Hopp til innhold

Hegrefamilien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
mIngen redigeringsforklaring
Linje 77: Linje 77:
[[Fil:At Possa da Londra in the Brazilian Patanal (105m) - Rufescent Tiger-Heron (Tigrisoma lineatum) - (24213957044).jpg|miniatyr|[[Rusttigerhegre]] med utstrukket [[slangehals]] {{byline||''Tigriornis lineatum''}}]]
[[Fil:At Possa da Londra in the Brazilian Patanal (105m) - Rufescent Tiger-Heron (Tigrisoma lineatum) - (24213957044).jpg|miniatyr|[[Rusttigerhegre]] med utstrukket [[slangehals]] {{byline||''Tigriornis lineatum''}}]]
[[Fil:Yellow Bittern hunting.jpg|miniatyr|[[Okerrørdrum]] med halsen sammentrukket{{byline||''Ixobrychus sinensis''}}]]
[[Fil:Yellow Bittern hunting.jpg|miniatyr|[[Okerrørdrum]] med halsen sammentrukket{{byline||''Ixobrychus sinensis''}}]]
[[Fil:Black-crowned Night-Heron (29667973276).jpg|miniatyr|Flygende [[natthegre]] {{byline||''Nycticorax nycticorax''}}]]
[[Fil:Black-crowned Night-Heron (29667973276).jpg|miniatyr|Flygende [[natthegre]] (ungfugl) {{byline||''Nycticorax nycticorax''}}]]
[[Fil:Heron tricol 01.JPG|miniatyr|[[Prakthegre]] med definert [[slangehals]] og utslåtte [[vinge]]r{{byline||''Egretta tricolor''}}]]
[[Fil:Heron tricol 01.JPG|miniatyr|[[Prakthegre]] med definert [[slangehals]] og utslåtte [[vinge]]r{{byline||''Egretta tricolor''}}]]
Inndelingen under følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).<ref name="Martínez-Vilalta & Motis (2018)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.
Inndelingen under følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).<ref name="Martínez-Vilalta & Motis (2018)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Sideversjonen fra 12. jun. 2018 kl. 10:40

Hegrefamilien
Gråhegre, Ardea cinerea

utbredelse
Nomenklatur
Ardeidae
Leach, 1820
Synonymi
Ardeiformes
Populærnavn
hegrefamilien[1],
hegrer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPelikanfugler
Økologi
Antall arter: 65 (69)[2]
Habitat: terrestrisk og semiakvatisk
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt i Antarktis
Inndelt i

Hegrefamilien eller hegrer (Ardeidae) er en relativt tallrik familie med mellomstore til store fugler i ordenen av pelikanfugler (Pelecaniformes).[2] Familien består av terrestriske vadefugler med semi-lange undere ekstremiteter, slangehals og et semi-langt stilett- og kileformet nebb som fungerer som en forlengelse av halsen og det vanligvis slanke hodet. Kun gråhegre (Ardea cinerea) opptrer regulært i Norge.

Hegrefamilien teller 69 arter, hvorav 64 nålevende og fem som er utdødd etter år 1600. Artene er fordelt i 19 slekter, hvorav ti er monotypiske. Hele 34 av artene regnes også som monotypiske.[2]

Taksonomi

Opprinnelsen til denne familien oppsto trolig for omkring 55 millioner år siden, men klassifiseringen av den har vært mer problematisk. Hegrefamilien ble tidligere regnet til ordenen storkefugler (Ciconiiformes), men en studie publisert i 2008 foreslo å flytte den og ibisfamilien til pelikanfugler.[3] Det knytter seg imidlertid fortsatt usikkerhet til plasseringen.

