Kina

Geografi

Kina strekker seg over enorme områder og har som følge at dette store variasjoner i klima og natur. Nordvest i landet er landskapet preget av store fjell og tørr ørken. I sørøst er det et kystlandskap med fruktbare sletter og regnskog innover i landet.

Mesteparten av Kina er preget av et kontinentalklima, men de sørlige og østlige delen av landet bærer preg av tropisk klima med mye regn. Kontinentets monsunvind har også stor innvirkning på Kinas klima, for om vinteren dominerer de polare vindene fra nord, mens om sommeren kommer de varme og tropiske vindene fra havet.

Kina har de største klimagassutslippene i verden, mye på grunn omfattende produksjon og forbruk av olje og kull. Industriutslippene har ført til mangel på rent drikkevann og helseproblemer blant innbyggere i flere områder. Avskoging og jorderosjon har bidratt til at Kina har mistet en femdel av landets dyrkbare områder siden 1949. I senere tid har de begynt å ta miljøutfordringene på alvor, og har som mål å stanse videre økningen av klimagassutslipp innen 2030.

Historie

Den kinesiske sivilisasjonen er mange tusen år gammel. I grove trekk kan vi dele Kinas historie inn i tre perioder: Den tidlige kinesiske sivilisasjonen før 221 fvt.; det keiserlige Kina fra 221 fvt. til 1911; og det republikanske Kina fra 1911 til i dag. Innad i de grovt inndelte periodene er det ulike dynastier (herskerfamilier) som har regjert. Den kinesiske sivilisasjonen var lenge blant verdens mest avanserte. Kina oppfant både kompasset, kruttet, papiret og trykkekunsten.

I 1644 tok Qing-dynastiet over makten i landet og hersket helt frem til 1911. Denne perioden var preget av sterk befolkningsvekst på grunn av innovasjon i teknologi og jordbruk, og en mer åpen utenrikspolitikk. I 1911 brøt det ut revolusjon, noe som resulterte i opprettelsen av Republikken Kina. Nasjonalistpartiet og kommunistpartiet kjempet om makten i det som etter andre verdenskrig ble en blodig borgerkrig. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant krigen og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Nasjonalistpartiets tilhengere forlot fastlandet og etablerte seg på den kinesiske øya Taiwan.

Mao styrte landet med jernhånd. Hans politikk var preget av en ekstrem ideologi og en hurtig industrialisering, noe som bidro til sultkatastrofe der rundt 20 millioner kinesere døde. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i hans kommunistiske ideologi (maoismen). Politikken som fulgte i tiårene etter Maos død har lagt til rette for enorm økonomisk vekst, og samtidig løftet millioner av kinesere ut av fattigdom.

Samfunn og politikk

Kina er en sosialistisk folkerepublikk. Kommunistpartiet har hatt makten siden 1949, og utfordres ikke av en reell opposisjon. Statens øverste organ, Folkekongressen, utnevner presidenten og statsministeren. Resten av året fungerer kongressens utøvende komité som lovgivende forsamling, under Kommunistpartiets kontroll. Kinas president, Xi Jinping, fikk makten i 2013 og regnes for å være den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong.

Tidligere ble det ført en ettbarnspolitikk for å begrense befolkningsveksten. Det har ført til færre barn, noe som har gjort utfordringer med en aldrende befolkning enda mer krevende. Kinesiske myndigheter driver streng kontroll over befolkningen, og kritiseres for brudd på menneskerettighetene. I dag diskrimineres minoritetsgrupper, blant annet uigurer og andre muslimske minoriteter. Media og internett kontrolleres. Korrupsjon ansees for å være et omfattende problem, og årlig dømmes hundrevis av mennesker til døden for økonomiske forbrytelser.

Kina er permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, og landet spiller stadig en viktigere rolle internasjonalt. I nærområdene ønsker Kina å fremme stabilitet, samarbeid og gode handelsforbindelser. Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter.

Økonomi og handel

Siden 1970 har Kina beveget seg fra en sentralstyrt planøkonomi til en mer markedsstyrt økonomi av stor internasjonal betydning. Kina har erfart en enorm økonomisk vekst siden slutten av 70-tallet, noe som har gjort landet til en av verdens største økonomier. Utviklingen har også skapt store forskjeller mellom fattige og rike, og mellom by og land. Selv om det har blitt gjennomført en del reformer styrer fremdeles staten mye av økonomien. Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk.

Kina er rikt på naturressurser som kull, olje og jernmalm. Landet driver en omfattende handel med andre land og eksporterer varer som tekstiler, elektroniske produkter, olje, biler og våpen. Landets viktigste handelspartnere er EU, USA og Japan. De siste årene har handelsforholdet mellom USA og Kina vært svært anstrengt, og landene har innført ekstra toll på hverandres varer.

