GNU: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* [https://www.gnu.org/ GNU på nett] |
* [https://www.gnu.org/ GNU på nett] |
||
* {{ |
* {{Offisielle lenker}} |
||
Sideversjonen fra 22. aug. 2021 kl. 23:27
- For pattedyret, se gnuer.
GNU-prosjektet ble startet av Richard M. Stallman 27. september 1983, med det formål å skape et helt fritt operativsystem: GNU-systemet. Prosjektet ble annonsert den 27. september 1983 på nyhetsgruppen net.unix-wizards. Den opprinnelige annonseringen ble fulgt av Stallmans GNU-manifest og andre essay som forklarte hans motivasjon for GNU-prosjektet. Et av disse var å bringe tilbake samarbeidsånden som hadde vært fremherskende i datamiljøet i de tidlige tider.
GNU er et rekursivt akronym som står for «GNU's not Unix» («GNU er ikke Unix»). Unix var navnet på et proprietært operativsystem allerede i utstrakt bruk. Siden teknologien som lå til grunn hadde vist seg å være teknisk god ble GNU-systemet designet til å være kompatibelt med det. Unix-arkitekturen tillot at GNU ble skrevet som individuelle programvarekomponenter; komponenter som allerede var fritt tilgjengelige, slik som typesettingssystemet TeX og det grafiske systemet X Window, kunne bli tilpasset og gjenbrukt, annet ville bli skrevet fra begynnelsen.
For å sikre at GNU-programvaren ville forbli fri for alle brukere til å kjøre, kopiere, modifisere og distribuere, ville prosjektet bli utgitt under en lisens som var designet for å gi alle disse rettighetene, og samtidig forhindre at det ble lagt på ytterligere restriksjoner. Denne idéen ble kalt copyleft, og ble tatt inn i GNU General Public License (GPL).
I 1985 stiftet Stallman Free Software Foundation (FSF), en ideell organisasjon med det formål å gi logistisk, juridisk og finansiell støtte til GNU-prosjektet. FSF hyret også inn programmerere til å bidra til GNU. En stor andel av utviklingen ble (og blir) gjort av frivillige. Etter hvert ble GNU mer kjent, og interesserte firmaer begynte å bidra til utviklingen eller selge GNU-programvare og gi teknisk støtte.
I 1990 hadde GNU-systemet en utvidbar tekstbehandler (Emacs), en svært suksessrik optimaliseringskompilator (GCC), og det meste av kjernebibliotekene og verktøyene til en standard Unix-distribusjon. Hovedkomponenten som fortsatt manglet var kjernen. I GNU-manifestet hadde Stallman nevnt at det fantes en kjerne, men mye mer omfattende enn det som trengtes for å emulere Unix.
GNUs maskot er en gnu.
Eksterne lenker
- GNU på nett
- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (it) Offisielt nettsted
- (en) GNU Project – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) GNU – galleri av bilder, video eller lyd på Commons