.
^ «Packers Radio Network». Packers.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Kirchen, Rich (27. oktober 2021). «Green Bay Packers switch Milwaukee radio home from WTMJ-AM to iHeartMedia sports station». Milwaukee Business Journal (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2021.
^ Wolfley, Bob (2. mars 2012). «Packers and Journal Broadcast Group announce partnership deal». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2012. Besøkt 15. april 2019.
^ «Packers TV Network». Packers.com (på engelsk). Besøkt 24. juli 2023.
^ Gerds, Warren (28. mars 2012). «McCarren will leave WFRV; no plans announced». Green Bay Press-Gazette (på engelsk). s. A–1. Besøkt 24. juli 2023 – via Newspapers.com.
^ Kirchen, Rich (18. mars 2013). «McCarren will return to anchoring sports on Green Bay TV». Milwaukee Business Journal (på engelsk). Besøkt 24. juli 2023.
^ «Larry McCarren joins Packers Media Group as sports analyst». Packers.com (på engelsk). 9. april 2015. Besøkt 24. juli 2023.
^ «Green Bay Packers TV Broadcast Partners». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2017. Besøkt 15. april 2019.
^ Kirchen, Rich (20. april 2017). «Green Bay Packers extend partnership with WTMJ-TV in Milwaukee». Milwaukee Business Journal (på engelsk). Besøkt 17. april 2020.
^ «That '70s Show Episode Synopses». www.carseywerner.net (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2018. Besøkt 15. april 2019.
^ Rich, Katey (21. mai 2015). «How the Green Bay Packers Cameo in Pitch Perfect 2 Happened». HWD (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.
^ Dubin, Jared (28. januar 2015). «WATCH: Key & Peele, Aaron Rodgers spoof player introductions». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Green Bay Packers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Green Bay Packers på National Football Leagues nettsider
(en) Verk av eller om Green Bay Packers i bibliotekene i (WorldCatkatalog)

[own-13] Tre av de ni lagene i Canadian Football League, som noenganger refereres til en av de store idrettsligaene, har forskjellige former for samfunnseierskap (Saskatchewan Roughriders har en eierskapsform som ligner Packers'; de legger tidvis ut andeler for salg). Alle lagene i CFL er basert i Canada.

[1] «Club Information» (PDF). 2022 Green Bay Packers Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. 28. juli 2023. Besøkt 18. juli 2024.

[2] «Green Bay Packers Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. 20. juli 2022. Besøkt 18. juli 2024.

[PackersTimeline-3] «Packers Timeline». Packers.com (på engelsk). Besøkt 17. juli 2020.

[4] «Birth of a Team, and a Legend» (PDF). 2018 Green Bay Packers Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. 12. september 2018. Besøkt 8. mai 2019.

[5] Christi, Cliff (23. mars 2017). «The Acme Packers were short-lived». Green Bay Packers Media Article (på engelsk). Besøkt 20. juli 2021.

[names30-6] Names, Larry D (1987). «The Myth». I Scott, Greg. The History of the Green Bay Packers: The Lambeau Years. 1. Angel Press of WI. s. 30. ISBN 0-939995-00-X.

[7] «Executive Committee & Board Of Directors». Packers.com (på engelsk). Besøkt 14. november 2021.

[Packshare-8] «Shareholders». Packers.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[9] «History of Champions: Packers are No. 1 in NFL». Green Bay Press-Gazette (på engelsk). 14. januar 2017. Besøkt 17. juli 2020.

[10] «Packers Championship Seasons». Packers.com (på engelsk). Besøkt 17. juli 2020.

[11] «Chronology of Professional Football» (PDF) (på engelsk). National Football League. 22. januar 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 4. november 2021. Besøkt 14. april 2019.

[12] «Green Bay Packers Team History» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. april 2019.

[Zirin-14] Zirin, Dave (25. januar 2011). «Those Non-Profit Packers». The New Yorker (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[15] Zanghi, Peter (2. oktober 2014). «The Packers' roots run deep in Milwaukee». OnMilwaukee (på engelsk). Besøkt 11. januar 2021.

[16] Prigge, Matthew J. (2. januar 2018). «How the Packers Kept Milwaukee a One-Team Town». Shepherd Express (på engelsk). Besøkt 11. januar 2021.