Kina trenger en rekke ressurser til landets enorme produksjon. Kina har utvidet sine handelsforbindelser, som er viktig både for landets import og eksport. De kinesiske investeringene i utlandet har økt betydelig de senere årene.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Kina er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Kina er en voksende stormakt og blir av flere, spesielt i USA, ansett som en utfordrer til USAs dominerende posisjon i verdenspolitikken. USA ønsker derfor å begrense Kinas makt og innflytelse internasjonalt.

Kina inngår politiske og økonomiske samarbeid med flere og flere land. Kina understreker ofte i sine uttalelser at de ønsker en verden hvor alle land behandler hverandre som likeverdige og respekterer hverandres suverenitet, noe som kan tolkes som et stikk mot USA.

Alle uenigheter til tross så er Kina og USA knyttet svært tett sammen gjennom handel. Begge land produserer varer den andre er avhengig av. Dette skaper et forhold preget av en krevende balansegang mellom tett samarbeid og urolig skepsis.  

Kina utgjør, sammen med Russland, en motvekt til den USA-dominerte vestlige verdensordenen. Kina mener at den nasjonale suvereniteten står sterkt, og er som regel negative til at FN, USA eller andre, skal legge seg opp i lands interne anliggender.

Kina har utstrakt handel med Storbritannia og Frankrike. Storbritannia og Frankrike er nære alliansepartnere med USA, og stiller seg derfor ofte på USAs side om det er uenighet med Kina. De kritiserer også kineserne for sine menneskerettighetsbrudd, noe Kina misliker.

Når det kommer til landene i Afrika, ønsker Kina å samarbeide med alle. Kina er den viktigste handelspartneren for mange, og er det landet som eksporterer mest til det afrikanske kontinentet.

Kina er opptatt av økonomisk vekst og utvikling i hjemlandet, og er blitt kjent for å drive økonomisk diplomati. De etablerer relasjoner med andre land hvor Kina stiller med lån og investeringer, mot at de får tilgang på naturressurser.

Tips

Den humanitære situasjonen

Det er viktig for Kina å hindre oppblomstring av konflikter, inkludert i Afrika, fordi det er noe som ødelegger for handel. Kina er tydelig på at det internasjonale samfunnet må bidra til å skape fred og stabilitet i Sudan. Dere støtter kravet om umiddelbar våpenhvile, og at alle parter i konflikten må gi tilgang for nødhjelp og humanitære aktører.

Fredsforhandlinger og militær inngripen

Dere presiserer at det ikke finnes en militær løsning på konflikten, og at konflikten må løses gjennom forhandlinger. Kina er samtidig kritisk til for mye ytre innblanding i Sudan. Kina hevder årsakene til konflikten skyldes nettopp at andre land, primært vestlige land, har presset Sudan til å innføre demokrati. Om Kina faktisk mener dette, eller om det kun er en måte å kritisere USA og demokrati på, er uklart. Men Kina etterlyser uansett internasjonal respekt for Sudans suverenitet.

Kina er skeptisk til å opprette en fredsbevarende FN-styrke som skal blande seg inn i den pågående krigen i Sudan. Dere kan være positive til å opprette en FN-styrke som en del av en fredsavtale mellom partene, men da må en våpenhvile være på plass først.

Håndhevelse av våpenembargo

Russland kan bli beskyldt for å være involvert i våpenhandel til Sudan. På den ene siden er Kina prinsipielt imot at andre land gir støtte til lokale opprørsgrupper som bidrar til mer krig og uro, og støtter offisielt våpenembargoen som Sikkerhetsrådet har vedtatt. På den andre siden er Russland en strategisk viktig partner for Kina, som Kina helst vil unngå å kritisere for mye i Sikkerhetsrådet. Kina er derfor skeptisk til å håndheve våpenembargoen ved å sanksjonere land som selger våpen til Sudan. Kina er også skeptisk til å stemple RSF som en terrorgruppe, slik Sudan (representert av Burhan) har etterlyst.

Straffeforfølgelse

Kina er ikke medlem i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og ønsker ikke å styrke domstolens legitimitet. De er både bekymret for at ICC plutselig kan vende seg mot dem selv, men også mot sine allierte. (Putin har allerede en arrestordre mot seg). Kina er derfor skeptisk til å trekke inn ICC for å straffeforfølge ledere i Sudan som begår krigsforbrytelser.

Valg og styresett

Når det gjelder tidspunkt for å gjennomføre et demokratisk valg i Sudan, er Kinas holdning at dette er noe Sudan må få bestemme selv. Både når det skal avholdes, og på hvilken måte det gjennomføres. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.