Christian Schou viste tidlig sine evner som handelsmann og senere som industrileder. Også som gårdbruker kunne han vise til gode resultater. Hans dyktighet og allsidige interesser førte ham inn i Christianias styre og stell.
Schou vokste opp i Christiania. Bare tre år gammel mistet han sin far, og moren satt igjen i små kår med mange barn. Christian kom i huset til en velhavende slektning av moren, kjøpmann Nicolay Bøgh. Han sørget for at gutten fikk en skikkelig skolegang etterfulgt av handelsutdannelse. Schou tok handelsborgerskap i Christiania 1822 og opparbeidet en utstrakt og lønnsom bondehandel på Grønland like ved Vaterlands bro. Han hadde også andre jern i ilden – en eddikfabrikk, et brennevinsbrenneri og en vattfabrikk. 1834 kjøpte han Sinsen gård av staten; han anla et meieri på eiendommen og drev den for øvrig opp til et mønsterbruk.
Schou ble medlem av det første formannskapet i Christiania da formannskapsloven ble innført 1837. Før det var han en av “de eligerede mænd”, valgt av borgerforsamlingen som representant for kjøpmennene. 1838 måtte han oppgi alle kommunale tillitsverv, da han hadde overtatt Lakkegården i Aker etter sin svigerfar og flyttet ut av byen.
Schous næringsvirksomhet tok en ny vending 1837, da han kjøpte Jørgen Youngs bryggeri i Fjerdingen, landets første industrielle bryggeri, grunnlagt ca. 1800. Ifølge Schous eget utsagn var det i en miserabel forfatning. 1500 spesidaler ble brukt til å modernisere det lille anlegget, en stor sum i de dager.
Frem til da hadde alt øl i Norge blitt brygget med såkalt overgjær, det vil si at gjæringen foregikk i hurtig tempo i uavkjølte rom, så gjæren fløt opp. Øl fremstilt på denne måten var lite holdbart. I Bayern i Tyskland hadde man i et par århundrer benyttet undergjæring av ølet. Denne prosessen foregår langsomt og regelmessig, gjæren faller til bunns og kan brukes på nytt – en stor besparelse. Avkjølte rom med konstant temperatur var en forutsetning, så man måtte ha spesialbygde produksjonslokaler i bryggeriet. Schou gjorde allerede året etter overtakelsen et mislykket forsøk på å lage bayersk øl, som alt undergjæringsøl ble kalt etter sitt opprinnelsessted. Først 1843 kom Schous Bryggeri, som det første i Skandinavia, frem til et tilfredsstillende resultat. Til kjøling av produksjons- og lagerlokalene ble brukt is fra Slottsdammene.
Det bayerske øl ble mottatt med begeistring. Myndighetene hilste det velkommen som en motvekt til all hjemmebrenningen som hadde tatt overhånd. En delegasjon av stortingsmenn besøkte 17. mai 1845 Schous nye ølpaviljong ved Nybroen, de ønsket å smake på det vellykkede produktet. Tradisjonen forteller at landets kårne fikk erfare at bayerølet ikke bare var velsmakende, men også sterkt.
Fra nå av gikk Schous Bryggeri fremover med kjempeskritt. Etterspørselen var så stor at bryggeriet ikke klarte å dekke behovet. Bryggeriet måtte utvide. Christian Schou eide store områder på den andre siden av Akerselva, og 22 mål nærmest elven ble avsatt til det fremtidige bryggeriet. Til å begynne med nøyde man seg med å bygge ølkjellere på den nye tomten, den første ble tatt i bruk 1842.
Byen vokste fort omkring det nye anlegget. Kommunale reguleringsplaner truet med å gjøre inngrep i bryggeritomten. For å hindre dette inngikk Schou en avtale med kommunen, som i kompensasjon fikk et større område i gave; det ble senere lagt ut til Schous plass. Det tok sin tid å reise det nye bryggeriet, først 1873 ble overflyttingen fra Fjerdingen til Trondheimsveien 2 avsluttet.
Som erfaren industrimann var Christian Schou bekymret over yngre menneskers manglende tekniske kunnskaper. Derfor gav han 1872 kommunen 40 000 kroner som skulle være stammen i et legat “til Udbredelse af tekniske Kundskaber”; rentene skulle tilfalle Christiania tekniske Skole. Samme år ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Christian Schou døde 1874. Virksomheten ble fortsatt av hans sønn og sønnesønn inntil bryggeriet ble solgt ut av familien 1898. Det samarbeidet fra 1961 med Frydenlunds Bryggeri (fusjonert 1977) og ble nedlagt 1981.