Hegrefamilien er trolig søstergruppen til ibisfamilien (Threskiornithidae), men linjene skilte trolig lag alt under paleocen. Derfor plasserer noen disse familiene i egne ordener, Ardeiformes (hegrer) og Plataleiformes (ibiser), men dette savner (foreløpig) bred aksept.[4] Kuramoto et al. (2015) har imidlertid funnet bevis for tidlig hybridisering mellom hegrer og ibiser etter splittelsen.[5]

Slektstre

Skyggefuglens systematiske plassering har vært usikker. Den har tradisjonelt hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.[6]

 Aequornithes 
 Ciconiiformes 

   Storker (Ciconiidae)



   Suliformes 

   Fregattfugler (Fregatidae)




   Suler (Sulidae)




   Slangehalsfugler (Anhingidae)



   Skarver (Phalacrocoracidae)





   Pelecaniformes 


   Hegrefamilien (Ardeidae)



   Ibisfamilien (Threskiornithidae)



      

   Skyggefugler (Scopidae)


      

   Pelikaner (Pelecanidae)



   Treskonebber (Balaenicipitidae)








Biologi

Hegrer er mellomstore til store (27–140 cm) vadende vannrovfugler med lange eller semi-lange ekstremiteter, lang eller semi-lang slangehals (S-hals), et langt eller semi-langt og spisst kileformet nebb, kort stjert og relativt lange, brede vinger. Det er liten forskjell på kjønnene.[2]

Artene har en kosmopolitisk utbredelse og er nært knyttet til ulike våtmarksområder, med unntak av i Antarktis og i ekstreme ørkenområder. De er heller ikke representert i arktiske strøk på den nordlige halvkule. Bare et lite antall arter er primært terrestriske. Størst biologisk mangfold finnes man i tropiske strøk. Hegrer livnærer seg i hovedsak av fisker, frosker og andre akvatiske organismer, men mange eter også insekter og annet når anledningen byr seg.[2]

Inndeling

Rusttigerhegre med utstrukket slangehals
Okerrørdrum med halsen sammentrukket
Flygende natthegre (ungfugl)
Prakthegre med definert slangehals og utslåtte vinger

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][7] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Treliste
Noter
  • Hegrefamilien blir av og til delt inn i tre underfamilier; Tigrisomatinae (tigerhegrer), Botaurinae (rørdrummer) og Ardeinae (egentlige hegrer). HBW Alive støtter imidlertid ikke en slik inndeling, fordi den nåværende plasseringen av slekten Agamia gjør inndelingen parafyletisk. Agamia ble tidligere regnet til Ardeinae. Tilsvarende usikkerhet med hensyn til plasseringen knytter seg også til slekten Cochlearius. En studie av skjelettets karakter for disse fuglene antyder at slekten kan være nærmere beslektet med de to rørdrummerslektene Botaurus og Ixobrychus.[8]
  • A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda.
  • Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta.

Referanser

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b c d e f Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
  3. ^ Hackett SJ, Kimball RT, Reddy S, Bowie RC, Braun EL, Braun MJ, Chojnowski JL, Cox WA, Han KL, Harshman J, Huddleston CJ, Marks BD, Miglia KJ, Moore WS, Sheldon FH, Steadman DW, Witt CC, Yuri T (2008). "A Phylogenomic Study of Birds Reveals Their Evolutionary History". Science. 320 (5884): 1763–1768. doi:10.1126/science.1157704. PMID 18583609.
  4. ^ Boyd III, John H. (10. juli 2016). «Taxonomy in Flux: Version 3.04». Besøkt 6. august 2016. 
  5. ^ Kuramoto, T., H. Nishihara, M. Watanabe, and N. Okada (2015), Determining the Position of Storks on the Phylogenetic Tree of Waterbirds by Retroposon-Insertion Analysis, Genome Biol. Evol. 7, 3180-3189.
  6. ^ Elliott, A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2016). Hamerkop (Scopus umbretta). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  8. ^ Scofield, R.P., Worthy, T.H. & Tennyson, A.J.D. (2010) A heron (Aves: Ardeidae) from the early Miocene St Bathans fauna of southern New Zealand. Proceedings of the VII International Meeting of the Society of Avian Paleontology and Evolution, Sydney, 18–22 August 2008. Rec. Austral. Mus. 62(1): 89–104.

Eksterne lenker