Polen

Geografi

Polen er et forholdsvis flatt land. Landets eneste høydelandskap ligger ved Karpatene i sør, der fjellkjeder strekker seg langs grensene til Slovakia og Ukraina. I lavlandet er det mye landbruksjord og skog. Dette er landets største naturressurser. Den lengste elven, Wisla, renner gjennom Polens viktigste byer. Klimaet i Polen er kontinentalt, og varierer med årstidene. Generelt er det tørrere i øst og mer regn i vest.

Luftforurensning fra kulldrevet energi, sur nedbør og avskoging er Polens tre største miljøutfordringer. Av de 50 byene i Europa med dårligst luftkvalitet, er 33 av dem i Polen. Bedre luftkvalitet er derfor en prioritet, men polske myndigheter er nølende rundt å kutte den store kullproduksjonen sin. Polen har fokusert spesielt på havvind som fornybar energikilde. Miljøsituasjonen i landet har likevel blitt mye bedre siden slutten av 1980-tallet.

Historie

De eldste sporene etter mennesker i det som i dag er Polen, stammer fra steinalderen. Staten Polen oppstod for første gang på 900-tallet. Beliggenheten har gjort landet utsatt for invasjon, og landegrensene har flyttet seg flere ganger. Etter en storhetstid mellom 1500- og 1700-tallet ble Polen delt mellom ulike stormakter, og gikk dermed i oppløsning. Frem til slutten av 1. verdenskrig fantes ikke landet Polen.

Polen var et av de landene som ble hardest rammet under andre verdenskrig. I løpet av de seks årene krigen varte ble tjue prosent av landets befolkning, halvparten av dem jøder, drept. Etter andre verdenskrig ble Polens grenser igjen endret. Store områder forble sovjetisk territorium, og som erstatning tok Polen over tyske områder.

I etterkrigstiden ble Polen et kommunistisk diktatur. På 1980-tallet førte protester til at den første frie fagforeningen i Øst-Europa ble dannet. Den het Solidaritet, og ble ledet av Lech Walesa. Forhandlinger mellom Solidaritet og myndighetene førte til at valg ble holdt i 1989, og Walesa ble landets første demokratiske president i 1990. Dette skjedde samtidig med kommunismens fall i resten av Øst-Europa. Polen var et av de første landene i Øst-Europa til å slutte seg til NATO og EU.

Som følge av krigen i Ukraina i 2022, ble Polen en viktig ressurs på grunn av beliggenheten sin. Etter å ha innført EUs sanksjoner mot Russland, ble Polen en viktig passasje for leveranser av våpen og militært utstyr til Ukraina. 1,3 millioner ukrainere søkte dessuten om beskyttelse i Polen.

Samfunn og politikk

Polen er en parlamentarisk republikk. Den lovgivende makten ligger hos parlamentet som er delt i to kamre. Den utøvende makten deles av regjeringen og presidenten. Presidenten er landets statsoverhode, men mesteparten av makten ligger hos regjeringen og statsministeren.  Den katolske kirke har en sterk stilling i landet.

Politikken domineres av to partier som utgikk fra Solidaritet; Lov og rettferdighetspartiet (PiS) og Borgerplattformen (PO). PiS er nasjonalistisk, EU-kritisk og verdikonservativt. PO er et liberalt og Europa-vennlig parti. Skillelinjene går ofte i verdispørsmål, som familiepolitikk, abort og synet på likekjønnet ekteskap. 

Etter at PiS fikk flertall ved valget i 2015, har myndighetene innført lover som begrenser pressefrihet og rettsikkerhet. Sårbare minoriteter, som kvinner og LHBT-personer, opplever økt politisk kontroll og diskriminering. Dette har fått store reaksjoner både nasjonalt og internasjonalt, og EU har truet med å frata Polen sin stemmerett i EU-saker.

I forkant av valget i 2019 dannet flere av de mer liberale partiene allianser, for å stille sterkere mot PiS. PiS fikk likevel størst oppslutning, men mistet flertallet i Senatet. Dette gjorde at partiets makt ble noe begrenset. Valgdeltakelsen i 2019 var for første gang siden 1989 på over 50 prosent.

Økonomi og handel

Tradisjonelt har Polen vært et jordbruksland. Landbruk er fortsatt viktig, selv om primærnæringen i dag er tjenester. Landet har også en godt utbygd tungindustri og kullproduksjon. Som følge av krigen i Ukraina har Polen stanset all import av kull og gass fra Russland. De importerer nå kull hovedsakelig fra USA og Kina, og gass fra Qatar og USA.

I etterkrigstiden hadde Polen planøkonomi, og staten eide industrien. Produksjonen av varer var lite effektiv, og det var varemangel, korrupsjon og ulovlig handel på svartebørsen. I årene etter den raske overgangen til markedsøkonomi falt produksjonen (BNP). Dette førte til stor arbeidsledighet, og den polske levestandarden var mye lavere enn i Vest-Europa.

Fra 1992 har økonomien vokst jevnt. I dag er arbeidsledigheten omtrent som i andre EU-land, men lønnsnivået er fremdeles lavere. Dette gjør at en del polakker arbeider i andre EU/EØS-land. Likevel er levestandarden i ferd med å ta igjen gjennomsnittet i EU, og økonomien har de siste årene vokst raskere enn EU-gjennomsnittet. Polens økonomi er nå den sjette største i EU.

Omtrent 300 selskaper i Polen har norske eierinteresser, og Polen har opprettholdt et nært politisk og økonomisk samarbeid med Norge i lang tid.