[17] Graney, Ed (19. oktober 2019). «Mystique of Lambeau Field welcomes Raiders to Green Bay». Las Vegas Review-Journal (på engelsk). Besøkt 17. april 2020.

[18] Badenhausen, Kurt (22. juli 2019). «The World's 50 Most Valuable Sports Teams 2019». Forbes (på engelsk). Besøkt 17. desember 2019.

[championships-19] «Super Bowls & Championships». Green Bay Packers (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[20] «Green Bay Packers Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 10. januar 2020.

[21] Lambeau spilte 1918-sesongen ved Notre Dame under Knute Rockne og sammen med George Gipp. Han returnerte ikke til skolen det følgende året på grunn av sykdom, som ledet til at Packers ble stiftet. Names, Larry D (1987). «The Myth». I Scott, Greg. The History of the Green Bay Packers: The Lambeau Years. 1. Angel Press of WI. s. 27–29. ISBN 0-939995-00-X.

[22] Christi, Cliff (23. mars 2017). «The Acme Packers were short-lived». www.packers.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[23] Hendricks, Martin (6. mars 2009). «A name 90 years in the making». archive.jsonline.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[24] Christi, Cliff (26. mai 2016). «The truth and myth about 'The Hungry Five'». www.packers.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[25] M'Glynn, Stoney (9. desember 1929). «Dec. 8, 1929: Packers earn first league title». Milwaukee Sentinel (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[26] «History of Champions: Packers are No. 1 in NFL». Press Gazette Media (på engelsk). 15. januar 2017. Besøkt 14. april 2019.

[27] Jones, Brian (22. juni 2017). «Green Bay Packers explain why three championship trophies are missing from Hall of Fame». Green Bay Packers (på engelsk). Besøkt 14. april 2019. ^{[død lenke]}

[28] «Team Records: Games Won» (PDF) (på engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen (PDF) 19. februar 2018. Besøkt 14. april 2019.

[29] Fleming, David (27. september 2013). «Blaze of Glory». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[30] Maraniss, David (14. september 1999). «In throes of winter, a team in disarry is reborn». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Milwaukee, Wisconsin. s. 2B. Arkivert fra originalen 27. april 2016. Besøkt 14. april 2019.

[31] Pennington, Bill (16. januar 2008). «Out of the Icebox, the N.F.L. Caught Fire». The New York Times (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[32] «TIME Magazine Cover: Vince Lombardi – Coaches – Wisconsin». Time.com (på engelsk). 21. desember 1962. Arkivert fra originalen 23. august 2013. Besøkt 14. april 2019.

[33] «Vince Lombardi Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[34] «AP Was There: 1967 Cowboys-Packers Ice Bowl game». USA TODAY (på engelsk). 28. desember 2017. Besøkt 14. april 2019.

[35] «The 100 Greatest Moments in Sports History | The Ice Bowl». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 14. april 2019.

[36] «Old School Packers». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2006. Besøkt 15. april 2019.

[37] «The 25 Biggest Sports Flops (1979–2004)». ESPN25 (på engelsk). 30. juli 2004. Arkivert fra originalen 24. mai 2011. Besøkt 15. april 2019.

[38] «Instant replay comes back to haunt Holmgren». static.espn.go.com (på engelsk). 3. januar 1999. Besøkt 15. april 2019.

[39] Walker, Ben (13. januar 2008). «Playful Favre accurate even with snowball». East Bay Times (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[40] «NFL grants Favre reinstatement; sources say QB job is open». ESPN (på engelsk). 3. august 2008. Besøkt 15. april 2019.

[41] Glazer, Jay (6. august 2008). «Packers trade Favre to Jets». Fox Sports on MSN (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2008. Besøkt 15. april 2019. «The month-long saga has finally come to an end, with the Packers agreeing to trade their future Hall-of-Fame quarterback to the New York Jets, FOXSports.com has learned.»

[nfl.com-42] «Brett Favre: Game Logs at» (på engelsk). NFL. Besøkt 15. april 2019.

[grant-43] «Jets’ Jenkins and Packers’ Grant are both out for the season». KansasCity.com. 14. september 2010. Arkivert fra originalen 19. september 2010.

[44] «Super Bowl XLV, Packers Beat Steelers, 31–25». New York Times (på engelsk). 7. februar 2011. Besøkt 15. april 2019.

