Sverige

Geografi

Det svenske landskapet er likt det norske med høyland og enkelte fjellområder i nord. Bartrær dominerer landet bortsett fra helt i sør hvor løvtrær tar over. Den midtre delen av landet har fruktbare områder ut mot kysten, og her er landets fabrikker og industri plassert. I sør, som er det tettest befolkede området, drives det landbruk. Den dyrkbare jorda utgjør bare rundt syv prosent av det faktiske landarealet. Sverige har en lang kyst som strekker seg fra øst til sørvest, og de store øyene, Öland og Gotland hører til Sverige.

Klimaet varierer i de ulike delene av landet. I nord er vintrene kalde og snørike, mens somrene kan være varme. I den sørlige delen av Sverige er klimaet mildere året rundt. Golfstrømmen i Atlanterhavet sørger for et varmere klima i Sverige enn andre steder så langt nord på kloden.

Historie

Sverige var sentralt i vikingtiden som varte fra slutten av 700-tallet til midten av 1000-tallet. Vikingene fra Skandinavia plyndret og herjet i Europa. Et enhetlig rike med felles konge har eksistert sør i Sverige siden 1100-tallet. Fra 1397 var landet en del av Kalmarunionen, og hadde felles konge med Danmark og Norge. Sverige ble selvstendig i 1523.

De neste århundrene erobret Sverige landområder rundt Østersjøen, og ble en stormakt. I takt med erobringene fikk Sverige stadig flere fiender. Den største av dem var Russland, og i 1709 tapte Sverige sin sentrale posisjon i Østersjøområdet til Russland. Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige i union. Sverige fikk Norge som belønning etter å ha tatt parti mot Napoleon under Napoleonskrigene, og som et plaster på såret for å ha tapt Finland til russerne.

Sverige holdt seg nøytrale under begge verdenskrigene. Siden Sverige hadde stått utenfor andre verdenskrig, hadde de et stort forsprang på de andre europeiske landene etter krigens slutt. Den svenske industrien var uskadd, og økonomien vokste raskt da freden kom. Under partiet Socialdemokraterna, som styrte fra 1945-76, bygde landet opp en omfattende velferdsstat. I 1995 ble Sverige medlem av EU.

Samfunn og politikk

Sverige er et konstitusjonelt monarki. Kongen har kun en seremoniell rolle. Den reelle politiske makten ligger hos Parlamentet, som heter Riksdagen. De lager landets lover og vedtar budsjetter, mens statsministeren og hennes regjering er den utøvende makten. Siden Sverige har et parlamentarisk system, trenger regjeringen støtte fra flertallet i parlamentet for å drive poltikk.

Socialdemokraterna var enerådende i politikken store deler av 1900-tallet. I de senere årene har fem partier vært sentrale i politikken. De fem partiene er delt i to blokker, en sosialistisk og en borgerligdominert. Regjeringsmakten veksler mellom blokkene. En annen utvikling har vært framveksten av Sverigedemokratene, et innvandringskritisk parti på den ytre høyresiden. I 2014 ble partiet det tredje største i Riksdagen. Dette skapte ustabilitet i politikken fordi ingen partier ville samarbeide med dem. Partiet har i dag fått enda større oppslutning, og vil trolig få mye makt som en alliert av den nye regjeringen etter valget i 2022.

I september 2022 ble det avhold et nytt valg for Riksdagen hvor Socialdemokraterna ble det største partiet. Etter et hårfint og spennende valg, fikk høyresiden til slutt flertall med ett mandat. Det vil si at de konservative partiet Moderaterna skal danne ny regjering. De trenger Sverigedemokratenes støtte for å få flertall i Riksdagen. En av de viktigste sakene i denne valgkampen var Sveriges økende gjengkriminalitet. Dette ga høyresiden en fordel, da gjengkriminaliteten har økt betraktelig under venstresidens regjeringsperiode.

I utenrikspolitikken har Sverige tradisjonelt ført en nøytralitetspolitikk uten allianser. Landet er fremdeles offisielt nøytralt, men ble med i EU etter den kalde krigens slutt, og står sterkt sammen med de vestlige maktene. Det internasjonale arbeidet innen FN har alltid vært viktig for Sverige, og de er blant de største økonomiske bidragsyterne til FN.

Selv om Sveriges utenrikspolitikk vektlegger nøytralitet uten militære allianser, fikk krigen i Ukraina dem til å revurdere sitt standpunkt. I mai 2022 sendte de inn søknad om medlemskap i NATO, sammen med Finland. Avtalen om medlemskapet må ratifiseres av alle allierte land, og Sverige og Finland må signere Atlanterhavspakten – som fungerer som NATOs «lovverk».

Økonomi og handel

Sverige har en åpen økonomi og er avhengige av å kunne selge varene sine på det internasjonale markedet. Tømmer, mineraler og vannkraft har gjort Sverige til Skandinavias fremste industriland. I tillegg eksporterer de elektronikk og telekommunikasjonsutstyr. Tjenestesektoren er den største delen av økonomien.

Sverige ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, men redningspakker og statelige investeringer gjorde at det var høy vekst i økonomien allerede i 2010. Den økonomiske veksten har siden vært svak, men den er likevel sterkere enn i andre vestlige land. I tillegg har landet hatt en økende arbeidsledighet blant unge.

EU er den viktigste handelspartneren; særlig de andre nordiske landene og Tyskland. Handelen med Asia og USA har også vokst de seneste årene, men utgjør fortsatt en liten andel av den totale utenrikshandelen.