GNU: Forskjell mellom sideversjoner
m == Referanser == <references /> |
|||
(24 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks organisasjon}} |
|||
:''For pattedyret, se [[gnuer]].'' |
|||
{{denne|programvareprosjektet|pattedyret|gnuer}} |
|||
[[Fil:Heckert GNU white.svg|right|thumb|GNU-logoen]] |
|||
GNU-prosjektet ble startet av [[Richard M. Stallman]] [[27. september]] [[1983]], med det formål å skape et helt [[Fri programvare|fritt]] [[operativsystem]]: GNU-systemet. Prosjektet ble annonsert den [[27. september]] [[1983]] på nyhetsgruppen net.unix-wizards. Den opprinnelige annonseringen ble fulgt av Stallmans GNU-manifest og andre [[essay]] som forklarte hans motivasjon for GNU-prosjektet. Et av disse var å bringe tilbake samarbeidsånden som hadde vært fremherskende i datamiljøet i de tidlige tider. |
'''GNU'''-prosjektet ble startet av [[Richard M. Stallman]] [[27. september]] [[1983]], med det formål å skape et helt [[Fri programvare|fritt]] [[operativsystem]]: GNU-systemet. Prosjektet ble annonsert den [[27. september]] [[1983]] på nyhetsgruppen net.unix-wizards. Den opprinnelige annonseringen ble fulgt av Stallmans GNU-manifest og andre [[essay]] som forklarte hans motivasjon for GNU-prosjektet. Et av disse var å bringe tilbake samarbeidsånden som hadde vært fremherskende i datamiljøet i de tidlige tider. |
||
GNU er et [[Rekursivt_akronym|rekursivt akronym]] som står for «GNU's not Unix». [[Unix]] var navnet på et [[proprietær programvare|proprietært]] operativsystem allerede i utstrakt bruk. Siden [[teknologi]]en som lå til grunn hadde vist seg å være teknisk god ble GNU-systemet designet til å være kompatibelt med det. Unix-arkitekturen tillot at GNU ble skrevet som individuelle programvarekomponenter; komponenter som allerede var fritt tilgjengelige, slik som typesettingssystemet [[TeX]] og det grafiske systemet [[X |
GNU er et [[Rekursivt_akronym|rekursivt akronym]] som står for «''GNU's not Unix''» («''GNU er ikke Unix''»). [[Unix]] var navnet på et [[proprietær programvare|proprietært]] operativsystem allerede i utstrakt bruk. Siden [[teknologi]]en som lå til grunn hadde vist seg å være teknisk god ble GNU-systemet designet til å være kompatibelt med det. Unix-arkitekturen tillot at GNU ble skrevet som individuelle programvarekomponenter; komponenter som allerede var fritt tilgjengelige, slik som typesettingssystemet [[TeX]] og det grafiske systemet [[Vindussystemet X|X Window]], kunne bli tilpasset og gjenbrukt, annet ville bli skrevet fra begynnelsen. |
||
For å sikre at GNU-programvaren ville forbli fri for alle brukere til å kjøre, kopiere, modifisere og distribuere, ville prosjektet bli |
For å sikre at GNU-programvaren ville forbli fri for alle brukere til å kjøre, kopiere, modifisere og distribuere, ville prosjektet bli utgitt under en [[lisens]] som var designet for å gi alle disse rettighetene, og samtidig forhindre at det ble lagt på ytterligere restriksjoner. Denne idéen ble kalt [[copyleft]], og ble tatt inn i [[GNU General Public License]] (GPL). |
||
I [[1985]] stiftet Stallman [[Free Software Foundation]] (FSF), en ideell organisasjon med det formål å gi logistisk, juridisk og finansiell støtte til GNU-prosjektet. FSF hyret også inn programmerere til å bidra til GNU. En stor andel av utviklingen ble (og blir) gjort av frivillige. |
I [[1985]] stiftet Stallman [[Free Software Foundation]] (FSF), en ideell organisasjon med det formål å gi logistisk, juridisk og finansiell støtte til GNU-prosjektet. FSF hyret også inn programmerere til å bidra til GNU. En stor andel av utviklingen ble (og blir) gjort av frivillige. Etter hvert ble GNU mer kjent, og interesserte firmaer begynte å bidra til utviklingen eller selge GNU-programvare og gi teknisk støtte. |
||
I [[1990]] hadde GNU-systemet en utvidbar tekstbehandler (Emacs), en svært suksessrik |
I [[1990]] hadde GNU-systemet en utvidbar tekstbehandler (Emacs), en svært suksessrik optimaliserings[[kompilator]] ([[GNU Compiler Collection|GCC]]), og det meste av kjernebibliotekene og verktøyene til en standard Unix-distribusjon. Hovedkomponenten som fortsatt manglet var kjernen. I GNU-manifestet hadde Stallman nevnt at det fantes en kjerne, men mye mer omfattende enn det som trengtes for å emulere Unix. |
||
GNUs maskot er en [[gnu (dyr)|gnu]]. |
GNUs maskot er en [[gnu (dyr)|gnu]]. |