[45] «2012 Green Bay Packers Schedule & Game Results». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[46] Wilner, Barry (31. juli 2012). «Packers top first-ever AP Pro32 rankings». The Washington Times (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[47] Ketchman, Vic (28. september 2014). «Win over Bears feels like season saver». Green Bay Packers (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. oktober 2014. Besøkt 15. april 2019.

[48] Wesseling, Chris (23. august 2015). «Jordy Nelson out for 2015 season with knee injury» (på engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019.

[49] «Green Bay Packers 2015 Regular Season Schedule». www.nfl.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[50] Rosenthal, Gregg (3. desember 2015). «Packers stun Lions on Aaron Rodgers' Hail Mary TD» (på engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019.

[51] Hanzus, Dan (9. januar 2017). «Ranking Aaron Rodgers' three Hail Mary completions» (på engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019.

[52] Boren, Cindy (15. oktober 2017). «Aaron Rodgers could be out for the season, a sobering possibility for the Packers». Washington Post (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[53] Wilde, Jason (4. november 2017). «Packers: Aaron Rodgers to return this season if collarbone heals and 'it would make sense'». Wisconsin State Journal (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. november 2017. Besøkt 15. april 2019.

[54] Hoffman, Benjamin (24. desember 2017). «Aaron Rodgers’s Return to Injured Reserve May Have Violated League Rules». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[55] «Green Bay Packers shut out for first time in more than a decade». MontrosePress.com (på engelsk). 19. november 2017. Arkivert fra originalen 23. november 2017. Besøkt 15. april 2019.

[56] Murray, Patty (30. november 2017). «Packers Open New Part Of Titletown District». Wisconsin Public Radio (på engelsk). Wisconsin. Besøkt 15. april 2019.

[57] Scott, Bill (17. desember 2018). «Packers miss playoffs for second straight year». Wisconsin Radio Network (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 15. april 2019.

[58] «Green Bay Packers 2018 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[59] Demovsky, Rob (5. desember 2018). «Joe Philbin focused on interim coaching job, not permanent one». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[60] Shook, Nick (2. desember 2018). «Packers fire coach Mike McCarthy after 13 seasons». NFL.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[61] Felt, Hunter (3. desember 2018). «Why the Green Bay Packers fired Mike McCarthy». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. april 2019.

[62] Brook, Zach (4. februar 2019). «Tracing LaFluer's path from D.C. assistant to Packers head coach». NBC Sports Washington (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[63] Gordon, Grant (25. mars 2019). «Packers-Bears rivalry kicks off 2019 NFL season». NFL.com (på engelsk). Besøkt 22. november 2020.

[64] Pierangeli, Greg (31. desember 2019). «13-3? Yes the Packers are 13-3!». Packers Talk (på engelsk). Besøkt 22. november 2020.

[65] Spofford, Mike (19. januar 2020). «Packers fall to 49ers in NFC title game, 37-20». Packers.com (på engelsk). Besøkt 22. november 2020.

[66] Demovsky, Rob (14. desember 2020). «Green Bay Packers clinch NFC North with win over Detroit Lions as No. 1 seed remains in play». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 15. desember 2020.

[67] «Rodgers, Packers beat Rams 32-18 to reach NFC title game». ESPN (på engelsk). 17. januar 2021. Besøkt 28. februar 2022.

[68] Patra, Kevin (24. januar 2021). «Tom Brady, Buccaneers stave off Packers for NFC Championship Game win, trip to Super Bowl LV». NFL.com (på engelsk). Besøkt 28. februar 2022.

[69] Renner, Michael (16. november 2021). «The Green Bay Packers finally have a dominant defense, and it makes them NFC favorites». Pro Football Focus (på engelsk). Besøkt 28. februar 2022.

[70] «Packers: Special teams, O-line more to blame than Rodgers in 49ers loss». Lombardi Ave (på engelsk). 19. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.

[71] Huber, Bill (2. januar 2022). «Because of Rodgers’ Mastery, Packers Eye Lucky 13». Packer Central (på engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 28. februar 2022.

[72] Wood, Ryan (9. januar 2023). «Green Bay Packers fall short of playoffs after being beaten by the Detroit Lions at home in the regular-season finale». Green Bay Press Gazette (på engelsk). Besøkt 11. januar 2023.

[73] «Packers trade QB Aaron Rodgers to New York Jets». Packers.com (på engelsk). 26. april 2023. Besøkt 25. juni 2024.

