Mauritania

Geografi

Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Saharaørkenen, hvor det nesten aldri regner og hvor bare spredte buskvekster kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og kan oppleve ekstreme temperatursvingninger, fra 0 grader om natten til 50 varmegrader på dagtid. Lenger sør i landet ligger Sahelørkenen og Senegalelven, områder som er litt mer fruktbare enn den enorme ørkenen i nord. I vest har Mauritania en kyst mot Atlanterhavet der klimaet er mer temperert, men også der er det svært lite nedbør og lite befolkning.

Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen. Manglende kontroll over skoghogst fører til at jordsmonnet svekkes, og jorda blåser vekk. Dette har også ført til at flere dyrearter er utrydningstruet. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av lite nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.

Historie

I flere tusen år levde jegere og fiskere i området som i dag heter Mauritania. Rundt år 300 begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i det vestlige området, og fordrev den opprinnelige befolkningen. Arabere begynte å bosette seg i de nordlige delene av landet rundt år 700 og fordrev berberne og den afrikanske befolkningen sørover i landet. Rundt år tusen ble området dominert av det Ghanesiske imperiet, før de arabiske Almoravidi-krigerne beseiret det Ghanesiske imperiet og tok over makten i området. Da Almoraviddynastiet falt i år 1100 fikk araberne større innflytelse i landet.

I løpet av 1400- og 1500-tallet begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripen. Franske styrker begynte å ta kontroll over området fra midten av 1800-tallet og gjorde landet til en del av det franske Vest-Afrika. Mauritania var underlagt Frankrike fram til 1960.

Etter en mislykket krig i Vest-Sahara og et militærkupp i 1978 gikk landet inn i en periode med skiftende udemokratiske regjeringer. Først i 1991 ble flere partier tillatt og grunnloven reformert. Likevel er valgene fortsatt omstridte og det var statskupp både i 2005 og 2008.

Samfunn og politikk

Mauritania er en republikk med semipresidentstyre. Dette betyr at landet både har en direkte valgt president og en indirekte valgt statsminister som deler på den utøvende makten, men presidenten holder fortsatt det embete som har størst makt. Presidenten velges for fem år av gangen og kan kun sitte i to perioder. Statsministeren velges av presidenten. Den lovgivende forsamlingen var frem til 2017 delt i to, men presidenten avskaffet senatet. I 2019 ble tidligere utenriksminister Mohamed Oudl Ghazouani valgt til president.

Politikken i Mauritania inneholder en rekke partier, men istedenfor å være samlet av ideologiske årsaker er partiene i Mauritania samlet av etniske og religiøse årsaker. Det aller største og dominerende partiet er Unionen for republikken (UPR). Militæret har også en stor innflytelse i politikken. Det mauritanske samfunnet er splittet mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykket folkeslagene i sør, og i flere århundrer holdt dem som slaver. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringen forbød denne praksisen i 1981.

Mauritania er et lite utviklet land, med et dårlig utbygd helsesystem, lavt utdanningsnivå, lite tilgang på rent vann og sosiale tjenester. Flere internasjonale organisasjoner har også kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene og for diskriminering av kvinner, gjennom den islamske sharialoven. Mauritania er også utsatt for voldelige islamistiske grupper, brudd på politiske rettigheter, korrupsjon og sensur av medier og journalister.

Økonomi og handel

Mauritania er rikt på naturressurser, men likevel et svært fattig land. Utover 2000-tallet har Mauritanias økonomi gradvis vokst seg sterkere, takket være eksport av olje, gull, jernmalm og kopper, fiske og økonomiske reformer. Økonomien er likevel sårbar, fordi svingninger på verdensmarkedet påvirker inntekten for eksport. Mauritania er også i stor grad avhengig av bistand fra verdenssamfunnet. Flertallet av befolkningen er fortsatt svært fattige, og livnærer seg på enkelt jordbruk og dyrehold.

Militærkuppet i 2008 førte til at Det internasjonale pengefondet og flere andre internasjonale donorer, som EU, Verdensbanken, USA og Frankrike, kuttet pengestøtten til landet. På samme tid ble Mauritania rammet av den internasjonale finanskrisen og spesielt fiskeri-, gruve- og byggenæringen ble hardt rammet, noe som fikk alvorlige konsekvenser for økonomien i landet. Nå har økonomien stabilisert seg, og begynt å vokse igjen. Det internasjonale pengefondet og andre internasjonale donorer har gjenopptatt pengestøtten.

I 2018 var Mauritania med på å skrive under på African Continental Free Trade Area (AfCFTA) -avtalen for å styrke samarbeidet mellom afrikanske land og øke handel i Afrika.