||
== |
== GNU-verktøysettet == |
||
'''GNU-verktøysettet''' er en samling [[programmeringsverktøy]] som utvikles av [[GNU-prosjektet]]. Disse verktøyene danner en [[toolchain]] (en samling verktøy brukt på en seriell måte) som brukes til utvikling av programvare, [[Applikasjonsprogramvare|applikasjoner]] og [[operativsystem]]er. |
|||
* [https://www.gnu.org/ GNU på nett] |
|||
GNU-verktøysettet spiller en vital rolle i utviklingen av [[Linux]], enkelte utgaver av [[Berkeley Software Distribution|BSD]], og programvare for [[Innebygd system|innebygde systemer]]. Deler av også brukt direkte eller [[portering|portert]] til andre plattformer slik som [[Solaris (operativsystem)|Solaris]], [[macOS]], [[Microsoft Windows]] (via [[Cygwin]] og [[MinGW|MinGW/MSYS]]) og [[PlayStation 3|Sony PlayStation 3]].<ref>[https://www.sony.net/Products/Linux Sony Global - Source Code Distribution Service]</ref> |
|||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
{{Unix-lignende}} |
{{Unix-lignende}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:GNU| ]] |
[[Kategori:GNU| ]] |
||
{{Link UA|ar}} |
|||
{{Link AA|pl}} |
Siste sideversjon per 7. jul. 2024 kl. 19:58
GNU | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | GNU's not UNIX | ||
Stiftet | 27. september 1983 | ||
Nettsted | www.gnu.org (en) www.gnu.org (fr) www.gnu.org (it) | ||
GNU-prosjektet ble startet av Richard M. Stallman 27. september 1983, med det formål å skape et helt fritt operativsystem: GNU-systemet. Prosjektet ble annonsert den 27. september 1983 på nyhetsgruppen net.unix-wizards. Den opprinnelige annonseringen ble fulgt av Stallmans GNU-manifest og andre essay som forklarte hans motivasjon for GNU-prosjektet. Et av disse var å bringe tilbake samarbeidsånden som hadde vært fremherskende i datamiljøet i de tidlige tider.
GNU er et rekursivt akronym som står for «GNU's not Unix» («GNU er ikke Unix»). Unix var navnet på et proprietært operativsystem allerede i utstrakt bruk. Siden teknologien som lå til grunn hadde vist seg å være teknisk god ble GNU-systemet designet til å være kompatibelt med det. Unix-arkitekturen tillot at GNU ble skrevet som individuelle programvarekomponenter; komponenter som allerede var fritt tilgjengelige, slik som typesettingssystemet TeX og det grafiske systemet X Window, kunne bli tilpasset og gjenbrukt, annet ville bli skrevet fra begynnelsen.
For å sikre at GNU-programvaren ville forbli fri for alle brukere til å kjøre, kopiere, modifisere og distribuere, ville prosjektet bli utgitt under en lisens som var designet for å gi alle disse rettighetene, og samtidig forhindre at det ble lagt på ytterligere restriksjoner. Denne idéen ble kalt copyleft, og ble tatt inn i GNU General Public License (GPL).
I 1985 stiftet Stallman Free Software Foundation (FSF), en ideell organisasjon med det formål å gi logistisk, juridisk og finansiell støtte til GNU-prosjektet. FSF hyret også inn programmerere til å bidra til GNU. En stor andel av utviklingen ble (og blir) gjort av frivillige. Etter hvert ble GNU mer kjent, og interesserte firmaer begynte å bidra til utviklingen eller selge GNU-programvare og gi teknisk støtte.
I 1990 hadde GNU-systemet en utvidbar tekstbehandler (Emacs), en svært suksessrik optimaliseringskompilator (GCC), og det meste av kjernebibliotekene og verktøyene til en standard Unix-distribusjon. Hovedkomponenten som fortsatt manglet var kjernen. I GNU-manifestet hadde Stallman nevnt at det fantes en kjerne, men mye mer omfattende enn det som trengtes for å emulere Unix.
GNUs maskot er en gnu.
GNU-verktøysettet
[rediger | rediger kilde]GNU-verktøysettet er en samling programmeringsverktøy som utvikles av GNU-prosjektet. Disse verktøyene danner en toolchain (en samling verktøy brukt på en seriell måte) som brukes til utvikling av programvare, applikasjoner og operativsystemer.
GNU-verktøysettet spiller en vital rolle i utviklingen av Linux, enkelte utgaver av BSD, og programvare for innebygde systemer. Deler av også brukt direkte eller portert til andre plattformer slik som Solaris, macOS, Microsoft Windows (via Cygwin og MinGW/MSYS) og Sony PlayStation 3.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (it) Offisielt nettsted
- (en) GNU Project – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) GNU – galleri av bilder, video eller lyd på Commons