[74] «2020 NFL Draft: Packers select Utah State QB Jordan Love in first round, No. 26 overall». Packers.com (på engelsk). 23. april 2020. Besøkt 25. juni 2024.

[75] «Packers' 2023 season-ending Dope Sheet». Packers.com (på engelsk). 8. februar 2024. Besøkt 25. juni 2024.

[76] Hodkiewicz, Wes; Spofford, Mike (14. januar 2024). «Packers knock off Cowboys in wild-card round, 48-32». Packers.com (på engelsk). Besøkt 25. juni 2024.

[77] Hodkiewicz, Wes; Spofford, Mike (20. januar 2024). «Packers fall to 49ers, 24-21, in NFC Divisional playoff». Packers.com (på engelsk). Besøkt 25. juni 2024.

[78] «Executive Committee And Board Of Directors». Green Bay Packers (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[79] Hruby, Patrick (31. januar 2011). «The right way? The Green Bay way». ESPN (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[WSJ_Worst_Stock-80] Saunders, Laura (13. januar 2012). «Are the Green Bay Packers the Worst Stock in America?». The Wall Street Journal (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[81] «2010 Census» (på engelsk). US Census Bureau. Arkivert fra originalen 23. september 2006. Besøkt 15. april 2019.

[82] «8 Fun Facts About the Packers’ Stock Sale». WI Sports Heroics (på engelsk). 20. november 2021. Besøkt 1. mars 2022.

[83] «Green Bay Packers stock sale ends Friday». WEAU 13 News (på engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 2. mars 2022.

[sharehist-84] «Shareholder History & Financial History» (PDF). Green Bay Packers (på engelsk). 22. januar 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 2. august 2018. Besøkt 15. april 2019.

[85] Kaplan, Daniel (26. oktober 2009). «NFL pares ownership rule». SportsBusiness Journal. Arkivert fra originalen 30. oktober 2009.

[86] «Green Bay Packers Foundation» (på engelsk). Green Bay Packers, Inc. Besøkt 25. mai 2020.

[87] Galvis, dan (28. oktober 2005). «Fans keep their eyes on the ball in Green Bay (Dallas Morning News)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 15. april 2019.

[88] Harris Interactive Poll, Packers ranked No. 4 in 2006 Arkivert 6. februar 2010 hos Wayback Machine., No. 1 in 2005 Arkivert 4. januar 2010 hos Wayback Machine., No. 1 in 2004 Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine., No. 1 in 2002 Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine..

[89] Ryman, Richard (20. mai 2022). «Some Packers fans have waited almost 50 years for season tickets. That wait is now over.» (på engelsk). USA Today. Besøkt 5. oktober 2022.

[packtix-90] D’Amato, Gary (19. januar 2011). «Packers season tickets worth the wait – 955 years for some on the list». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2011. Besøkt 15. april 2019.

[91] «Be the 74,659th In Line!». CNN (på engelsk). 9. oktober 2007. Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 15. april 2019.

[NRP-92] Morris, David; Kraker, Daniel. «Rooting the Home Team: Why the Packers Won’t Leave—and Why the Browns Did». The American Prospect. s. 38–43.

[xybioh-93] Wexler, Michelle (2002). «The Big Cheese: Cheesehead inventor profits from insults» (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 15. april 2019.

[94] «Letters to Lee Remmel». packers.com (på engelsk). 25. august 2004. Arkivert fra originalen 26. desember 2008. Besøkt 15. april 2019.

[95] «Packers Training Camp». packers.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[96] Mosley, Matt (29. august 2008). «NFL's best fans? We gotta hand it to Steelers (barely)» (på engelsk). ESPN. Besøkt 15. april 2019.

[97] «Packers' alternate jersey a real throwback». Host.madison.com (på engelsk). 12. mars 2010. Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 15. april 2019.

[98] «Packers Uniform History, 1921–2004». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. april 2010. Besøkt 15. april 2019.

[99] Murphy, Thomas; Hurly, Jim (2011). Green Bay: A City and Its Team. Hurly Investments. ISBN 978-0-615-44464-2.

[100] Poe, Barry (3. februar 2011). «The “G” on Packers helmets doesn’t stand for what you think». Sioux City Journal (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2011. Besøkt 15. april 2019.

[101] «G still stands for gullible». Packersuniforms.blogspot.com (på engelsk). 14. februar 2011. Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 15. april 2019.

