Hopp til innhold

Lecans gule bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 13. okt. 2024 kl. 21:53 av TholmeBot (diskusjon | bidrag) (Fjerner Portal:litteratur)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Lecans gule bok (irsk Leabhar Buidhe Lecain) er et irsk manuskript fra middelalderen som er skrevet ikke senere enn på begynnelsen av 1400-tallet, det vil si relativt sent. Det er oppbevart på Trinity College i Dublin hvor det teknisk refereres til som TCD MS 1318 (olim H 2.16). Manuskriptet bør ikke forveksles med Lecans (store) bok (irsk: Leabhar (Mór) Leacain).[1]

Manuskriptet er skrevet på pergamentpapir og inneholder 344 spalter med tekst. De første 389 ble skrevet i 1391, resten i 1401, og språket er mellomirsk.[1]

Boken inneholder bortimot en fullstendig utgave av Ulster-syklusen, inkludert en delvis versjon av Táin Bó Cúailnge som er en sammenstilning av to eller flere tidligere versjoner, indikert av antallet dupliserte episoder og referanser til andre versjoner i teksten.[2] Denne ufullstendige Táin Bó Cúailnge overlappes med delvis versjon som er gitt i Lebor na hUidre (Dun Cow-boken); den fullstendige teksten som er kjent i dag er avledet fra kombinasjonen av disse tekstversjonene. Versjonen av Fergus mac Róichs dødsfortelling i Lecans gule bok er den eldste av de som er bevart. Lecans gule bok inneholder også deler av Táin Bó Flidhais eller Mayo Táin, en fortelling med lokalisering i Erris i grevskapet Mayo.

I tillegg til at materialet som ville ha blitt plassert med sikkerhet innenfor Ulster-syklusen, har boken en senere versjon av Máel Dúins sjøreise, en samling av irske triader, og den samme småskriftet på ogham-skrift som også er nedtegnet i Ballymoteboken (Leabhar Bhaile an Mhóta). Til sist er det også en fortelling om livet til den hellige Patrick, slik den fortalt av Fintan, som inneholder en merkelig redegjørelse om Trefuilngid Tre-eochair, en kjempe fra Taraåsen som er den første som hører om Jesus Kristus’ korsfestelse.[1][3]

Edward Lhuyd fikk tak i boken fra en av to mulige kilder på begynnelsen av 1700-tallet: fra Ruaidhrí Ó Flaithbheartaigh ved Park i An Spidéal i år 1700; eller fra Dáthí Óg Ó Dubhda av Bunnyconnellan i grevskapet Sligo det samme året. Begge kildene kan ha anskaffet seg manuskriptet fra den irske skriveren og historikeren Dubhaltach Mac Fhirbhisigh (1643–1671). Dennes familie hadde skrevet og tatt vare på boken. Edward Lhuyd fikk manuskriptene, som da besto av 17 enkelthefter, bundet dem inn til et bind. Det var han som ga boken navnet «Lecans gule bok». Tittelen ble avledet fra et notat av Ciothruadh Mac Fhirbhisigh: «[Leab]ar an Buide Leacain anim an leabhair so; mise Cirruaidh mac Taidg Ruaidh». Eller på norsk: «Lecans gule bok er navnet på denne boken; jeg er Ciothruagh, sønn av Taidg Ruaidh».

En del av disse manuskriptene var skrevet av Giolla Íosa Mór Mac Fhirbhisigh (ca 1390-1418) i tiden mellom ca 1398 og ca 1417. Den irske forskeren Nollaig Ó Muraíle har kalt det for «et stort sammensatt manuskript. Nittini folioark Giolla Isas bevarte (noe som kan for enkelhets skyld bli kalt 'Leabhar Giolla Íosa' – LGÍ), inneholder en del av de viktigste irske litterære tekstene fra de gammelirske og mellomirske perioder, inkludert den eneste (praktisk talt) fullstendige kopi av Tekstrevisjon I av Táin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet i Cooley). To kolofoner av Giolla Íosa indikerer 1392 som dato for da den ble skrevet, skjønt verket kan ha bli satt sammen en del år senere enn det.»

Historikeren Giolla Íosa Mór Mac Fir Bhisigh fikk hjelp i arbeidet av sin student Murchadh Riabhach Ó Cuinnlis. Sistnevnte skrev et utmerket manuskript i østlige Ormond (det som i dag er grevskapet Tipperary) i tiden 1398-1399 og som i dag er en del av Lecans gule bok.

Giolla Íosa skrev at han fikk boken gjort for seg selv og for sin sønn etter seg, og andre steder skrev han den var gjort for ham selv og hans familie etter ham. Det er grunnet anstrengelsene til denne mannen at disse tekstene er blitt bevart for ettertiden, inkludert en av de kjære tekstene, Táin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet i Cooley). I tillegg har hans sønn, Tomás Cam Mac Firbhisigh, lagt til Aided Nath Í, Togail Bruidne Da Derga, Táin Bó Fraích, Longes ma nUislenn; Dá Brón Flatha Nime og Mesca Ulad.

I 1986 hevdet professor Tomás Ó Concheanainn at i henhold til hans syn var det meste av Lecans gule bok avledet fra Glendaloughboken (Leabhar Gleann Dá Locha) og Leinsterboken (Lebor na Nuachongbála). Et fragment av Lecans gule bok var på et tidspunkt i hendene på Solamh Ó Droma, den ene av de tre skriverne av Ballymoteboken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Jone's Celtic Encyclopedia». Arkivert fra originalen 26. desember 2010. Besøkt 3. februar 2011. 
  2. ^ Referanser er gjort til tekstens fragmenterte vesen i en beslektet fortelling, Dofallsigud Tána Bó Cuailnge («Gjenoppdagelsen av Táin Bó Cuailnge»), i Leinsterboken, som begynner: «Irlands diktere var en dag samlet rundt Senchán Torpéist for å se om de kunne minnes Táin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet i Cooley) i sin helhet. Men de sa alle at de kjente til kun deler av det.» Thomas Kinsella (overs., 1969): The Táin, Oxford University Press.
  3. ^ Trefuilngids motsigelser av den velkjente dødsfortellingen til Conchobar mac Nessa (som også finnes i Lecan gule bok) ved at det hevdes at kongen kjente til Kristus’ død da det skjedde, og falt selv død om på grunn av dette.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • The Celebrated Antiquary, s. 16 og 23, Nollaig Ó Muraíle, Maynooth, 1996.
  • The manuscript tradition of two Middle Irish Leinster tales, Tomás Ó Concheanainn, Celtica xviii (1986), ss. 13–33.
  • A personal reference by Giolla Íosa Mór Mac Fhirbhisigh, Tomás Ó Concheanainn, Celticia xviii (1986), s. 34.
  • The YBL fragment of Táin Bó Flidais, Tomás Ó Concheanainn, Celtica xiiii (1980), s. 56-57.
  • Abbott, Thomas Kingsmill (1900): Catalogue of the manuscripts in the library of Trinity College. Dublin. Ss. 328-337.
  • Abbott, Thomas Kingsmill & Gwynn, E. J. (1921):Catalogue of the Irish manuscripts in the Library of Trinity college. Dublin. Ss. 94-110. Tilgjengelig fra the Internet Archive
  • Celtic Literature Collection: Leabhar Buidhe Lecain – The Yellow Book of Lecan, innholdsfrotegnelse på engelsk med lenker til oversettelser. En del av lenkene er uvirksomme.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]