[102] «Green Bay Packers Logo – Design and History». Dinesh.com (på engelsk). 25. august 2010. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 15. april 2019.

[103] «Oval G is a Green Bay Packers trademark» (på engelsk). ESPN. 25. mai 2005. Besøkt 15. april 2019.

[104] Jones, Brian (28. september 2017). «Green Bay Packers to wear color rush uniforms vs. Chicago Bears». 247sports.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019. ^{[død lenke]}

[105] «Packers unveil white alternate helmets, invite fans to join "Winter Warning" Oct. 20» (på engelsk). 1. august 2024. Besøkt 18. oktober 2024.

[WLUK-TV-106] Hillman, Lou (22. februar 2010). «Packers in blue jerseys?» (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 15. april 2019.

[107] Bien, Louis; Van Bibber, Ryan (18. oktober 2015). «Packers unveiled alternate uniforms that are throwbacks to throwbacks» (på engelsk). SB Nation. Besøkt 22. august 2021.

[108] «Packers introduce history-inspired alternate uniform» (på engelsk). 19. august 2021. Besøkt 22. august 2021.

[109] «New deal establishes Nike as league's official uniform provider». NFL.com (på engelsk). 12. oktober 2010. Besøkt 15. april 2019.

[110] Siefert, Kevin (4. april 2012). «New unis: Packers reject all changes». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[111] Rosenthal, Phil (21. oktober 2016). «Cubs clobber Bears in Thursday's TV ratings». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023.

[112] «History is special between old rivals». FoxSportsWisconsin.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. mai 2021. Besøkt 19. mai 2023.

[113] Holloway, Patrick (19. januar 2020). «The 49ers, the Packers, and everything you need to know about the rivalry». 49ers Nation (på engelsk). SB Nation. Besøkt 19. mai 2023.

[114] Wirth, Taylor (23. januar 2022). «49ers make NFL history with fourth playoff win vs. Rodgers» (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 19. mai 2023.

[115] Hanzus, Dan (4. januar 2017). «Remembering Matt Hasselbeck's coin-flip guarantee». NFL.com (på engelsk). Besøkt 26. mars 2020.

[116] «Seahawks rally to stun Packers in OT, clinch return trip to Super Bowl». ESPN (på engelsk). 18. januar 2015. Besøkt 22. mars 2020.

[TFDB-117] «Green Bay Packers vs. Tampa Bay Buccaneers Results». FootballDB.com (på engelsk). Besøkt 11. desember 2023.

[118] «City Stadium». Packers 100 Seasons (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. august 2018. Besøkt 15. april 2019.

[119] Leland, Mark (30. oktober 2017). «FOX 11 Investigates: Close calls on the Packers calling Green Bay home». WLUK (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[120] Wood, Ryan (1. oktober 2017). «How Lambeau Field saved the Packers in Green Bay». Packers News (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[121] «Green Bay Packers Have Deep Roots in Milwaukee». FOX Sports (på engelsk). 9. september 2016. Besøkt 15. april 2019.

[122] Mackay, Neil (30. september 1957). «Sept. 29, 1957: Birth of Lambeau Field» (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[123] «Green & Gold Package Scheduling». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 15. april 2019.

[124] «Hall of Famers by Franchise». Pro Football Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 13. april 2019.

[125] «History of the Hall». Wisconsin Athletic Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[126] D'Amato, Gary (7. juni 2018). «For helping shape the state sports landscape, Marques Johnson, Herbert V. Kohler Jr., Ron Wolf will be honored». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[retirednos-127] «Infographic: Packers' retired numbers». Packers.com (på engelsk). NFL Enterprises. 11. august 2019. Besøkt 25. januar 2021.

[128] Holloway, Dionne (20. juli 1967). «Hall of Fame?». Green Bay Press Gazette (på engelsk). Besøkt 22. desember 2021.

[129] «Packers Radio Station Listing». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 15. april 2019.

[130] «Packers Radio Network». Packers.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[mbj-wrnwpackers-131] Kirchen, Rich (27. oktober 2021). «Green Bay Packers switch Milwaukee radio home from WTMJ-AM to iHeartMedia sports station». Milwaukee Business Journal (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2021.

[132] Wolfley, Bob (2. mars 2012). «Packers and Journal Broadcast Group announce partnership deal». Milwaukee Journal Sentinel (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2012. Besøkt 15. april 2019.

[network-133] «Packers TV Network». Packers.com (på engelsk). Besøkt 24. juli 2023.

[Gree120328-134] Gerds, Warren (28. mars 2012). «McCarren will leave WFRV; no plans announced». Green Bay Press-Gazette (på engelsk). s. A–1. Besøkt 24. juli 2023 – via Newspapers.com.

[135] Kirchen, Rich (18. mars 2013). «McCarren will return to anchoring sports on Green Bay TV». Milwaukee Business Journal (på engelsk). Besøkt 24. juli 2023.

[136] «Larry McCarren joins Packers Media Group as sports analyst». Packers.com (på engelsk). 9. april 2015. Besøkt 24. juli 2023.

[137] «Green Bay Packers TV Broadcast Partners». Packers.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2017. Besøkt 15. april 2019.

[138] Kirchen, Rich (20. april 2017). «Green Bay Packers extend partnership with WTMJ-TV in Milwaukee». Milwaukee Business Journal (på engelsk). Besøkt 17. april 2020.

[139] «That '70s Show Episode Synopses». www.carseywerner.net (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2018. Besøkt 15. april 2019.

[140] Rich, Katey (21. mai 2015). «How the Green Bay Packers Cameo in Pitch Perfect 2 Happened». HWD (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[141] Dubin, Jared (28. januar 2015). «WATCH: Key & Peele, Aaron Rodgers spoof player introductions». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[a]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

[99]

v d r Green Bay Packers
Stiftet i 1919 Basert m/ hovedkvarter i Green Bay, Wisconsin
Lag	Grunnleggere: Curly Lambeau & George Whitney Calhoun Lag Green Bay Packers, Inc. (Veldedighet) Presidenter Historie
Historie	Hovedtrenere Drafthistorikk Draft picks i første runde Hall of Fame MVP-vinnere NFL All-Anniversary Team NFL All-Decade Team Spillere Pro Bowlere Pro Football Hall of Famere Rekorder Pensjonerte numre (3 4 14 15 66 92) Sesonger Stadioner Startende quarterbacks
Stadioner	Hagemeister Park Bellevue Park City Stadium Borchert Field Wisconsin State Fair Park Marquette Stadium Milwaukee County Stadium Lambeau Field
Treningslokaler	Clarke Hinkle Field Don Hutson Center Ray Nitschke Field Rockwood Lodge (tidligere) St. Norbert College (treningsleir)
Kultur	NFL All-Star Game 1940 (Januar) «Bang the Drum All Day» Bart Starr Award Cheerleadere Cheese League Cheesehead Driven Kampsang The Hungry Five Indian Packing Company Instant Replay Lambeau Leap Lombardi (film) Lombardi (teaterstykke) Lumberjack Band Packers Heritage Trail Packers sweep Pigskin Champions Pitch Perfect 2 Receiver (statue) Second Effort That '70s Show The 60 Yard Line Titletown District When Pride Still Mattered
Lore	NFC Championship Game 2014 Divisjonsrunden i 2019 mot Seattle 4th and 26 Dez Caught It Dolly Gray impostor Fail Mary Favre's Dad Game Instant Replay Game Miracle in Motown The Catch II The Ice Bowl The Snow Bowl
Rivaler	Chicago Bears Dallas Cowboys Detroit Lions Minnesota Vikings New York Giants San Francisco 49ers Seattle Seahawks Tampa Bay Buccaneers
Divisjonstitler (21)	1936 1938 1939 1944 1967 1972 1995 1996 1997 2002 2003 2004 2007 2011 2012 2013 2014 2016 2019 2020 2021
Conference-titler (9)	1960 1961 1962 1965 1966 1967 1996 1997 2010
League-titler (13^†)	1929 1930 1931 1936 1939 1944 1961 1962 1965 1966 (I) 1967 (II) 1996 (XXXI) 2010 (XLV)
Media	Radio: Packers Radio Network WIXX (Green Bay) WRNW (Milwaukee) TV: WGBA-TV WTMJ-TV Spectrum News 1 WI Personale: Wayne Larrivee (hovedkommentator) Larry McCarren (ekspertkommentator)
Liga	Liga: National Football League (1921–nå) Conference: National Football Conference (1970–nå) Divisjon: NFC North (2002–nå)
^† inkluderer ikke 1966 eller 1967 NFL Championships